Skal gjøre melk mer bærekraftig

2-Storfe3_Eldåsæter_Sør-Fron_140805_YNR_cropped

Kyr som nyttiggjør seg av utmarksbeite bidrar til mer bærekraftig melkeproduksjon. Foto: Yngve Rekdal

Det anslås at klimagassutslipp fra storféproduksjon står for rundt 14,5 prosent av de globale klimagassutslippene. I et nytt prosjekt skal et internasjonalt forskerteam samarbeide for å gjøre europeisk melkeproduksjon mer bærekraftig.

En rekke tiltak kan settes inn for å begrense utslippene i kumelkproduksjonen, samt for å gjøres oss mer selvforsynte ved å bruke mindre importert kraftfôr og mineralgjødsel.

– Mindre bruk av kraftfôr og mineralgjødsel utgjør ikke bare en besparelse i kroner og øre, men også i CO2-ekvivalenter, forteller NIBIO-forsker Grete H.M. Jørgensen.

Jørgensen er med i det internasjonale forskningsprosjektet DairyMix, som har som mål å utvikle en stor database som skal bli et beslutningsstøtteverktøy for bærekraftig melkeproduksjon i Europa, og da med særlig vekt på klimagassutslipp.

4-Forskergruppa-grete jørgensen_cropped.jpg
Forskergruppa i DairyMix samlet på Tjøtta. Foto: NIBIO

Store forskjeller i land og regioner

I prosjektet skal det samles inn store mengder med forskjellige data fra melkeprodusenter over hele Europa.

– Dette er data fra sensorer som måler klimagasser i fjøs, samt data over forskjellige typer fôr, forskjellig gjødsel og en rekke andre faktorer. Dermed vil vi for eksempel kunne få en mer bærekraftig produksjon ved å endre fôrtilsetningen til kua. All informasjon skal så mates inn i en database. På sikt skal denne databasen utgjøre en elektronisk plattform som viser hvordan spesifikke tiltak virker inn mot besetninger av forskjellige størrelse i ulike regioner, forteller Jørgensen.

Forskjellene i europeisk melkeproduksjon er for store til at det er mulig å lage en universell oppskrift for samtlige produsenter. Jo større datasett, jo flere driftsformer vil den elektroniske plattformen omfatte.

– Europeisk melkeproduksjon favner svært varierte klima- og vekstforhold, samt mange ulike produksjonsformer og tradisjoner for melkebruk. I den ene enden har vi små familiebruk med kun noen få kyr. I den andre enden har vi store industribedrifter med opptil et par tusen kyr som nesten kun omgås roboter, og som spiser fôr med forskjellige tilsetninger av grønnfôrvekster. For begge disse melkeprodusentene vil det kunne finnes forskjellige tiltak for å skape mer bærekraftig produksjon, og derfor samler vi data fra så mange regioner som mulig, forteller Jørgensen. 

 

Norge har bærekraftig melkeproduksjon

Jørgensen mener norske melkebruk allerede driver svært bærekraftig, særlig når husdyrgjødsel og fôrressurser fra inn- og utmark utnyttes optimalt. Men det er flere positive driftsfortrinn ved norsk melkeproduksjon:

– Melken som produseres er høyverdig, og vi bruker i tillegg hele kua til kjøttproduksjon – ikke noe går til spille. Norske bønder sparer på innsatsvarer, og gjennom utmarksbeite sørger storfe for å opprettholde biologisk mangfold og et åpent kulturlandskap. Det kan også tenkes at grønnsaker som ellers ville ha blitt kassert, kan brukes som dyrefôr. I tillegg utgjør storfe med melkeproduksjon en stor del av verdiskapingen og sysselsettingen i norsk landbruk, forteller Jørgensen.

–  Om klimagasser fra den norske kua deles på antall kilo produkt, blir regnestykket for vår del svært godt. I tillegg er norske bønder svært gode på teknisk agronomi med alternativ kultivering, vekstskifter og slangespredning av møkk. Overflødig møkk kan inngå i bioreaktorer for å utvinne energi, og bioresten fra reaktorene egner seg godt som gjødsel. I vårt internasjonale forskermiljø, har vi flere både eldre og yngre forskere som er imponert over kunnskapsnivået blant norske bønder, fremholder Jørgensen.

