Sjeldent funn av hunnbjørn med fem unger i Karasjok

bjørn_karasjok

Hunnbjørnen FI57 undersøker luktstoffet i en hårfelle i Karasjok i 2013. (Foto: NIBIO arkiv, Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen).

DNA-funn fra bjørnehår i hårfeller kan tyde på at en bjørnebinne med fem unger har vært på farten i Karasjok kommune. - Dette er svært uvanlig, forteller forsker Paul E. Aspholm i NIBIO.

Brunbjørnen har et promiskuøst paringssystem. Det betyr at en hannbjørn kan pare seg med flere binner, men en binne kan også pare seg med flere hanner. Paringene foregår vanligvis i mai-juni. I denne perioden er hannbjørnene svært aktive og de har vanligvis god oversikt over binnene i sitt område. Er bjørnebestanden tett, vil imidlertid flere hannbjørner kunne konkurrere om ei binne. Da kan det noen ganger gå hardt for seg. Utenfor parringstida prøver hannene og hunnene stort sett å unngå hverandre.

- Voksne hannbjørner kan faktisk ta livet av bjørnunger de ikke selv er far til, forteller Aspholm. For binnene kan det derfor være lurt å pare seg med alle hannene i området. På den måten bruker hun farskapene til å beskytte ungene sine.

Selv om paringen skjer om sommeren, stopper fosterutviklingen opp fram til binna går i hi om høsten. Ungene fødes i løpet av vinterdvalen, omtrent ved nyttår. Etter å ha forlatt hiet følger de mora hele det første leveåret, og oftest gjennom året etterpå også.

 

Økende bjørneaktivitet i Karasjok

De siste årene har lokalbefolkningen i Karasjok, Norges nest største kommune, meldt om et økende antall bjørneobservasjoner. Samtidig har tapene av husdyr økt. Derfor er det ikke alle som føler seg trygge når de beveger seg ut i villmarka.

- Veksten i antall observasjoner kan enten skyldes at bjørnen er blitt mer nærgående eller at det har blitt flere bjørner i området, forteller Aspholm. I tillegg kan midlertidige atferdsendringer eller variasjoner i næringstilgang påvirke hvor ofte bjørnene beveger seg nær bebyggelse og folk. Det hender også at binner med årsunger kan trekke inn til bebyggelse i brunsttiden for å beskytte ungene mot hannene. 

Aspholm understreker imidlertid at det ikke er farlig å bevege seg i villmarka, selv om det kan finnes bjørn i området.

Som et av flere konfliktdempende tiltak har NIBIO tatt i bruk DNA-overvåking for å få mer kunnskap om brunbjørnbestanden i Karasjok-området. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

karasjok_bjørn_kart.png
Til venstre: Oversikt over hvilke ruter som hadde påviste bjørneindivider i løpet av hårfelleprosjektet i Karasjok 2019. Til høyre: Oversikt over bjørneinidvider påvist i Karasjok i 2019 gjennom nasjonal overvåkning av brunbjørn. Hannbjørner i blå skrift og hunnbjørner med rød skrift, tall i parantes viser hvor mange prøver fra angitt individ som er funnet når det er mer enn ett funn, anmerkning med stjerne viser at bjørnen er funnet i et område som er utenfor dette kartbildet.

 

Brukte hårfeller til å samle inn DNA

Både i 2009 og i 2013 ble det gjort forsøk med hårfeller i Karasjok kommune. Sommeren 2019 ble det satt ut 16 hårfeller innenfor et område på 400 km2.

- Sør for Karasjok sentrum, i området mellom elvene Karasjohka og Anárjohka, etablerte vi et nettverk av ruter på 5 x 5 km, forteller Aspholm. I hver av de 16 rutene plasserte vi en hårfelle og etter en måned ble hver felle flyttet til en annen lokalitet i samme rute. Til sammen sto fellene ute i to måneder.

- Totalt ble det samlet inn 72 hårprøver med DNA fra til sammen ni ulike bjørner, forteller laboratorieleder Ida Fløystad ved NIBIO Svanhovd. Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra sju hannbjørner og to hunnbjørner. Åtte av bjørnene var tidligere registrert i området, men den ene hunnbjørnen var ny og ukjent.

- De påviste bjørnene kan se ut til å være lokale bjørner med hjemmeområde i Karasjok, fortsetter Fløystad. Hele sju av de ni bjørnene er ikke tidligere registrert utenfor Karasjok kommune.

