Kornprodusentenes motivasjon for vannmiljøtiltak

Jordbruksdrift kan påvirke vannkvaliteten i nærliggende vann, bekker og vassdrag. På Østlandet har det enkelte år vært nødvendig å stenge badestrender på grunn av oppblomstring av giftige alger, noe som blant annet skyldes høye konsentrasjoner av næringsstoffer som har kommet inn i vannkildene med avrenning fra jordene.

For å forhindre at dette skjer, gis det i dag tilskudd til bønder for å gjennomføre vannmiljøtiltak. Omfanget av tiltaksgjennomføringen er imidlertid ikke alltid stort nok til at tiltakene faktisk gir bedre vannkvalitet.

For å få mer kunnskap om hva som skal til for at bønder gjennomfører vannmiljøtiltak i større grad enn det de gjør i dag, og hva som er grunnen til at tiltak ikke blir gjennomført, sendte NIBIO-forskere nylig ut en spørreundersøkelse til rundt tre tusen kornprodusenter på Østlandet. De fikk inn mer enn tusen svar.

Tar valg basert på egne erfaringer

Det finnes mange tiltak bønder kan iverksette for å redusere næringsstofftap og erosjon fra jordene sine. De kan for eksempel tilrettelegge for en grasdekt buffersone mellom jordet og jordbruksbekken, eller de kan la åkeren overvintre i stubb slik at røttene holder igjen jorda i større grad enn om den ligger bar. Et annet tiltak kan være å anlegge fangdammer som fanger opp næringsstoffer som ellers ville gått rett ut i vannkilden.

I NIBIOs spørreundersøkelse kom det imidlertid frem at ikke alle tiltakene er like populære blant kornprodusentene. Det er det både økonomiske, miljømessige og praktiske/agronomiske grunner til.

– Det vi så av svarene som kom inn, er at erfaringene kornprodusenten har gjort seg med de ulike tiltakene er et viktig grunnlag for om de ønsker å gjennomføre tiltakene igjen eller ikke, sier seniorforsker Marianne Bechmann. Sammen med forsker Asbjørn Veidal er det Bechmann som har utarbeidet spørreundersøkelsen og analysert svarene.

– Jevnt over har produsentene god kunnskap om tiltakene, men det er likevel behov for mer informasjon. Det gjelder spesielt i forbindelse med hvordan man gjennomfører tiltak, hvilke effekter tiltak kan ha på vannkvaliteten og hva slags konsekvenser det vil få for kornproduksjonen. Det er heller ikke alle som har kjennskap til tilskuddsordningene som finnes, forteller hun.

Seniorforskeren legger til at for flere av tiltakene er tilgang på nødvendige redskap en vesentlig begrensende faktor for gjennomføring.

– Det gjelder særlig for direktesåing av høstkorn, hvor tidsvinduet for gjennomføring er ganske kort og det derfor er vanskelig å leie redskap. For direktesåing av høstkorn er det også en del som har hatt negative erfaringer med avlingsnivået, særlig på grunn av problemer med et godt såbed og dårlig spiring, blant annet på leirjord, sier hun.

Grastiltak gir plunder og heft

For grastiltakene, det vil si grasdekte vannveier, grasdekte kantsoner og grasstriper i åker, kreves det også eget utstyr til å slå graset. Disse tiltakene er enklere å gjennomføre i områder med husdyr, der en allerede har redskap for å slå graset.

– Det er ikke alle som er klar over at graset bare trenger å slås for å motta tilskudd. Det er ikke lenger et krav om at graset må høstes, forteller Bechmann.

Spørreundersøkelsen avdekket at det er grastiltakene som gir mest plunder og heft for kornprodusentene, da særlig gras i striper og vannveier midt i åkeren.

– Bøndene opplever at tiltak midt på et jorde ødelegger kjøremønsteret, forklarer Bechmann.

Hun legger til at selv om tilskuddet per arealenhet er høyt for grastiltak, er totalarealet det er snakk om ofte lite. Totalt sett betyr derfor ikke tilskuddet så mye økonomisk for bøndene.

Gode erfaringer med overvintring i stubb

Mange av respondentene kommenterer viktigheten av å ta vare på matjorda ved å gjennomføre erosjonshindrende tiltak, og overvintring i stubb er derfor et meget populært tiltak. De fleste produsentene har dessuten god erfaring med overvintring i stubb og det har betydning for et fortsatt ønske om å gjennomføre dette tiltaket.

I noen områder er det imidlertid et ønske om at tilskuddet også skal gjelde arealer som er mindre erosjonsutsatte og at det i tillegg blir gitt tilskudd til høstharving. Tilskuddet til høstharving ble fjernet i 2013 fordi forsøk har vist at høstharving i seg selv kan gi stor erosjon på de mest erosjonsutsatte arealene.

Når det gjelder fangdammer, et tiltak som gir god effekt på vannkvalitet, mener en stor andel av respondentene at tiltaket ikke er tilstrekkelig lønnsomt.

– Her er det flere som svarer at de ikke har egnede redskap til å anrette fangdammer. Spørreundersøkelsen avdekket også at det mangler kunnskap om lokalisering av fangdammer, og ikke minst hvor ofte og hvordan man tømmer den, forteller Marianne Bechmann.

Hun legger til at resultatene fra undersøkelsen generelt viser at opplevd effekt av vannmiljøtiltak har stor betydning for hvor motiverte bøndene er for å gjennomføre dem.

– Dokumentasjon og informasjon om effekter kan derfor være viktig for å øke gjennomføringen av vannmiljøtiltak blant bønder i tiden som kommer, avslutter Bechmann.