Hopp til hovedinnholdet

Plantetilgjengeligheten av nitrogen i organiske gjødselprodukter må dokumenteres

TrondHenriksen_AnnbjørnØverliKristoffersen_redigert

NIBIO har kartlagt nitrogeneffekten til 25 flytende og faste nitrogenrike gjødselprodukter. Her er noen av dem illustrert med Trond Henriksen, én av forskerne bak studien. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Organisk avfall har stort potensial til å erstatte nitrogen i mineralgjødsel, men kun dersom nitrogeneffekten er kjent og oppgitt i produktbeskrivelsen. NIBIO har funnet ut hvordan plantetilgjengeligheten av organisk nitrogen best kan bestemmes i gjødselprodukter med ukjent effekt.

Per i dag krever Gjødselvareforskriften merking med innhold av total-nitrogen og mineralsk nitrogen (ammonium og nitrat) for faste og flytende organiske gjødselprodukter. Hvor mye av det organiske nitrogenet som er plantetilgjengelig, er verken kjent eller oppgitt i varedeklarasjonen.

– Det hadde vært bra om produktene var merket med andel plantetilgjengelig nitrogen, slik at vi fikk vite hvor raskt eller langsomt nitrogenet i dem virker, sier Runar Sørli. 

Sørli er en miljøbevisst økobonde i Sarpsborg kommune. Han driver med høns, kyr, korn og gress. Som gjødsel bruker han stort sett møkk fra egen gård, men han kjøper også litt fra Grønn gjødsel ved behov.

– Jeg holder vekster som gir gunstige forhold for nitrogenfikserende bakterier, og gjødsler derfor stadig mindre, sier han.

– Likevel hender det at jeg må gå til innkjøp av organisk gjødsel, for eksempel hvis jorda har for lave verdier av visse mikromineraler. Å kjenne til gjødslas nitrogeneffekt hadde derfor vært fint.

I Sarpsborg driver økobonde Runar Sørli med høns, kyr, korn og gress. Som gjødsel bruker han stort sett møkk fra egen gård, men han kjøper også litt fra Grønn gjødsel ved behov. Foto: Morten Günther
I Sarpsborg driver økobonde Runar Sørli med høns, kyr, korn og gress. Som gjødsel bruker han stort sett møkk fra egen gård, men han kjøper også litt fra Grønn gjødsel ved behov. Foto: Morten Günther

Har undersøkt nitrogeneffekten til ulike organiske gjødselprodukter

I 2023 kartla NIBIO nitrogeneffekten til 25 flytende og faste nitrogenrike gjødselprodukter. Resultatene ble brukt til å evaluere hvordan nitrogeneffekten i nye produkter med ukjent effekt kan bestemmes.

– Vi fant ut at for produkter som har vært gjennom en betydelig nedbrytningsprosess, som flytende biorest, er det plantetilgjengelige nitrogenet i all hovedsak lik produktets innhold av ammonium, sier NIBIO-forsker Trond Henriksen.

For faste avfallsprodukter, som i varierende grad er nedbrutt og/eller tørket, er ammoniuminnholdet ofte lavt og forteller lite om nitrogeneffekten.

– Her ligger utfordringen i å skille mellom raskt- og langsomt tilgjengelig organisk nitrogen. Per i dag er det ingen standardisert metode for å gjøre dette, og man har derfor utilstrekkelig informasjon om gjødseleffekten i produktene.

At bonden ikke vet hvor mye plantetilgjengelig nitrogen hen gjødsler med ved å ta i bruk organiske gjødselprodukter, er problematisk av to grunner. Hvis det gjødsles for lite, får ikke plantene det de trenger. Hvis det gjødsles for mye, utgjør det en klima- og miljørisiko. Illustrasjonsfoto: Erling Fløistad
At bonden ikke vet hvor mye plantetilgjengelig nitrogen hen gjødsler med ved å ta i bruk organiske gjødselprodukter, er problematisk av to grunner. Hvis det gjødsles for lite, får ikke plantene det de trenger. Hvis det gjødsles for mye, utgjør det en klima- og miljørisiko. Illustrasjonsfoto: Erling Fløistad

Effekt kan bestemmes ved vekst- og inkubasjonsforsøk

At bonden ikke vet hvor mye plantetilgjengelig nitrogen hen gjødsler med ved å ta i bruk organiske gjødselprodukter, er problematisk av to grunner. Hvis det gjødsles for lite, får ikke plantene det de trenger. Hvis det gjødsles for mye, utgjør det en klima- og miljørisiko.