Bilde2_Alexander Kopatz.jpg
Ida Fløystad analyserer DNA fra brunbjørn. Foto: Alexander Kopatz.

Familieanalyse ga spennende resultater

En utvidet DNA-analyse, såkalt familieanalyse, viste at sju av de påviste brunbjørnene var nært beslektet. Forskerne antar at hunnbjørnen FI57 kan være mor til fem hannbjørner med to ulike fedre.

- Dette kan være forenelig med de uvanlige observasjonene av binne med fem unger fra 2018 og 2019, forklarer Paul Eric Aspholm. Etter observasjonen i 2018 ble det samlet ekskrementprøver fra en liggegrop i området der bjørnene var observert. Analysen av DNA fra disse prøvene viste at det trolig var snakk om de samme seks bjørnene som dukket opp i hårfelleprosjektet året etter.

- Et bjørnekull består vanligvis av en til fire unger. Det er uvisst om de fem ungene stammer fra samme år eller fra forskjellige år, men det er svært uvanlig at unger fra to forskjellige kull går sammen.

Dette bekreftes av Jon Swenson, professor emeritus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU):

- I dette tilfellet er det mest sannsynlig at det er fem unger i samme kull. Fem unger i samme kull er imidlertid svært sjelden hos brunbjørn, og dette er tidligere kun påvist sikkert en sjelden gang - i Karelia i Russland. Delt farskap er vanlig hos en fjerdedel av kullene som har fire unger.

Resultatene fra årets hårfelleprosjekt viser uansett at de fleste av de påviste bjørnene er beslektet, at det forekommer innvandring av bjørner fra Finland og at det forekommer yngling i Karasjok-området.

 

Flere av bjørnene er gamle kjente

Hunnbjørnen FI57 er registrert over 30 ganger siden hun første gang ble påvist i 2005. Hun er imidlertid ikke registrert utenfor Karasjok kommune.

Hannbjørnene ser ut til å bevege seg over større områder. En av hannbjørnene, FI145, ble første gang påvist i Pasvikdalen i Sør-Varanger i 2012 og 2013, så i Nesseby i 2014 og siden i Karasjok i 2015, 2016, 2017 og 2019.

De to fedrene har begge en fortid i Finland. Hannbjørnen FI130/LL32 er mulig far til fire av de fem bjørnungene. Han ble første gang påvist i Lemmenjoki nasjonalpark i Finland i 2009. Siden den gang har han imidlertid blitt registrert i Karasjok både i 2011, 2012, 2013, 2016 og 2019.

Også den andre hannbjørnen, LL31, ble påvist i Lemmenjoki i 2009. Han er mulig far til den siste av de fem bjørnungene som ble påvist i Karasjok i 2019.

KONTAKTPERSON
15.jpg
Hårfeller Nasjonal overvåkning
Slik virker hårfellene

Hårfellene blir laget av piggtråd som blir strukket stramt mellom trærne, omtrent 40 cm over bakken, i et kvadratisk område på omtrent 5 x 5 m (25-30m2). Tanken er at bjørnene skal etterlate seg hår på piggtråden når de krabber under eller over gjerdet.

Midt i det inngjerdete området (hårfellen) blir det laget til en liten haug av torv, mose og tømmerstokker. Haugen blir påført et sterkt luktende lokkemiddel laget av fermentert fiskeavfall blandet med oksygenert blod fra storfe. Disse to komponentene får utvikle seg i flere måneder før de blir silt til en tynn væske og blandet. Blandingen brukes altså ikke som åte, men kun som duftlokkemiddel.

hårfelle.png
Slik virker en hårfelle for innsamling av DNA fra brunbjørn. Illustrasjon: Leif Ollia.
IMG_1122_cropped.jpg
Hårfelle med en anordnet plass for luktstoffet i midten. Foto: NIBIO.
IMG_1125_cropped.jpg
Påføring av luktstoff. Foto: NIBIO.
03 Field work and hairtrapping - Alexander Kopatz.jpg
Bruk av hårfeller har vist seg å være en effektiv metode for innsamling av DNA fra brunbjørn. Foto: Alexander Kopatz.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

