Nydyrking gir betydelig høyere tap av næringsstoffer

Hogst_elv_ES

Nydyrking kan påvirke vannforekomster med økte tilførsler av næringsstoffer og partikler. Dette kan gå utover vannkvaliteten, særlig i sårbare vassdrag. Foto: Eva Skarbøvik.

En ny NIBIO-rapport viser at næringsstofftap og erosjon er betraktelig større fra jordbruksareal enn fra skogsareal.

I begynnelsen av juni kom regjeringen med en forskrift som forbyr nydyrking av myr bortsett fra i helt spesielle tilfeller der det kan gis dispensasjon fra kommunen. Forbudet er innført på grunn av de store klimagassutslippene som oppstår ved drenering av myrarealer. 

Enten det er snakk om myrjord eller annen type jord, medfører nydyrking problemer med vannkvalitet på grunn av økt avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealet som er oppdyrket. Det kommer frem i en ny NIBIO-rapport der tap av jordpartikler, fosfor og nitrogen fra arealer med jordbruk og skog/utmark blir sammenliknet, både for myr- og mineraljord.

– Våre analyser viser at gjennomsnittlige tap av nitrogen er 17 ganger høyere fra jordbruk sammenliknet med skog. Fosfortapene er 56 ganger høyere og partikkeltap hele 106 ganger høyere, forteller Marianne Bechmann som er seniorforsker ved NIBIO og kontaktperson for prosjektet.

Hun understreker at størrelsen på næringsstofftap fra jordbruket blant annet avhenger av hva slags produksjon det er snakk om og at det er store årlige variasjoner.

– Dersom nydyrkingsarealene benyttes til ekstensiv grasproduksjon er forskjellen mellom næringsstofftap fra jordbruk og skog betraktelig mindre enn hvis det er snakk om nydyrkede areal med korn, potet eller grønnsaker, sier hun.

Hogstfelt_MB.jpg
Fjerning av trær og stubber kan øke risikoen for erosjon. Foto: Marianne Bechmann.

Nydyrking påvirker vannforekomster

Uavhengig av produksjonstype, vil nydyrking kunne påvirke vannforekomster med økte tilførsler av næringsstoffer og partikler. Dette kan gå utover vannkvaliteten, særlig i sårbare vassdrag.

– Økte næringsstoffer i vassdrag kan medføre gjengroing og oppblomstring av uønskede og noen ganger giftige alger i innsjøer og fjordområder lenger ned i vassdraget, forteller Marianne Bechmann.

– I myrområder med særlig siltige masser i undergrunnen, kan dreneringsgrøfter dessuten føre til erosjonsproblemer med tilslamming av gyteplasser.

Ifølge seniorforsker Nicholas Clarke, én av rapportens medforfattere, kan også mineralisering av hogstrester gi økte konsentrasjoner av nitrogen, noe som også skjer ved normal skogsdrift.

– Det som er spesielt med nydyrking er at det blir gjennomført på et større sammenhengende areal med tilsvarende økning i nitrogenkonsentrasjonene, sier han.

Hogst_elv2_ES.JPG
Rapportforfatterne etterlyser flere direkte målinger og lange tidsserier med overvåking for å få mer kunnskap om hvordan skogsdrift og nydyrking påvirker vannkvalitet. Foto: Eva Skarbøvik.

Fjerning av trær og stubber gir økt risiko for erosjon

Det er NIBIO-forsker Esther Bloem som har satt sammen datamaterialet fra studiene på jordbruk og skog. Hun forteller at tap i forbindelse med hogst og fjerning av røtter og trær byr på problemer.

– Fjerning av trær og stubber kan øke risikoen for erosjon fra arealet, som igjen kan gi økt fosforavrenning i perioden med nydyrking, sier hun.

Hun understreker at det er mye usikkerhet knyttet til sammenlikningen av avrenning fra jordbruk og skog på grunn av store lokale variasjoner og forskjeller på jord og klima. Ettersom det finnes få direkte målinger av effekten av nydyrking, kan imidlertid sammenlikningen gi en indikasjon på effekten av nydyrking på vannkvaliteten.

Eva Skarbøvik, avdelingsleder ved NIBIO, er derfor tydelig på at slike målinger bør igangsettes for å få økt kunnskap om effekten av både skogsdrift og nydyrking.

KONTAKTPERSON
12-14-15.jpg
Veileder for miljø- og klimatiltak i landbruket
Behov for lange tidsserier

I det nasjonale overvåkingsprogrammet for jordbruksavrenning, JOVA, har forskerne målt avrenning siden 1994 og blant annet funnet høye konsentrasjoner av partikler og fosfor fra et ekstensivt jordbruksområde med oppdyrket myr i Nordland.

Eva Skarbøvik påpeker at lange tidsserier som dette er viktige for å kunne forstå hva som skjer når vassdrag blir påvirket av for store mengder næringsstoffer. De er også nyttige verktøy for å kunne identifisere og sette inn riktige tiltak for å begrense skadeomfanget.

– Lange tidsserier gir oss mulighet til å studere endringer over tid, og det kommer bare til å bli viktigere fremover – særlig med tanke på at økonomien nå endres fra å være basert på fossilt brensel til å basere seg mer på bioøkonomi med dertil økt behov for biomasse, sier Skarbøvik.

– Økt behov for biomasse kan gi endret arealbruk med mer intensivt skogbruk og jordbruk, og i tillegg kan forholdet mellom andel skog- og jordbruksareal endres, legger hun til.

I Norge finnes det tidsserier med vannkvalitetsdata fra nedbørfelt med jordbruk (JOVA-programmet) og for uberørt skog (sur-nedbør-overvåkingen). Per i dag mangler det imidlertid tidsserier over vannkvalitet og akvatisk biologi i nedbørfelt med ulike typer skogsdrift.

Dette er noe av det forskerne nå setter søkelys på gjennom arbeidet som gjøres i BIOWATER, et nordisk senter for fremragende forskning ledet av NIBIO og NMBU, og som er finansiert av Nordforsk.

– I BIOWATER forsker vi blant annet på effekter av arealbruksendringer på vannkvalitet over tid. Dette vil være til nytte for blant annet beslutningstakere og forvaltere av naturressurser, forteller Skarbøvik som leder senteret fra NIBIOs side.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.