Stort potensial for landbruket i nord

I Norge er det et uttalt politisk mål å øke selvforsyningen av mat fra 40 til 50 prosent innen 2030. Da må det satses mer på å utnytte potensialet til landbruket i Nord-Norge. Og det haster, for i løpet av de siste 20 årene er omtrent halvparten av alle jordbruksforetak i Nord-Norge lagt ned, og kulturlandskapet gror igjen. Dette kommer fram av NIBIO-boka "Utsyn over nordnorsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk 2024" som nylig ble utgitt.

Grovfôrbasert husdyrproduksjon

Det subarktiske landbruket i Nord-Norge er verdens nordligste landbruk. Vekstsesongen er kort og intens, og det er store forskjeller mellom kystregionene og innlandet. I indre Finnmark er sesongen 100 dager, mens den i ytre kyststrøk av Nordland er 180 dager.

Grovfôrbasert husdyrproduksjon er selve bærebjelken for jordbruket i Nord-Norge. Melkeproduksjon står for den største verdiskapingen, til tross for en betydelig strukturendring de siste tiårene. Antallet melkebruk har sunket fra 2237 i 2000 til bare 659 i 2023. Produksjonen er likevel stabil. Det skyldes økt effektivitet og større besetninger.

Jordbruksarealet utgjør en forsvinnende liten del av arealressursene i Nord-Norge. Av det totale landarealet i Nordland utgjør jordbruksarealet kun 1,4 prosent. For Troms og Finnmark er andelen bare 0,4 prosent jordbruksareal. Stadig mer kulturlandskap gror igjen som følge av strukturendringer.

– Utmarka er en stor ressurs for det nordnorske landbruket som det er knyttet både muligheter og utfordringer til, sier leder av Senter for arktisk landbruk, Marianne Vileid Uleberg.

– Hvert år har vi rundt 300 000 dyr som beiter i den nordnorske utmarka og produserer mat på gress og andre vekster der. NIBIO har gjort undersøkelser av utmarksarealene i hele landet, og det viser seg at Nord-Norge har mye godt beite av god kvalitet. Det er også vist at Troms har størst andel beite av den beste kvaliteten. Undersøkelsene viser også at bare rundt en tredel av beitekapasiteten i utmarka i Nord-Norge blir utnyttet, så her er det stort potensiale for økt produksjon.

Færre, men større bruk

For Nord-Norge under ett har antallet jordbruksforetak blitt mer enn halvert siden år 2000. I Nordland har kommunene Værøy og Moskenes mistet all jordbruksdrift. Det samme gjelder kommunene Loppa, Hasvik og Båtsfjord i Finnmark. På den andre siden har Bodø opplevd en økning fra 86 til 94 foretak i 2022, mens Nesseby i Finnmark har økt fra 11 til 14 foretak.

Videre viser tallene at antall dekar per jordbruksbedrift har økt med 100 prosent i Nord-Norge. For resten av landet er denne økningen 72 prosent. Med færre og større jordbruksforetak blir avstandene større, og jordbrukslandskap i periferien blir ulønnsomme og gror igjen.

Landsdelen har et betydelig potensial for nydyrking og økt utnyttelse av arealer. Særlig gjennom en mer omfattende og effektiv bruk av utmarka.

Senter for arktisk landbruk

Senter for arktisk landbruk ble etablert i NIBIO i 2021. Senteret har som mål å koordinere NIBIO sine aktiviteter knyttet til det nordnorske landbruket, og det skal bidra til å fremme kunnskap og aktivitet som støtter opp om den nordnorske bonden.

– Det nordnorske landbruket er unikt og det er verdens nordligste, sier Marianne Vileid Uleberg.

– På grunn av varmen som kommer med Golfstrømmen er det her mulig å drive jordbruksproduksjon på breddegrader der det ikke er mulig noen andre steder i verden. Vi har noen helt særegne klimatiske forhold som den nordnorske bonden må forholde seg til, som kort vekstsesong, mye lys (i vekstsesongen) og lav temperatur. Det begrenser hva som kan dyrkes og avlingsmengde, men har også positive effekter som mindre behov for sprøytemidler og medisiner. På grunn av disse spesielle forholdene er det nødvendig å gjøre forskning og uttesting i regionen, og det er det vi fokuserer på i Senter for arktisk landbruk.

Likeså forskes det på tilpasning til klimaendringer som antagelig vil gi varmere vintre. Det kan åpne for nye muligheter for mat- og fôrproduksjon, men også utfordringer og da særlig knyttet til vinteroverlevelse hos flerårige arter.

