Den norske brunbjørnen var aldri død

Hodeskalle2 Atna_cropped.jpg

Hodeskaller av bjørn fra Atnosen i Storelvdal kommune, Hedmark. Bjørnene ble skutt av bjørnejegeren Niels Atnosen. Foto: Finn Audun Grøndahl.

På 1970-tallet var brunbjørnen så godt som utryddet her i landet, i hvert fall i Sør-Norge. Nå er arten tilbake, men i hvilken grad lever det genetiske materialet videre? Er dagens norske bjørner i slekt med de som fantes her i gamle dager?

Da den siste kjente binna i det sentrale Sør-Norge ble skutt i Vassfaret i 1956, var man redd for at et verdifullt genmateriale hadde gått tapt. Nyere undersøkelser på brunbjørnenes Y-kromosomer viser imidlertid at den «utdødde» norske bjørnen lever videre i den skandinaviske bjørnestammen i dag.

 

Brunbjørnen nesten utryddet

Rundt 1850 var brunbjørnen fortsatt vanlig over store deler av Den skandinaviske halvøya. Bestanden ble anslått til drøyt 4 700 individer. De neste åtti årene avtok bestanden raskt til et svært lavt nivå omkring 1930. Dette skyldes blant annet en økende befolkning, økt skuddpremie og mer effektive våpen. Brunbjørnen forsvant fra stadig nye områder, både i Norge og Sverige. En siste helnorsk bjørnestamme overlevde i Vassfaret, i grenseområdet mellom Oppland og Buskerud, men ved inngangen til 1980-tallet ble også denne erklært utryddet. Dermed fantes det ikke lenger reproduserende brunbjørn i Sør-Norge. 

På svensk side overlevde imidlertid et lite antall brunbjørn, bl.a. i Härjedalen.

21bjørne-skudt.jpg
Bjørneskaller på stabbursveggen. Movika, Krødsherad. Foto: Finn Audun Grøndahl.

Studier av historiske prøver

- Historiske prøver fra bjørn skutt i Norge i perioden 1780-1956 har gitt oss ny kunnskap om dagens bjørnestamme, forteller forskningssjef Hans Geir Eiken i NIBIO. 

NIBIO har i samarbeid med konservator Finn Audun Grøndahl ved Randsfjordmuseene gjennomført genetiske analyser av biologisk materiale fra 130 skutte brunbjørner i Sør-Norge fra denne perioden; gamle bjørneskinn, spekede skinker og hodeskaller med bevarte tenner og inntørkede bløtvevsrester. Prøvene er hentet både fra museer og private samlinger. 

- Vi ble overrasket over hvor mye materiale som fantes i privat eie, forteller Grøndahl. Fra gamle loft og stabbur har vi fått tilgang til både spekeskinker, kranier og sledefeller av bjørneskinn. Slikt materiale har stor verdi både i kulturhistorisk og naturhistorisk perspektiv. Derfor er det viktig at så mye som mulig blir bevart for ettertiden. For å gjennomføre DNA-analyser er det kun behov for ytterst små prøver; en liten bit fra et skjelett eller en liten flik med hår (under en kvadratcentimeter) fra kanten av et skinn. 

Med utgangspunkt i de historiske prøvene har forskerne studert hannenes Y-kromosom. Resultatet viser at gener fra den utdødde sørnorske brunbjørnen lever videre i den skandinaviske bjørnestammen i dag. Den norske brunbjørnen er altså ikke død, selv om mye genetisk variasjon er tapt. 

- Det er i dag kun fire hannlinjer (Y-linjer) igjen i Skandinavia etter nesten-utryddelsen på 1900-tallet, forteller Eiken. To av disse fire finnes i det historiske materialet fra Sør-Norge. Den genetiske variasjonen er overraskende liten. Dette er gode nyheter for det norske genmaterialet, men dårlig nytt for den genetiske variasjonen i bjørnestammen. Dette kan igjen påvirke bjørnebestandens levedyktighet i fremtiden.

historiskbjorn_cropped.jpg
Konservator Finn Audun Grøndahl med bjørneskalle fra Vassfaret. Foto: Randsfjordmuseet.

Større genetisk variasjon i nord og øst

Den nordlige bjørnebestanden i Finnmark, Lappland og Nordvest-Russland er annerledes. Her er den genetiske Y-variasjonen rundt ti ganger større. Når vi vet at hannbjørner kan vandre over lange avstander: Hvorfor har ikke da variasjonen i nord og øst også påvirket den genetiske sammensetningen av den sør-skandinaviske bjørnestammen? 

- Vi har tidligere vist hvordan vekst, innvandring og geografisk ekspansjon har påvirket den finske bjørnebestanden, forteller Eiken. I Finland skjedde de genetiske endringene svært raskt; i løpet av kun halvannen generasjon. Det er derfor overraskende at vi ikke har sett det samme i Sør-Skandinavia. Det er nå mer enn fire bjørnegenerasjoner siden brunbjørnen nesten ble utryddet her. Likevel har vi fortsatt bare fire hannlinjer.

bjørner_kopatz_cropped.jpg
I Skandinavia reproduserer nordlige og sørlige brunbjørner i liten grad med hverandre. Foto: Alexander Kopatz.

Liten utveksling mellom bjørner i nord og sør

Det er åpenbart svært liten kontakt mellom bjørnebestanden i Sør-Skandinavia og brunbjørnene i Russland og det nordlige Fennoskandia. Andre forskere har vist at vandringer og parringer utenfra kan hindres dersom det er høy tetthet i bestanden, slik tilfellet er i Sverige. Slike sosiale hindringer kan stoppe hannbjørner fra Russland og Finland fra å overføre genene sine til Sverige. I tillegg kan det være andre hindringer som fysiske barriere, befolkede områder og ulovlig jakt som kan virke negativt på genetisk utveksling mellom bjørnestammene. 

Uansett årsak viser forskningen på Y-kromosomene til de skandinaviske brunbjørnene at disse hindringene for genetisk utveksling fortsatt er der i dag. Det vil være veldig spennende å forske videre på disse mekanismene. Trolig vil det gi oss enda mer kunnskap om hvordan vi bør forvalte våre store rovdyr i fremtiden.

 

IMG_3090-4.jpg
De genetiske undersøkelsene er utført ved ved NIBIOs laboratorium på Svanhovd i Pasvikdalen under ledelse av forskerne Hans Geir Eiken og  Snorre Hagen. PhD Julia Schregel analyserer DNA i historiske prøver fra  brunbjørn. Foto: Alexander Kopatz.

 

KONTAKTPERSON
Y-kromosom

De fleste pattedyrarter har to kjønnskromosomer: Y-kromosomet og X-kromosomet. Kjønnet bestemmes av et bestemt gen på Y-kromosomet. 

Hanner har ett X- og ett Y-kromosom, mens hunner har to X-kromosomer. Sønner arver ett X-kromosom fra sin mor og Y-kromosomet fra faren. Døtre arver et X-kromosom fra hver av foreldrene. 

Y-kromosomet går med andre ord i arv fra far til sønn og kan dermed føres tilbake til en felles stamfar.

bjørneskinker_img_1088.jpg.jpeg
Bjørneskinker fra Vassfaret. Foto: Finn Audun Grøndahl.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.