Hopp til hovedinnholdet

Plantevernmiddelrester i organisk gjødsel

erfl-20240430-133225 (2)

Prøve av et organisk gjødselprodukt som har vært med i testen. Foto: Erling Fløistad

På oppdrag for Mattilsynet har NIBIO gjennomført analyser av plantevernmiddelrester i organiske gjødselvarer. Nå er rapporten klar.

I 2023 fikk NIBIO i oppdrag å analysere prøver av 60 organiske gjødselvarer på markedet i Norge. Bakgrunnen for dette var tidligere funn av problematiske rester av visse ugrasmidler i plantenæring godkjent for økologisk dyrking.

– Det ble gjort funn i 48 % av de norske gjødselvareprøvene og 64 % av de importerte prøvene, forteller forsker Marit Almvik som har hatt ansvaret for rapporten.

– Det ble gjort funn i 79 % av de pelleterte organiske gjødselvarene og 75 % av de flytende gjødselvarene Derimot ble det bare gjort funn i 17 % av prøvene av dyrkingsmedium/kompost. Det var altså flest funn i pelleterte produkter, og færrest funn i dyrkingsmedium/kompost.

 

Klopyralid – det brysomme stoffet

Restnivåene av ugrasmidlet klopyralid i flytende organiske gjødselvarer på det norske markedet var mye lavere i 2023, sammenlignet med funn i 2021. Dette tyder på et målrettet arbeid hos gjødselvarenæringen for å redusere risikoen for rester av klopyralid i produktene. Aminopyralid ble ikke påvist. Det var ingen funn av pyralider i prøver av dyrkingsmedium/kompost. Derimot var det mange funn av klopyralid i pelleterte organiske gjødselvarer i 2023.

I denne kartleggingen er risiko for skade på planter først og fremst knyttet til de pelleterte produktene med et innhold over 50 µg/kg, hvis brukt i dyrking av planter som er svært sensitive for klopyralid (f.eks.  tomat, erter, salat, bønner, kløver, linser, erter og solsikke). Funn på 50-79 µg/kg ble gjort i tre pelleterte gjødselvarer basert på husdyrgjødsel, i to prøver pelletert gjødselvare basert på frass (larveavføring) og i èn flytende gjødselvare basert på sukkerbeteekstrakt. Dette er første gang klopyralid er påvist i frass.

Tørka hønegjødsel. Foto: Erling Fløistad
Ulike typer organisk gjødsel testet for rester av plantevernmidler.  Foto: Erling Fløistad


Hvorvidt jorda tilføres nivåer av klopyralid som er skadelig for planter, avhenger av dosen som brukes slik angitt på produktets etikett. For eksempel inneholdt ett av frassproduktene markedsført for bruk i grønnsaker 69,7 µg klopyralid/kg, men ved anbefalt bruksmengde vil innholdet av klopyralid i jorda være lavere enn sensitive grønnsaksveksters toleransegrense på 1 µg/kg. Mer skadelig kan rester av klopyralid være i vekstmedium/kompost, som ved bruk ikke fortynnes i like stor grad som pelleterte produkter. Det ble imidlertid ikke påvist klopyralid i prøvene av vekstmedium/jord i 2023.

I produksjonen av gjødselvarer som er tenkt brukt i klopyralidsensitive planter bør en unngå å bruke plantematerialer behandlet med klopyralid som råvare. Man bør også forsikre seg om at det ikke er brukt klopyralidbehandlet fôr/substrat til husdyr/insekter, alternativt kontrollere at husdyrgjødselen er fri for klopyralid.

EU-kommisjonen innfører nå et nytt krav til merking av gjødselvarer som inneholder prosessert husdyrgjødsel. Dette skal gjøre både produsent og forbruker oppmerksom på problemstillingen.

 

Generelt lave konsentrasjoner av andre typer plantevernmidler

De påviste konsentrasjonene av andre typer plantevernmidler i gjødselvarene var lave, og er sammenlignbare med konsentrasjonene som påvises i plantevernmiddelbehandlet jordbruksjord i Norge ved starten eller slutten av sesongen. Ved bruk blandes gjødselvarene inn i jorda og plantevernmiddelrestene blir ytterligere fortynnet. Det var flest funn av soppmidler.

 

Potensielle problemer

For yrkesutøvere som bruker organiske gjødselvarer kan imidlertid påviste plantevernmiddelrester føre til problemer. Dersom gjødselen inneholder plantevernmidler som ikke er godkjent brukt i kulturer som skal bli til mat, kan funn av plantevernmiddelrester i maten føre til anklage om feil bruk. I økologisk produksjon er problemet det samme, om omsatte matvarer får påvist rester av plantevernmidler som ikke er tillatt i produksjonen. 

 

Mangler i regelverket

Gjødselvareforskriften angir ikke grenseverdier for plantevernmiddelrester i organiske gjødselvarer.  Det er problematisk at den som produserer eller omsetter produkter i henhold til gjødselvareforskriften er forpliktet til å (sitat) «begrense og forebygge at produktet inneholder […] plantevernmidler eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk», uten at man vet hva som er skadelige mengder. Basert på funnene i prøvene fra 2023 anbefaler NIBIO et søkespekter på minimum 39 plantevernmidler, metabolitter/nedbrytingsprodukter av plantevernmidler og noen plantetoksiner.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Abstract

Rapporten presenterer resultatene fra et Overvåking- og kartleggingsprogram for rester av plantevernmidler i organiske gjødselvarer i 2023, på oppdrag for Mattilsynet. Det ble samlet inn og analysert 60 prøver organiske gjødselvarer, hovedsakelig basert på husdyrgjødsel, kjøkken- og matavfall, hage- og parkavfall, halm og kompost. Det var flest funn i pelleterte produkter, mens dyrkingsmedium/kompost inneholdt minst rester av plantevernmidler. Totalt 32 ulike plantevernmidler og metabolitter av plantevernmidler ble påvist i ulike typer organiske gjødselvarer. Funnkonsentrasjonene var generelt lave (3- 660 μg/kg). Kun 7 plantevernmidler ble påvist i konsentrasjoner over 100 μg/kg. Foruten ugrasmiddelet clopyralid, som var det hyppigst påviste stoffet (19 av 60 prøver), ble plantevekstregulatoren /stråforkorteren chlormequat påvist i 12 av 60 prøver, mens soppmiddelet fluopyram ble påvist i 8 av 60 prøver. Soppmidlene imazalil og pyrimethanil ble påvist i 8 av 60 prøver. For yrkesutøvere som bruker organiske gjødselvarer kan det være problematisk dersom det blir gjort funn av plantevernmidler i matvaren som ikke er godkjent brukt i kulturen eller dersom det blir gjort funn i økologiske produkter. Gitt de lave konsentrasjonene som er påvist i denne kartleggingen, så vil nivået i vegetabilske matvarer etter bruk av disse gjødselvarene sannsynligvis være under tillatte grenseverdier (MRL). Opptaksstudier i matplanter og modellberegninger ville gitt større sikkerhet i konklusjonen. Anbefalingen er å utvikle mer kunnskap og modeller for beregning av opptak av ulike typer plantevernmidler i matplanter som grunnlag for å sette grenseverdier og kunne gjøre en helhetlig risikovurdering.