DNA-overvåkning av brunbjørn i et 400 km2 stort område nær Karasjok i Finnmark ble utført med hårfeller med luktstoff i 2 måneder fra juni til august i 2019. Vi brukte et 5 x 5 km rutesystem med 16 ruter med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter en måned til en annen lokalitet i samme rute. Det ble samlet inn 72 hårprøver fra hårfellene, og DNA-analysen i laboratoriet på Svanhovd viste at 54 av hårprøvene var positive (75 %) for brunbjørn. Av disse prøvene var det 45 prøver med en fullstendig identifiserende DNA-profil som viste totalt 9 ulike bjørner (0,23 bjørn/10 km2). Kjønnsfordelingen blant de 9 bjørneindividene viste 7 hannbjørner og 2 hunnbjørner. Av disse 9 bjørnene var 8 bjørner tidligere påvist, og en av de to hunnbjørnene var ny. Utvidet DNA-analyse med flere genetiske markører viste at 7 av bjørnene er nært beslektet, og der hunnbjørnen FI57 (påvist første gang i 2005) kan være mor til 5 hannbjørner med to ulike fedre. Bjørnene påvist i dette hårfelleprosjektet kan være viktig informasjon for lokalsammfunnet i Karasjok, da 7 av disse 9 bjørnene ikke ble påvist samme år igjennom det nasjonale vervåkningsprosjektet for brunbjørn i Norge.

Til dokument

Sammendrag

Siden 2005 har populasjonen av grenseoverskridene brunbjørn (Ursus arctos) i Trilateral Park Pasvik-Inari-Pechenga (Norge-Finland-Russland) blitt overvåket ved å bruke genetiske analyser av hår og ekskrement-prøver samlet inn opportunistisk i felt. En mer systematiske metode med hårfeller hvert fjerde år ble i 2007 startet opp for å samle inn bjørnehår til genetisk analyse. Metoden består i å sette ut 56 hårfeller med luktstoff i Norge, Finland og Russland i et 5 x 5 km2 rutenett (totalt ca. 1400 km2). Dette prosjektet ble gjentatt i 2011, 2015 og nå i sesongen 2019 med 58 ruter og ved bruk av samme metode som i 2007. I 2019 sesongen ble det samlet inn 182 prøver, der 66 av disse var fra Finland, 59 fra Norge og 57 fra Russland. For 144 (79,1 %) av de 182 hårprøvene var det positivt resultat i den bjørne-spesifikke analysen, og en komplett DNA profil kunne bestemmes for 136 av de positive prøvene. Det ble totalt påvist 47 forskjellige bjørner (25 hunner og 22 hanner). Av disse 47 individene var 24 påvist i tidligere år, mens 23 var til nå ukjente bjørner. Totalt ble det påvist 20 bjørner i Finland, 14 bjørner i Norge og 16 bjørner i Russland...

Til dokument

Sammendrag

There is limited knowledge on the brown bear (Ursus arctos) populations in the neighboring national parks Lemmenjoki in Finland and Øvre Anárjohka in Norway. Lemmenjoki is the largest National Park in Finland with its 2850 km2, while Øvre Anárjohka National Park is about 1390 km2. Studies of the bear population within this area are complicated by the fact that the area is one of the largest roadless and remote areas in Northern Europe. In this study we have applied the hair trap technique to monitor the brown bear populations of Øvre Anárjohka and Lemmenjoki during July and August of 2009.The study was limited to 850 km2 (34 hair traps in a 5 x 5 km grid, 20 % of the total area of the National Parks). The result was a total of 33 hair samples collected in the study period of 8 weeks (4 renewals of scent lure), which is on average 0.5 hair samples per trap/month. DNA from bears was detected in 28 of the samples (85%). We were able to analyze a complete genetic profile for 23 samples. Nine samples from the terrain were also included in the study, and in total we have identified 6 different bears within the study area. The average brown bear density for the study area was found to be 0.07 bears/10 km2, which is 3 times lower than in the neighboring population in Pasvik-Inari-Pechenga. The three bears identified at the Norwegian side of the border (two females and one male) had been previously detected in Øvre Anárjohka in Norway during 2005-2008, while the three males that were solely on the Finnish side had not been registered before. Comparison with previous monitoring data in Norway confirm that Øvre Anárjohka in Norway might be a low-density reproduction site for brown bears, while the study area in Lemmenjoki in Finland is sparsely populated by a few males. We recommend that a larger study should be performed in the area.