3-DSC_1794-atj.jpg
Fire norske gårdsbruk er plukket ut i DairyMix-prosjektet. Foto: Melkebil, Anette Tjomsland Spilling

Et verktøy rettet mot næringas ønsker og behov

I DairyMix-prosjektet skal forskerne fra NIBIO, med hjelp av rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving, besøke minst fire representative fokusbruk. Fra disse skal de samle inn data fra alle bærekraftsområdene: produksjonsdata, data om jord og planter, data om økonomi og data av mer samfunnsfaglig karakter.

– Den norske forskergruppen utgjør bred kompetanse og lang erfaring, hver på sitt fagfelt, sier Jørgensen.

– Når NIBIO har samlet inn data, gjøres beregninger og modellering av forskere fra Ruralis. Etter en grundig livssyklusanalyse, ledet av franske prosjektdeltakere, kan beslutningsstøttesverktøyet endelig se dagens lys. Den største arbeidsoppgaven som NIBIO skal bidra med, er å lede arbeidet med formidling og publisering. Kommunikasjon med bøndene og næringen for øvrig er en svært viktig oppgave. Hvis et slikt verktøy skal fungere i praksis og bli brukt, må vi sikre at det er godt forankret i næringens ønsker og faktiske behov, avslutter Grete Jørgensen.

KONTAKTPERSON
12-13.jpg
DairyMix-prosjektet

DairyMix er en fortsettelse av MilKey-prosjektet som varte fra 2019 til 2022. De tre elementene i bærekraft (økonomiske, miljømessige og sosiale forhold) fungerer som viktige retningslinjer i prosjektet for å balansere ulike hensyn og utfordringer.

Prosjektet DairyMix er finansiert gjennom en felles utlysning fra ERA-NETs SusAn (Sustainable Animal Production Systems), FACCE ERA-GAS (Monitoring and Mitigation of Greenhouse Gases from Agriculture and Silviculture), ICT-AGRI-FOOD and SusCrop (Sustainable Crop Production).

Formålet med prosjektene i denne utlysningen er å forbedre bærekraft og sirkularitet mellom fôrgrøde og husdyrproduksjoner. De Norske deltakerne i prosjektet er NIBIO og Ruralis, med innleid hjelp fra Norsk Landbruksrådgiving.

Bilde2.png
Bilde1.png
1-_DSC9156 A Rehnberg-Norsk genressurssenter151001-anna rehnberg.jpg
Den ledende norske storferasen, norsk rødt fe, NRF (NR fra 2006), er en typisk kombinasjonsrase, avlet for både kjøtt og melk. Foto: Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Prosjekter

178_7869_cropped

Divisjon for matproduksjon og samfunn

MilKey – Et beslutningsstøttesystem for bærekraftig melkeproduksjon med lave klimagassutslipp i europeiske nøkkelområder


Det estimeres at klimagassutslipp fra storfeproduksjonen står for om lag 14,5 prosent av de globale klimagassutslippene. Samtidig utgjør storfe i kombinasjon med melk en stor del av verdiskapingen og sysselsettingen i norsk landbruk. Økt matproduksjon på norsk jord er et mål. Gjennom beite bidrar storfe til å opprettholde et åpent kulturlandskap og biologisk mangfold. Dette prosjektet vil samle inn data fra sentrale europeiske områder for å utforme et beslutningsstøttesystem for bærekraftig melkeproduksjon med reduserte klimagassutslipp.

Aktiv Sist oppdatert: 26.02.2021
Slutt: nov 2022
Start: des 2019
_MG_5863

Divisjon for matproduksjon og samfunn

MilKey - Decision support system for sustainable and GHG optimized milk production in key European areas


Greenhouse gas (GHG) emissions from cattle account for approx. 14.5 per cent of global GHG emissions. At the same time, cattle in combination with milk make up a large part of the value creation and employment in Norwegian agriculture. There is also a goal to increase Norwegian food production. Through grazing, cattle contribute to maintain an open cultural landscape and biological diversity. This project will collect data from key European areas to design a decision support system for sustainable milk production with reduced GHG emissions. 

Aktiv Sist oppdatert: 01.03.2021
Slutt: nov 2022
Start: des 2019