Slik påvirker beite utslipp av fordøyelsesmetan og ytelse hos drøvtyggere

Lardy har undersøkt hvordan optimalisering av beite om sommeren kan påvirke melkeproduksjonen hos melkekyr og enteriske metanutslipp (eCH4) ved å erstatte innendørs surfôr med beitet gras i fôringsdietten. For å sammenligne utslippene fra kyr som beitet utendørs med kyr som ble fôret med surfôr innendørs, brukte han et unikt oppsett med to måleenheter for direkte måling av eCH4-utslipp fra kyr, installert både ute og inne.

Lardy er tilknyttet Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) som stipendiat på prosjektet ‘Klimagassutslipp fra dyr på beite – hvilke tiltak kan bringe oss nærmere klimavennlig (eller klimanøytral) kjøtt- og melkeproduksjon’. Prosjektet som er finansiert gjennom Trøndelag fylkeskommune, Statsforvalteren i Trøndelag og Steinkjer kommune, ledes av NIBIO-forsker Vibeke Lind. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med SLU i Umeå, som er gradsgivende universitet. Hovedveileder har vært Mårten Hetta.

Lardy har en lidenskap for beiting og er svært opptatt av å fremme dette. Avhandlingen består av tre fagfellevurderte artikler og ett innsendt manuskript basert på fire beiteforsøk:

Fôrkvalitet og metanproduksjon ved NIBIO Tjøtta i Nordland
En kombinasjon av in vivo- og in vitro-forsøk med en modelleringsmetode for å estimere eCH4-produksjon, fôropptak, fordøyelighet og vomfermenteringskinetikk hos sau basert på to forskjellige beitekvaliteter.

Dag- eller nattbeite i Röbäcksdalen, Umeå
Et beiteforsøk som undersøkte effekten av dag- og nattbeiting i et deltidsbeitesystem på melkeproduksjon, dyreatferd og eCH4-utslipp

Luftegård eller produksjonsbeite ved Mære Landbruksskole i Trøndelag
Et beiteforsøk som undersøkte effekten av to ulike beitestrategier – produksjonsbeite versus treningsbeite – på melkeproduksjon og eCH4-utslipp hos melkekyr på en gård med automatisk melkingssystem (AMS; melkerobot), og dermed fri kutrafikk mellom fjøs og beite og hyppige bytter mellom grovfôrslag.

Morgen- eller ettermiddagstildeling av nytt beite på en kommersiell økologisk melkegård i Halland, Sverige
Et beiteforsøk som undersøkte hvordan tidspunktet for tildeling av nytt beite påvirket melkeproduksjon og atferd hos melkekyr i et helårs beitesystem.

Resultater

Kvaliteten på graset påvirker fermenteringsmønsteret; et mindre fordøyelig gras førte til høyere metanutslipp per mengde inntatt fôr.

Da kyr som melket to ganger i døgnet i melkegrav fikk delt opp døgnet i en beiteperiode og en inneperiode, var det ingen forskjell mellom hvorvidt beitetilgang ble gitt på dagtid eller på nattestid, verken i ytelse eller eCH4. Derimot var utslippene av eCH4 lavere i de timene dyra var på beite, sammenlignet med de timene dyra tilbragte inne, uavhengig av tid på døgnet.

Også der kyrne ble melket med melkerobot kunne over 50 prosent av kyrnes grovfôrinntak komme fra beite, uten at melkeytelsen ble endret, sammenlignet med kyr med tilgang til luftegård for mosjon og full næringsdekning med surfôr.

Utslipp av eCH4 ble redusert i gruppa med ett høyt beiteopptak i grovfôrrasjonen.

De to melkekuforsøkene sett under ett: Å erstatte surfôr med ferskt beitet gras reduserte eCH4-utslippet med 20–28 prosent, samtidig som melkeytelsen ble opprettholdt. Dette indikerer at klimaavtrykket til melkeproduksjon trolig overestimeres under beitesesongen.

I ett helårs beitesystem med stripebeiting, der beite utgjorde en betydelig del av total diett under sommermånedene, ble melkeytelsen og proteininnholdet i melka betydelig forbedret ved å tildele ny stripe på kveldstid, sammenlignet med å tildele ny stripe på morgenen.

Samlet sett fremhever avhandlingen den positive effekten av beiting for melkekyr. Ett høyt beiteinntak reduserte eCH4-utslippene, sammenlignet med surfôr-fôring, samtidig som melkeproduksjonen ble opprettholdt. Å opprettholde beiting og å øke beiteopptak i vekstsesongen kan bidra til å redusere klimaavtrykket fra melkeproduksjonen i Skandinavia.