Kjenner du igjen en bjørnebæsj?

Siv Grethe Aarnes er laboratorieleder på NIBIO Svanhovd. Hun analyserer hår, vev og ekskrement fra brunbjørn for å finne DNA. Hun arrangerer også quiz for å lære folk i lokalmiljøet hvordan bjørnemøkka ser ut, slik at de kan hjelpe til med å samle inn riktig møkk og levere til analyse. Til høyre på denne siden kan du ta bjørnebæsjquizen.

DNA-analyser av avføring og hår fra bjørn kan blant annet fortelle forvaltningen hvordan det står til med landets brunbjørnbestand. I Norge er det et minimumsmål om 13 ynglinger i året, det vil si 13 nye bjørnefamilier i året. DNA kan gi informasjon om både art, individ, kjønn og slektskap

Hva spiser bjørnen?

I flere år har Aarnes studert hvordan bjørnens diett påvirker utseende på bæsjen.

- Vi deler bæsjen inn i ulike grupper; «kadaver», «maur», «gress» og «bær».

- Hos bjørnen går ting raskt gjennom tarmen. Vi kan derfor se tydelig hva bjørnen har spist fordi maten ikke er ordentlig brutt ned. For eksempel kan vi se hele bær, beinbiter, samt kroppsdelene til maur og andre insekter, sier Aarnes.

Bjørnens diett varierer med årstidene, og dermed endrer også avføringen karakter. Om våren spiser bjørnen mye maur, fjorårets bær og åtsel av for eksempel rein og elg. Bjørnen kan også jakte på elg, dersom muligheten byr seg, men da er den avhengig av skaresnø.

Viktig med bæsj fra brunbjørn

- Om lag 50 – 60 prosent av prøvene vi får inn inneholder DNA fra brunbjørn, forteller Aarnes. Noe av dette skyldes at møkka stammer fra en annen art, f.eks rev, og noe skyldes kvaliteten på møkka.

Hvis flere klarer å kjenne igjen og levere bjørnemøkk til analyse, så vil laboratoriet få inn flere prøver fra riktig art. Jo flere prøver som analyseres, desto bedre oversikt får forskerne og forvaltningen over brunbjørnbestanden.

Møkk blir samlet inn av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Prøvene sendes deretter til NIBIOs DNA-laboratorium i Pasvikdalen i Finnmark. I skogen rundt forskningsstasjonen bor en stor andel av Norges brunbjørner.

- Datasettet vi har nå gir oss mange muligheter til å forske på ulike biologiske spørsmål. Som for eksempel populasjonsstørrelse, antall individer som formerer seg, eller hvor mange bjørner som oppholder seg i et område, sier bjørneforsker Alexander Kopatz. 

Databasen på Svanhovd består nå av mer enn 16 000 prøver fra over 3500 bjørner fra blant annet Norge, Sverige, Finland, Russland, Canada, USA. Forskermiljøet på NIBIO Svanhovd er involvert i et omfattende internasjonalt samarbeid.

Hvilken bæsj er det lettest å kopiere DNA fra?

Bjørnens diett kan påvirke hvor lett, eller vanskelig, det er å isolere og kopiere DNA fra tarmceller i avføring. Dette er årsaken til at Aarnes kategoriserer prøvene i ulike grupper, basert på hva bjørnen har spist.

Nå analyseres alle DNA-funnene fra ekskrementprøver innsamlet i perioden 2009 – 2014. Hensikten er å se om det er noen sammenheng mellom hvilken sesong prøven er samlet inn, hva bjørnen har spist, og andelen positive prøver.

- For eksempel kan «kadaver» gi negativt resultat, forteller Aarnes. Denne type avføring inneholder mye fett som blokkerer porene i filteret under DNA-isoleringen.

- I Sverige samler de bare inn prøver om høsten. Det kan skyldes at de i stor grad bruker jegere til å hjelpe seg med innsamlingen, men det kan også skyldes at bjørnen spiser mye blåbær om høsten, og at blåbærbæsjen er kjent for å være god å ha med å gjøre, sier Aarnes.

De foreløpige analysene fra laboratoriet på Svanhovd bekrefter blåbærbæsjens gode rykte.

- Vi ser at prøver som inneholder blåbær oftere gir positivt resultat. På sommeren synker andelen positive prøver, og det kan skyldes gress. Det er en type bæsj som ikke er så bra fordi enzymer i plantene kan forstyrre DNA-kopieringen, sier Aarnes.

Samtidig legger hun til at været også spiller en rolle. Både regn og mye sol og varme kan forringe DNA-kvaliteten.

I Norge skjer den største innsamlingen av bjørneprøver på høsten, fordi jegerne hjelper til, men folk kan levere prøver hele året.

- Det har vært diskusjoner om hva som er det beste innsamlingstidspunktet i det internasjonale forskningsmiljøet. Men, vi er avhengige av å vite når bjørnen kommer ut av hiet og om de kommer ut med unger. Da må vi også ha overvåkning tidligere på året, sier Aarnes.

FAKTA:

PCR-analyse

Bjørnens bæsj inneholder vanligvis rester av tarmtotter, og i disse finnes arvestoffet DNA. I laboratoriet kopieres de delene av DNAet som forskerne trenger. Det skjer ved hjelp av en prosess som kalles PCR (polymerasekjedereaksjon).

Den doble DNA-tråden splittes i to enkelttråder ved temperaturer omkring 93-98°C. Primere er korte syntetiske deler av DNA. De fungerer som et slags lim som binder seg til ønsket sekvens i DNAet. Et enzym kopierer sekvensen, normalt ved 72°C. Deretter tas det ønsket antall kopier. PCR foregår i spesielle maskiner som justerer temperaturen automatisk. PCR brukes bla innen biologisk og medisinsk forskning, arkeologi og kriminalsaker.

Forskerlab for barn og unge

NIBIO Svanhovd tilbyr nå Forskerlab for barn og unge i grunnskolen, ungdomskolen og videregående. I undervisningsopplegget får elevene mulighet til å aktivt delta i laboratoriearbeid som DNA-isolering, PCR, og analyse av genotyper. Øvelsene og forelesningene er tilpasset lærerplanen til ulike trinn ved grunnskolen, ungdomsskolen og videregående skole, og kan skredders og tilpasses den enkelte skole/klasse. Forskerlaben reiser også rundt til skoler som ikke har anledning til å komme til Svanhovd.

Målet med Forskerlaben er følgende:

• Bidra til et mer praktisk og relevant naturfag i skolen.
• Motivere til læring.
• Øke forståelsen av populasjonsdynamikk av store rovdyr i faunan.
• Spre kunnskap og øke interessen om hvordan man bevarer og forvalter store rovdyr i Norge.

Kontakt Siv.Grethe.Aarnes@nibio.no for mer informasjon.