Skal gjøre melk mer bærekraftig

En rekke tiltak kan settes inn for å begrense utslippene i kumelkproduksjonen, samt for å gjøres oss mer selvforsynte ved å bruke mindre importert kraftfôr og mineralgjødsel.

– Mindre bruk av kraftfôr og mineralgjødsel utgjør ikke bare en besparelse i kroner og øre, men også i CO2-ekvivalenter, forteller NIBIO-forsker Grete H.M. Jørgensen.

Jørgensen er med i det internasjonale forskningsprosjektet DairyMix, som har som mål å utvikle en stor database som skal bli et beslutningsstøtteverktøy for bærekraftig melkeproduksjon i Europa, og da med særlig vekt på klimagassutslipp.

Store forskjeller i land og regioner

I prosjektet skal det samles inn store mengder med forskjellige data fra melkeprodusenter over hele Europa.

– Dette er data fra sensorer som måler klimagasser i fjøs, samt data over forskjellige typer fôr, forskjellig gjødsel og en rekke andre faktorer. Dermed vil vi for eksempel kunne få en mer bærekraftig produksjon ved å endre fôrtilsetningen til kua. All informasjon skal så mates inn i en database. På sikt skal denne databasen utgjøre en elektronisk plattform som viser hvordan spesifikke tiltak virker inn mot besetninger av forskjellige størrelse i ulike regioner, forteller Jørgensen.

Forskjellene i europeisk melkeproduksjon er for store til at det er mulig å lage en universell oppskrift for samtlige produsenter. Jo større datasett, jo flere driftsformer vil den elektroniske plattformen omfatte.

– Europeisk melkeproduksjon favner svært varierte klima- og vekstforhold, samt mange ulike produksjonsformer og tradisjoner for melkebruk. I den ene enden har vi små familiebruk med kun noen få kyr. I den andre enden har vi store industribedrifter med opptil et par tusen kyr som nesten kun omgås roboter, og som spiser fôr med forskjellige tilsetninger av grønnfôrvekster. For begge disse melkeprodusentene vil det kunne finnes forskjellige tiltak for å skape mer bærekraftig produksjon, og derfor samler vi data fra så mange regioner som mulig, forteller Jørgensen. 

Norge har bærekraftig melkeproduksjon

Jørgensen mener norske melkebruk allerede driver svært bærekraftig, særlig når husdyrgjødsel og fôrressurser fra inn- og utmark utnyttes optimalt. Men det er flere positive driftsfortrinn ved norsk melkeproduksjon:

– Melken som produseres er høyverdig, og vi bruker i tillegg hele kua til kjøttproduksjon – ikke noe går til spille. Norske bønder sparer på innsatsvarer, og gjennom utmarksbeite sørger storfe for å opprettholde biologisk mangfold og et åpent kulturlandskap. Det kan også tenkes at grønnsaker som ellers ville ha blitt kassert, kan brukes som dyrefôr. I tillegg utgjør storfe med melkeproduksjon en stor del av verdiskapingen og sysselsettingen i norsk landbruk, forteller Jørgensen.

–  Om klimagasser fra den norske kua deles på antall kilo produkt, blir regnestykket for vår del svært godt. I tillegg er norske bønder svært gode på teknisk agronomi med alternativ kultivering, vekstskifter og slangespredning av møkk. Overflødig møkk kan inngå i bioreaktorer for å utvinne energi, og bioresten fra reaktorene egner seg godt som gjødsel. I vårt internasjonale forskermiljø, har vi flere både eldre og yngre forskere som er imponert over kunnskapsnivået blant norske bønder, fremholder Jørgensen.

Et verktøy rettet mot næringas ønsker og behov

I DairyMix-prosjektet skal forskerne fra NIBIO, med hjelp av rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving, besøke minst fire representative fokusbruk. Fra disse skal de samle inn data fra alle bærekraftsområdene: produksjonsdata, data om jord og planter, data om økonomi og data av mer samfunnsfaglig karakter.

– Den norske forskergruppen utgjør bred kompetanse og lang erfaring, hver på sitt fagfelt, sier Jørgensen.

– Når NIBIO har samlet inn data, gjøres beregninger og modellering av forskere fra Ruralis. Etter en grundig livssyklusanalyse, ledet av franske prosjektdeltakere, kan beslutningsstøttesverktøyet endelig se dagens lys. Den største arbeidsoppgaven som NIBIO skal bidra med, er å lede arbeidet med formidling og publisering. Kommunikasjon med bøndene og næringen for øvrig er en svært viktig oppgave. Hvis et slikt verktøy skal fungere i praksis og bli brukt, må vi sikre at det er godt forankret i næringens ønsker og faktiske behov, avslutter Grete Jørgensen.