Fem rimelige eller lønnsomme klimatiltak i jordbruket

Norge har som mål å kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, sammenliknet med 2005-nivå, og er i dialog med EU om å gjennomføre målsettingen i felleskap.

Det gir stort behov for utslippskutt i sektorer som ikke er omfattet av EUs kvotesystem for klimagasser. Den markant største sektoren er transportsektoren mens jordbrukssektoren er den nest-størst sektoren i ikke-kvotepliktigsektor.

For å sikre effektiv oppnåelse av klimamålene er det viktig å ha kunnskap om hva ulike tiltak koster samfunnet. Som et ledd i det løpende arbeidet med oppdatering av kunnskapsgrunnlaget har Miljødirektoratet bedt NIBIO om å komme med oppdaterte kostnadstall for fem klimatiltak i jordbruket.

Fem tiltak kostnadsberegnet

Klimagassutslippene fra jordbruket var cirka 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2015, eller rundt åtte prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Det er først og fremst utslipp av metan fra husdyrenes fordøyelse, og metan og lystgass fra lagring og bruk av gjødsel som bidrar til klimagassutslippene i jordbruket.

Tiltakene som er kostnadsberegnet er:

1. Økt utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon
2. Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt – erstattes med frukt, grønt og fisk
3. Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt – erstattes med svinekjøtt
4. Redusert matsvinn
5. Stans i nydyrking av myr 

Ifølge NIBIOs rapport kan tiltakene i jordbruket bidra til å redusere klimagassutslippene opp mot 900 000 tonn CO₂-ekvivalenter, i gjennomsnitt per år fra 2020-2050. Av dette kan vel 700 000 tonn reduseres med svært lave eller sparte kostnader for samfunnet, mens resten av utslippene har en samfunnsøkonomisk kostnad opp til 430 kroner per tonn CO₂-ekvivalent redusert.

Utslippsreduksjonene som følge av tiltakene skjer ikke bare i jordbruket. Av de 900 000 tonnene reduseres cirka 200 000 tonn i andre samfunnssektorer blant annet i transportsektoren, ifølge Miljødirektoratets beregninger.

Tiltak nummer tre, erstatte storfekjøtt med svinekjøtt, er et alternativ til tiltak to, og ikke inkludert i det samlede potensialet for utslippsreduksjon.

Biogass fra husdyrgjødsel

Av de fem tiltakene som er utredet har biogassproduksjon med husdyrgjødsel som råvare den høyeste kostnaden.

Tiltaket reduserer klimagassutslippene i jordbrukssektoren på grunn av mindre utslipp ved lagring og spredning av husdyrgjødsel, og i transportsektoren dersom biogassen blir benyttet til å erstatte fossilt drivstoff i for eksempel bybusser.

NIBIO har lagt til grunn at det investeres i både store sambehandlingsanlegg, der husdyrgjødsel blandes med våtorganiske avfall, og små gårdsanlegg slik at 20 prosent av husdyrgjødsla i 2030 blir brukt i biogassanlegg, og at biogassen blir benyttet i bybusser eller som varme på gården. 

Basert på disse forutsetningen er den årlige samfunnsøkonomiske tiltakskostnaden beregnet til å være cirka 430 kroner per tonn CO₂-ekvivalenter redusert. Tiltaket ville dermed blitt plassert i den rimeligste av kostnadskategoriene i Miljødirektoratets rapport "Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030". 

Lønnsomme tiltak for samfunnet

Mindre produksjon og konsum av storfekjøtt er tiltaket som gir desidert størst reduksjon i klimagassutslipp, og for samfunnet er det svært lønnsomt. Besparelsen er beregnet til 9000 kroner for hvert tonn klimagasser redusert som følge av tiltaket. Besparelsen skyldes primært at et redusert kjøttforbruk også gir helsegevinster i befolkningen og dermed lavere kostnader for samfunnet. Beregningen er basert på Helsedirektoratets analyse av samfunnsgevinster av å følge kostholdsrådene.

I analysen fra NIBIO er det forutsatt at forbruksmønsteret endres tilsvarende slik at kjøttimporten ikke øker.

Samfunnsøkonomisk lønnsomt er det også dersom vi lykkes i å halvere mengden mat vi kaster. Klimagassutslippene går ned, og for samfunnet gir det en årlig økonomisk gevinst på 22 000 kroner for hvert tonn CO₂-ekvivalenter som reduseres.

Stans i nydyrking av myr

Dyrkede myrarealer er den største kilden til utslipp av lystgass og CO₂ fra dyrka mark. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved å stanse nydyrking av myr, er ifølge NIBIO sine beregninger 151 kroner per tonn klimagasser redusert. De reduserte CO₂-utslippene bokføres i den sektoren som kalles skog- og andre landarealer (LULUCF), ikke i jordbrukssektoren.