Hopp til hovedinnholdet

Oppdatert kunnskap om organisk gjødsel

Fiskeslam til biogass

Organiske avfallsressurser som husdyrgjødsel, fiskeslam og matavfall inneholder store mengder næringsstoffer som kan brukes i planteproduksjon. Foto: Anette Tjomsland Spilling

I lys av revideringen av gjødselvareforskriften, har NIBIO-forskere innenfor flere fagfelt samarbeidet for å fremskaffe mer kunnskap om effektiv resirkulering av organiske avfallsressurser for bruk som gjødsel. Arbeidet har pågått i syv år og resultatene er nå gjort tilgjengelig på nibio.no.

Organiske avfallsressurser som husdyrgjødsel, fiskeslam og matavfall inneholder store mengder næringsstoffer som kan brukes i planteproduksjon. I dag er det imidlertid en betydelig del av fosforet i de organiske avfallsressursene som ikke blir resirkulert som gjødsel på en effektiv måte.

– En viktig grunn til dette er at det er stor geografisk avstand mellom regionene som har et overskudd av fosfor i organisk avfall og de regionene der fosforgjødslingsbehovet i jordbruket er større, sier NIBIO-forsker Eva Brod.

– Organiske avfallsressurser har gjerne et høyt vanninnhold, noe som gjør transporten kostbar hvis ikke vannmengden reduseres. Gjødslingseffekten til produktet er dessuten ofte ukjent. Avfallet kan også inneholde uønskede forurensninger, som for eksempel mikroplast, noe som kan være en medvirkende årsak til skepsis hos bøndene som skal ta det i bruk.

Vekstforsøk med tørket fiskeslam som gjødsel. Foto: Trond Knapp Haraldsen
Vekstforsøk med tørket fiskeslam som gjødsel. Foto: Trond Knapp Haraldsen

Bidrar til revideringen av gjødselvareforskriften

NIBIO har i mange år vært kunnskapsleverandør til den pågående revideringen av gjødselvareforskriften, som styrer bruk og håndtering av gjødsel i Norge.

Høringsutkastet til revidert forskrift er snart klart til utsendelse. Den reviderte forskriften vil blant annet inneholde et tak for hvor mye fosfor en bonde får lov til å spre på et areal. Det er forventet at dette taket vil gi et overskudd av husdyrgjødsel på mange husdyrgårder.

– For bøndene i husdyrtette regioner, for eksempel i Vestland og i Rogaland, vil en slik regel by på utfordringer. De kommer til å sitte med mye fosforrik gjødsel som ikke kan spres lokalt, sier Brod.

I regionene der det er forventet å bli et overskudd av husdyrgjødsel, blir det også samlet opp stadig mer av andre organiske avfallsstrømmer, som for eksempel matavfall og fiskeslam fra oppdrettsnæringen.

– Siden det ikke er lov å deponere organiske avfallsressurser, er en nærliggende løsning å transportere overskuddet til husdyrfattige kornområder i andre deler av landet, der det er et fosforbehov, sier Brod.

– For å lykkes med det, må imidlertid vanninnholdet i det organiske avfallet reduseres, gjødseleffekten må være kjent, produktet må være trygt å bruke, og ikke minst må gårdbrukerne i kornområdene ønske å ta det i bruk.

I instituttsatsningen har det blant annet blitt utviklet analytiske metoder for å identifisere og kvantifisere ulike plastmaterialer i organiske avfallsressurser. Forskerne har også undersøkt nedbrytningsgraden til bionedbrytbar plast. Foto: Erik Joner
I instituttsatsningen har det blant annet blitt utviklet analytiske metoder for å identifisere og kvantifisere ulike plastmaterialer i organiske avfallsressurser. Forskerne har også undersøkt nedbrytningsgraden til bionedbrytbar plast. Foto: Erik Joner

Strategisk instituttsatsning

Brod har vært med på en såkalt strategisk instituttsatsning ved NIBIO, der målet har vært å skaffe til veie ny kunnskap om bærekraftig bruk av avfallsressurser som gjødsel i landbruket. Forskere med både naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig fagbakgrunn har vært involvert i arbeidet som har pågått i syv år.

– Vi har undersøkt hvordan fiskeslam og andre nitrogenrike avfallsressurser kan behandles i en biogassprosess. I tillegg har vi sett på hvordan gjødselprodusenter med enkle metoder kan bestemme gjødseleffekten til ulike produkter, informasjon som de kan bruke videre i markedsføringen sin, forteller Brod.

Forskerne har utviklet analytiske metoder for å identifisere og kvantifisere ulike plastmaterialer i organiske avfallsressurser og undersøkt nedbrytningsgraden til bionedbrytbar plast.

De har også gjennomført intervjuer med både gårdbrukere og gjødselprodusenter, for å kartlegge samfunnsøkonomiske hindringer og muligheter for å ta i bruk organiske gjødselprodukter.

– Det har vært viktig for oss å dekke hele verdikjeden for de organiske avfallsressursene, fra opphav til faktisk bruk i jordbruket, sier Brod.

– Vi mener at kunnskapen vi har produsert er et viktig bidrag inn mot utviklingen av gode løsninger for bønder og andre som må forholde seg til revidert gjødselregelverk om relativt kort tid.

