Omsetningskrav for resirkulert fosfor kan påvirke landbruket betydelig

Som et ledd i arbeidet med regjeringens strategi for sirkulærøkonomi og nytt gjødselregelverk, har NIBIO utredet muligheter og utfordringer knyttet til et eventuelt omsetningskrav for resirkulert fosfor. Et slikt krav innebærer at en viss andel av omsetningen av fosfor hos gjødselforhandlerne skal være fosfor fra husdyrgjødsel, fiskeslam, fiskeensilasje, matavfall, avløpsslam, eller andre avfallskilder.

– Tanken bak et omsetningskrav er å lage et virkemiddel for å avlaste overskuddet av organiske fosforkilder i enkelte regioner, forklarer Valborg Kvakkestad, forsker ved NIBIO.

– Med det nye forslaget til gjødselregelverk, som setter en grense for hvor mye fosfor som kan spres på jordet, vil det nemlig bli stadig vanskeligere å håndtere overskudd av husdyrgjødsel i områder med fosforoverskudd. Dette gjelder også for organisk avfall fra fiskeoppdrett, matavfall og avløpsvann lokalt.

Under utredningen har forskerne funnet at et eventuelt krav om en minimumsandel gjødsel med resirkulert fosfor kan bidra til å avlaste fosforoverskudd gitt visse forutsetninger.

– Samtidig vil et slikt krav by på en del utfordringer. Blant annet kan det gi økte kostnader for aktører som ikke bidrar til overskuddsproblemet, forteller Kvakkestad.

Kan koste gjødselforhandlere

Sammenliknet med eksisterende omsetningskrav for biodrivstoff, er gjennomførbarheten av et omsetningskrav for resirkulert fosfor mer usikker. Mens biodrivstoff enkelt kan blandes med fossilt drivstoff, er innblanding av resirkulert fosfor i mineralgjødsel teknisk utfordrende og kostbart. Salget av gjødselprodukter med resirkulert fosfor må derfor skje parallelt med dagens mineralgjødselprodukter.

Forhandlerne er avhengige av at bøndene selv velger å kjøpe gjødsel med resirkulert fosfor, som for det meste er organiske gjødselvarer. Muligheten deres til å påvirke bøndenes valg er begrenset til prissetting og reklame.

– Gjødselprodukter med resirkulert fosfor er ofte dyrere å produsere og har høyere innkjøpspris. For å oppfylle omsetningskravet vil forhandlerne trolig måtte selge gjødselprodukter med resirkulert fosfor med tap og øke prisen på mineralgjødsel, sier Kvakkestad.

En annen utfordring er at et omsetningskrav kan innfris med økt import av gjødselprodukter med resirkulert fosfor.

– Dette vil i så fall undergrave hensikten med kravet, sier Kvakkestad.

Omsetningskrav kan øke gjødselkostnadene til gårdbrukere uten fosforoverskudd  

Innføringen av et omsetningskrav vil ha ulike konsekvenser for forskjellige aktører i verdikjeden. De som har overskudd av biologisk nedbrytbart avfall, som husdyrprodusenter med gjødseloverskudd og fiskeoppdrettere, vil ha lettere for å avsette sitt avfall. Samtidig kan bønder som ikke bidrar til overskuddet oppleve høyere kostnader for gjødsel.

– Et omsetningskrav innebærer at gjødselforhandlere i større grad vil etterspørre gjødselprodukter med resirkulert fosfor. Kostnadene med å kvitte seg med overskuddsfosfor blir derfor lavere, forklarer Kvakkestad.

– Gårdbrukere som ikke bidrar til overskuddsproblemet vil imidlertid få høyere kostnader fordi gjødselkostnaden øker. Paradokset er at med et omsetningskrav, må distriktsjordbruket, spredte gårdsbruk, og produsenter med ensidig kornproduksjon, være med å betale for konsekvensene av sentraliseringen av husdyrproduksjonen som har foregått i visse områder.

Forskeren peker på at det nye forslaget til gjødselregelverk ikke inneholder krav til hvor mye areal som må være lokalt tilgjengelig per husdyr.

– Uten en slik regel kan et krav om salg av gjødsel med resirkulert fosfor føre til mer intensiv husdyrproduksjon, fordi kostnadene med å bli kvitt overskuddsgjødsel blir lavere, sier Kvakkestad.

– Dette vil også bidra til å løsrive husdyrproduksjonen fra arealressursene på gården.  

Konsekvenser av å ikke innføre et omsetningskrav

Ved innføring av det nye gjødselregelverket vil dagens deponiforbud for biologisk nedbrytbart avfall tvinge aktører med fosforoverskudd til å finne løsninger for avsetning av resirkulert fosfor. Ifølge Kvakkestad kan dette føre til at produsenter tar mer ansvar for produksjonen sin, noe som igjen kan bidra til en mer bærekraftig forvaltning av fosforressursene.

– Uten et omsetningskrav vil dagens deponiforbud for biologisk nedbrytbart avfall bidra til at aktører med fosforoverskudd må sørge for avsetning av resirkulert fosfor, eller samarbeide med andre om dette, sier hun.

– Alternativt må de gjøre tilpasninger i produksjonen, som å redusere husdyrproduksjonen i områder med fosforoverskudd som følge av husdyrhold.

Forskeren mener at et omsetningskrav neppe er nødvendig for bedre utnyttelse av fosfor som begrenset ressurs i Norge.

– En viktig fordel med virkemidler som innebærer at de som forårsaker biologisk nedbrytbart avfall også må bære kostnaden med å resirkulere avfallet, er at disse aktørene må ta hensyn til kostnadene med å resirkulere avfallet når de planlegger produksjonen sin, sier hun.

– Dette kan bidra til å spre husdyrproduksjonen mer jevnt over hele landet, i stedet for å konsentrere den enda mer, slik vi har sett med slaktekylling de siste årene.