Klimatiltak i planteproduksjonen

Næringsorganisasjonene i jordbruket har inngått en frivillig avtale med Regjeringen om å redusere jordbrukets klimagassutslipp og øke karbonbindingen i jord. Fra 2021 til 2030 skal utslippene reduseres tilsvarende fem millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

NIBIO, NMBU og Norges Bondelag har utredet tiltak i henholdsvis planteproduksjonen og husdyrproduksjonen. Dessuten er det laget en rapport som ser på synergier mellom klimatiltak, klimarisiko og matsikkerhet. Samlet utgjør disse tre rapportene et oppdatert kunnskapsgrunnlag om klimatiltak i plante- og husdyrproduksjoner. Prosjektet er finansiert av «Forskningsmidler for jordbruk og matindustri».

Prosjektet fremhever at klimatiltak i jordbruket må ses i en sammenheng med tiltak for klimatilpasning, klimarisiko og matsikkerhet. Slike helhetsvurderinger mangler ofte når effekter av enkelttiltak vurderes.

Valg av tiltak 

Forskerne har vurdert tiltak som er aktuelle innenfor de forskjellige produksjonene. For planteproduksjonen trekkes det frem en rekke tiltak, blant annet drenering, endring i gjødslingspraksis, kalking, presisjonsjordbruk, bruk av biokull, dyrking av fangvekster og åkerbelgvekster og økt bruk av kløver i eng. Dette er noen av tiltakene som har god effekt.

– Løsningen på hvordan kutte i utslipp og øke karbonlagring ligger i summen av en rekke enkelttiltak som sammen gir gode effekter. Prosjektet har hatt hovedvekt på tiltak i korn- og grovfôrproduksjon, men flere av tiltakene er også relevante for grønnsaker og andre åkervekster, forteller prosjektleder Lillian Øygarden i NIBIO.

– Vi har sett på hva bonden kan gjøre innenfor sine driftssystemer. Det er ikke alle tiltak som er like relevante for alle. Når den enkelte bonden skal gjøre tiltak på sin gård, må han eller hun velge tiltak ut fra blant annet hva som produseres, hvordan det drives i dag, og lokale jord-, klima- og driftsforhold.

Robust jordbruk

Når ulike tiltak skal prioriteres er det viktig at man velger tiltak som bidrar til at jordbruket er robust overfor kommende klimaendringer.

 – Lykkes man med god klimatilpasning, kan man sikre god plantevekst og god utnyttelse av tilførte næringsstoffer. Det kan minske risikoen for tap av nitrogen til luft og avrenning til vann. God plantevekst som dekker jordoverflaten i store deler av året, kan være en god beskyttelse mot avrenningstap ved intens nedbør. Det beskytter jordressursene og dyrkingsgrunnlaget, sier NIBIO-forsker Erin Byers. Hun er en av flere forskere som har jobbet med prosjektet.

Forskerne har også sett på sammenhenger mellom produksjoner når de vurderte effektene av tiltak. Tiltak innen husdyrproduksjon kan for eksempel ha koblinger til planteproduksjon.

– Bedre grovfôrkvalitet gir reduserte metanutslipp fra drøvtyggere. For å oppnå dette kan det være aktuelt med tidligere innhøsting, noe som igjen kan redusere avlingsnivået. Dersom dette kompenseres med økt gjødsling eller økt arealbehov må dette tas med i helhetsvurderingen, fortsetter Erin Byers.

Gjødsling og bruk av gjødsel til biogass

Utslipp av lystgass er den største kilden til klimagassutslipp fra jordbruksarealene. Agronomiske tiltak som endrer tilført mengde nitrogengjødsel vil ha en direkte effekt på klimagassregnskapet.

– Det er beregnet at om en reduserer den årlige mengden tilført mineralgjødsel med ti prosent, vil det utgjøre en halv million tonn CO₂-ekvivalenter over en tiårsperiode. Flere agronomiske tiltak kan føre til bedre nitrogeneffektivitet og inngå i en slik effekt. Det er viktig å få frem at det kan være lave nitrogentap ved høy gjødsling dersom det tas ut store avlinger, så nitrogeneffektiviteten er viktig, forteller forsker Synnøve Rivedal, stasjonsleder ved NIBIO Fureneset. Hun har utredet effekten av ulike husdyrgjødseltiltak.

I rapporten har man også beregnet hva som skjer hvis man bruker 25 prosent av husdyrgjødsla til å lage biogass. 

– Dette kan redusere tap av klimagasser både ved lagring og spredning. Effekten av tiltaket er beregnet til 80 000 tonn CO₂-ekvivalenter i året i 2030. Andre tiltak som det er beregnet effekter av for husdyrgjødsel er å øke andel gjødsel spredt med stripespredning på eng fra 25 prosent i 2020 til 64 prosent i 2030, kombinert med økt innblanding av vann, raskere nedmolding i åpen åker, endring av spredetidspunkt og bygging av tak på utendørs gjødsellager for gris, fortsetter Rivedal.

Mindre behov for gjødsel

Forskerne har også sett på tiltak innen moderat kalking, gjødselplanlegging med bruk av delt gjødsling, presisjonsgjødsling og bruk av vekstskifter.

– Dersom man tar i bruk mer kløver i eng så kan det redusere behovet for tilført mineralgjødsel og dermed lystgassutslippet, sier Erin Byers. Hun viser til at om ti prosent av dagens areal med fulldyrket eng endres til 20-40 prosent kløver i blanding med graset, så vil det ha en effekt på 13 000 tonn CO₂-ekvivalenter per år. Hun trekker også frem at det er mulig å dyrke åkerbelgvekster på et større areal enn det som gjøres i dag.

– Ved dyrking av åkerbelgvekster gis det heller ikke gjødsel i dyrkingsåret, og det er en forgrødeeffekt som kan redusere nitrogenbehovet påfølgende år, fortsetter Byers.

Økt lagring av karbon i jord

Karbonlagre i jord kan enten økes ved å øke/endre planteveksten eller ved å tilbakeføre karbonrikt materiale til jorda. NIBIO-forsker Alice Budai har utredet karbontiltakene.

Hun forteller at bruk av fangvekster kan bidra til å øke karboninnholdet i jord. I tillegg vil disse kunne redusere avrenningen av nitrogen, beskytte mot erosjon og mot fosfortap.

– Foreløpig vet vi for lite om effektene under norske forhold, men det pågår forskning på dette nå.

– Bruk av biokull er også et spennende tiltak. Biokull kan fremstilles av en rekke organiske materialer, som ved behandling under høy temperatur og uten lufttilgang (pyrolyse) produserer stabile karbonforbindelser. Dette kan bidra til å trekke karbon ut av kretsløpet for en lang tidsperiode.

– Bruk av biokull er et tiltak der effekten på lagring av karbon er godt dokumentert, men det produseres og brukes for tiden svært lite av dette i Norge. Det er ikke funnet effekt av biokull på avling av korn i Norge, men det pågår forskning for å utvikle gjødselprodukter der kullet kan tas i bruk, avslutter Alice Budai.

Hun oppsummerer med at det er svært viktig at klimatiltak vurderes i sammenheng med effekter på klimatilpasning, klimarisiko og matsikkerhet.