– Vårt arbeid viser at dagens deklarasjonskrav er tilstrekkelig for flytende gjødselprodukter som har vært gjennom en nedbrytningsprosess, som biorest. Potensiell nitrogeneffekt kan estimeres ut ifra produktets ammoniuminnhold, og ved å ta hensyn til ammoniakktapet som skjer under og etter spredning, sier Henriksen.

For å bestemme effekten til faste avfallsprodukter som hønsegjødsel og tørket fiskeslam, har forskerne funnet ut at det må gjennomføres kortvarige veksthusforsøk eller inkubasjonsforsøk under kontrollerte forhold.

– Feltforsøk er tidkrevende, dyre og gir for variable resultater til å kunne bli brukt som standardmetode, sier Henriksen.

– Kortvarige forsøk med planter i veksthus er billigere og er en god metode for å bestemme andel plantetilgjengelig nitrogen. Inkubasjonsforsøk er en annen god metode, og enda enklere å gjennomføre enn veksthusforsøk.

Foreløpig er det ingen laboratorier som tilbyr inkubasjonsanalyser for nitrogeneffekten til faste organiske gjødselprodukter. NIBIO undersøker derfor om dette er noe instituttet kan tilby, slik at gjødselprodusenter i fremtiden kan merke produktene sine med nitrogeneffekt, og ikke bare nitrogeninnhold.

Organisk avfall som gjødsel
Inkubasjonsforsøkene

I inkubasjonsforsøkene til denne studien, ble jord blandet med en gitt mengde organisk gjødsel og plassert i klimaskap der både fuktighet og temperatur var standardisert. Deretter brukte forskerne kjemisk ekstraksjon for å undersøke hvor mye ammonium som ble frigjort over en periode på to uker. Mengden ammonium som ble frigjort korrelerte svært godt med nitrogeneffekten til de samme produktene som ble kartlagt i veksthusforsøkene. 

Inkubasjonsforsøkene ble utført i temperaturregulerbare skap i laboratoriet til NIBIO. Foto: Hanne Homb
Inkubasjonsforsøkene ble utført i temperaturregulerbare skap i laboratoriet til NIBIO. Foto: Hanne Homb

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Abstract

Om gjødselprodukt basert på organisk avfall skal erstatte mineralgjødsel må mengde plantetilgjengelig nitrogen være oppgitt. Vi har kartlagt nitrogeneffekten til 25 slike produkt og evaluert hvordan vi best kan bestemme denne i nye ukjente produkt. Resultatene viste at for produkter som har vært gjennom en betydelig nedbrytningsprosess, som for eksempel biorest, er det plantetilgjengelige nitrogenet i all hovedsak lik produktets innhold av ammonium. Resten av nitrogenet er lite tilgjengelig i løpet av vekstsesongen. For faste avfallsprodukt derimot, som i varierende grad er nedbrutt, tørket eller kanskje tilsatt ferskt protein forteller innholdet av ammonium svært lite om nitrogenvirkningen. For slike produkt ligger utfordringen i å skille mellom raskt- og langsomt tilgjengelig nitrogen. Potteforsøk med planter er godt egnet som metode og inkubasjonsforsøk i klima-skap gir resultater som er svært godt korrelert med nitrogeneffekten i potteforsøk. Vi anbefaler at det jobbes videre med å klarlegge sammenhengen mellom nitrogenfrigjøring fra organiske avfallstyper under kontrollerte laboratorieforhold (inkubasjon) og i potteforsøk med et utvalg relevante vekster. Målet må være å etablere en standardisert analysemetode for nitrogenvirkning som kan brukes i produktinformasjon.