– Klimaendringene er både en utfordring og en mulighet for landbruket i nord. De skjer raskt og de skjer raskest i nord. Det forventes økt temperatur, lengre vekstsesong og mer ustabile vintre som kan gi problemer knyttet til overvintring. Allerede nå erfarer man at endringer skjer. For eksempel starter vekstsesongen i Pasvik i dag to uker tidligere enn den gjorde i 1990, sier Uleberg.

Arktisk kvalitet

Senteret jobber også med å dokumentere særegne kvaliteter i produkter fra regionen. De unike forholdene for landbruket i nord kan gi produktene en merverdi. Summen av regionspesifikke særegenheter kan danne et reelt grunnlag for å ta i bruk begrepet «arktisk kvalitet» som en egen merkevare.

– En del produkter fra det nordnorske landbruket har vært kjent for å ha en spesielt utsøkt kvalitet, men for å kunne bruke det i markedsføring er det nødvendig å kunne si det med sikkerhet. I 2018 samla forskere ved NIBIO kjent kunnskap om dette i en rapport. I rapporten ble det konkludert med at det er vitenskapelig grunnlag for påstand om spesielle arktiske kvaliteter for noen landbruksprodukter fra nord. Det ble vist spesielle egenskaper knyttet til smak og konsistens for jordbær, brokkoli, kålrot og gulrot, fastslår Marianne Vileid Uleberg.

Beredskap og matsikkerhet

Norsk landbrukspolitikk har fire hovedmål. Disse er matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Ett sentralt mål er å øke selvforsyningsgraden av jordbruksvarer fra dagens nivå på 40 prosent til 50 prosent innen 2030. Dette skal oppnås gjennom økt norsk planteproduksjon, bedre utnyttelse av grovfôrressurser og økt bruk av norskproduserte råvarer i kraftfôr.

En rekke virkemidler brukes for å opprettholde et levedyktig landbruk over hele landet, deriblant differensierte og målrettede tilskuddsordninger.

Landbruks og matdepartementet har fastsatt forskrift for bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord. Dette er for å utnytte de regionale fortrinnene og mulighetene innen arktisk landbruk. Målet er å styrke sårbare produsentmiljøer, motvirke bruksnedgang, øke arealbruken og heve kompetansen i næringen.

Målet om styrking av beredskap i landbruket er spesielt viktig i Nord-Norge på grunn av regionens strategiske betydning og lange avstander. Utmarksressursene er det arktiske landbrukets største fortrinn og spiller en nøkkelrolle for beredskap og bosetting i nordområdene.

– Matsikkerhet i nord krever at vi har bønder, husdyr, jord og beitemark som holdes i drift i hele landsdelen. Utviklinga i jordbruksnæringa i kombinasjon med økte geopolitiske spenninger, tilsier at vi må ta mat- og samfunnssikkerhet på største alvor. Det innebærer også å anerkjenne at jordbruket bidrar til mye mer enn å produsere mat, for eksempel bosetting, sysselsetting og verdiskapning i distriktene. Derfor er det nordnorske jordbruket viktig for samfunnssikkerhet og beredskap, forteller forsker Frøydis Gillund i NIBIO.

– Lokalmat vil også bidra til å styrke selvforsyninga i landsdelen, og vi har blant annet nylig fått en egen handlingsplan for potet, grønt og bær. Produsenter fra Nord-Norge byr på lokalmat i verdensklasse, noe både lokalbefolkning og tilreisende kan nyte godt av. Lange avstander gjør det spesielt utfordrende å finne effektive løsninger for distribusjon og salg, noe videre satsning på lokalmat bør ta tak i, fremholder Gillund.

Videre vil satsing på lokal matproduksjon og kortreist mat gi muligheter for å markedsføre unike nordnorske produkter.

– I 2017 ble det satt et nasjonalt mål om å øke salg av lokal mat fra norske gårdsbruk fra 5 til 10 milliarder kroner innen 2025. Målet ble nådd allerede i 2023 med 12 milliarder kroner, og nå i 2024 er det satt et nytt mål om omsetning på 25 milliarder kroner innen 2035. Lokalmatproduksjon er derfor en mulighet og kanskje særlig i våre områder der det er vanskelig å bli stor på en del produksjoner og der avsetningsmulighetene blant annet for potet, grønt og bær kan være utfordrende, avslutter Gillund.