NIBIOs instituttsatsning Kretsløp SIS har bestått av naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige forskere. Foto: Kathrine Torday Gulden
NIBIOs instituttsatsning Kretsløp SIS har bestått av naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige forskere. Foto: Kathrine Torday Gulden

Lett tilgjengelig kunnskap på oppdaterte nettsider

For å gjøre resultatene fra satsningen lett tilgjengelig, har forskerne opprettet prosjektnettsiden Kretsløp SIS - Bærekraftig resirkulering av organiske avfallsressurser i fremtidens bioøkonomi. Her er informasjonen strukturert rundt fire hovedtemaer, hver med undersider som presenterer forskningsresultater og rapporter.

Temasiden Organisk avfall som gjødsel er også oppdatert med ny kunnskap. Denne nettsiden gir en bred oversikt over ulike typer organisk avfall, det vil si opphav, måten de kan behandles på, ressursene de inneholder og mulige utfordringer ved å ta dem i bruk. 

De to nettsidene er dedikert til å dele forskningsresultater og innsikt innen bærekraftig resirkulering av organiske avfallsressurser, med et spesielt fokus på å overvinne hindringer for effektiv bruk i jordbruket.

–  Poenget med nettsidene er å gjøre kunnskapen vi har produsert lett tilgjengelig for gårdbrukere, rådgivere, gjødselprodusenter og andre som er interessert. Økt resirkulering og bruk av organiske avfallsressurser er et viktig steg for fremtidens bioøkonomi, fordi det holder viktige og til dels ikke-fornybare næringsstoffer i kretsløp, sier Brod.

I husdyrtette regioner kan et tak for hvor mye fosfor det er lov å spre by på utfordringer for bonden. En løsning er å transportere den fosforrike husdyrgjødsla til kornområder i andre deler av landet der det er behov. Da er det viktig at vanninnholdet reduseres, gjødselkvaliteten må være kjent, produktet må være trygt og bøndene i kornområdene må være villige til å ta det imot. Foto: Anna Holene
I husdyrtette regioner kan et tak for hvor mye fosfor det er lov å spre by på utfordringer for bonden. En løsning er å transportere den fosforrike husdyrgjødsla til kornområder i andre deler av landet der det er behov. Da er det viktig at vanninnholdet reduseres, gjødselkvaliteten må være kjent, produktet må være trygt og bøndene i kornområdene må være villige til å ta det imot. Foto: Anna Holene

 

Organisk avfall som gjødsel
GJØDSELVAREFORSKRIFTEN

Formålet med forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (gjødselvareforskriften) er å sikre tilfredsstillende kvalitet på produkter som omfattes av forskriften, forebygge forurensningsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved tilvirkning, lagring og bruk av gjødselvarer, mv. av organisk opphav og legge til rette for at disse produkter kan utnyttes som en ressurs. Forskriften skal også bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold.

Gjødselvareforskriften har vært under revidering siden 2010.

Kretsløp SIS

Kretsløp SIS er en strategisk instituttsatsning ved NIBIO der forskerne har hatt som mål å bidra til fremtidens bioøkonomi ved å skaffe til veie ny kunnskap om bærekraftig bruk av avfallsressurser som gjødsel i landbruket.

I arbeidspakke 1 jobbet forskerne med å binde ammonium (NH4+) i flytende organisk avfall ved hjelp av sorbenter. Bruk av sorbenter kan være en løsning for biogassprosesser, der nitrogenrike råstoffer brukes som substrat. Eksempler er fiskeslam og fiskeensilasje som har så høy ammoniumkonsentrasjon at de mikrobielle prosessene i biogassreaktoren kan stoppe opp. Ammonium som er bundet til sorbenter kan egne seg som nitrogengjødsel hvis det frigis fra sorbenten i løpet av plantenes vekstperiode.

I arbeidspakke 2 undersøkte forskerne egnetheten til ulike avfallsressurser som nitrogen- og fosforgjødsel i veksthus- og feltforsøk. Forsøkene innbefattet et stort utvalg materialer som til dels allerede er tilgjengelige for gårdbrukere, f.eks. biorest og kompost basert på matavfall, avløpsslam, struvitt basert på avløpsvann, fiskeslam, husdyrgjødsel m.m. Forskerne undersøkte også om gjødseleffekten til nye organiske gjødselprodukter kan beskrives ved enkle laboratoriemetoder.

I arbeidspakke 3 utviklet forskerne en analytisk metode for å identifisere og kvantifisere ulike plastpolymerer i organiske avfallsressurser. I tillegg ble utvalgte organiske gjødselprodukter analysert for en rekke relevante veterinære legemiddelrester. Et annet hovedfokus har vært å studere skjebne og risiko fra mikroplast og andre uønskede stoffer i jord og organiske gjødselprodukter.

Målet med arbeidspakke 4 var å undersøke samfunnsøkonomiske hindringer og muligheter for etterspørsel og tilbud av avfallsbaserte organiske gjødselprodukter. I arbeidspakke 4 gjennomførte forskerne intervjuer med gårdbrukere, mulige leverandører av gjødselprodukter og miljøorganisasjoner.

NIBIO-forsker Eva Brod. Foto: Morten Günther
NIBIO-forsker Eva Brod. Foto: Morten Günther

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.