Blomstereng og regionale frøblandinger

Ei naturlig blomstereng er en kulturelt formet vegetasjonstype som har blitt til gjennom generasjoner med menneskelig skjøtsel. Den har gjerne blitt både beitet og slått, og behandles ikke med kunstgjødsel eller plantevernmidler.

– Det er ikke mulig å gjenskape disse forholdene på kort tid, sier kulturlandskapsforsker i NIBIO, Ellen Svalheim. Men gjennom de rette tiltakene kan vi etterligne forholdene i de artsrike slåttemarkene. For vi trenger flere blomsterrike arealer i årene som kommer.

Velg område med omhu

For den som skal etablere ei blomstereng for første gang, kan spørsmålene være mange. Hvor kan du så og hva skal du så? Og når det begynner å spire og gro – hva er blomster og hva er ugras? Første tips fra forskerne er å velge område med omhu.

– Mange av plantene i blomsterenga stiller dårlig i konkurransen mot rasktvoksende grasarter og ugrasplanter. Derfor bør man helst så blomsterengfrøene på tørr og mager sandholdig jord. Her trives markblomstene bedre enn høymole, tistler, bringebær og brennesle, forteller Svalheim.

Planter som trives best under tørre forhold, som en solrik og grusholdig veikant, kan være blåklokke, engtjæreblom, tiriltunge, rødknapp, smørbukk og prestekrage. Dersom du har et område som er moldrikt eller oppgjødsla, anbefales en blomstereng med rødkløver, fuglevikke, gjerdevikke, rød jonsokblom, karve, engsmelle og ryllik.

– Konkurransen kan være særlig hard for blomsterengplantene hvis man sår i en eksisterende plen eller grasmark. Så heller i åpen jord uten etablerte konkurrenter, tipser Svalheim.

Viktig med regionale frøblandinger

For å lykkes med ei frodig blomstereng, er det viktig å bruke regionalt tilpassede frøblandinger. Seniorforsker Trygve Aamlid, jobber med regionale frøblandinger ved NIBIO Landvik. Sammen med Svalheim er han kontaktperson for Nasjonalt kompetansenseter for blomstereng og naturfrø. Her oppformeres og omsettes frøblandinger med regionalt opphav, samlet inn fra ville naturengarter.

 – Botanikere på de ulike NIBIO-enhetene og på Universitetet i Bergen, samler inn frø fra slåtteenger og usådde veikanter rundt om i landet, forteller Aamlid.  Frøet sendes til Landvik, som har ansvar for etablering av oppformeringsfelt, både på egne arealer og hos kontraktdyrkere rundt om i landet.

I dag er de fleste blomsterfrøblandingene som kan kjøpes basert på utenlandske arter. Målet med frøproduksjonen på NIBIO Landvik, er derfor å kunne tilby regionale frøblandinger til bruk i ulike deler av landet.  

Unngå importerte frøblandinger

Noen arter har en klar regional utbredelse, som maria nøkleblom, en av de tidligste artene i blomsterenger på Østlandet, som erstattes av kusymre på Vestlandet. Andre arter vokser over hele landet, men kan likevel ha regionale tilpasninger.

– For eksempel vil frøpopulasjoner fra Nord-Norge være tilpasset de regionale forholdene med korte, kjølige somre med lange dager og korte netter. Frøblandinger fra Sør-Norge eller fra utlandet, inneholder arter som ikke vokser vilt i nord. Eller det kan være populasjoner av samme art som blomstrer til feil tidspunkt og er dårlig synkronisert med de pollinerende insektene, forklarer Aamlid.

Importerte frøblandinger kan inneholder arter som vi ikke ønsker i norsk flora. Norske blomsterenger består nesten utelukkende av flerårige arter, mens importfrøblandingene inneholder ettårige arter, som valmuer og kornblomst. Forskerne råder oss derfor til å unngå de importerte blomsterengblandingene, og jobber stadig med å tilby regionale alternativer.

– Blomsterfrøavlen for Sørøstandet er kommet godt i gang. På Landvik har frøhøstinga av rød jonsokblom og andre tidlige arter allerede begynt med tanke på neste års frøblandinger, forteller Aamlid. Også frø fra nord er så vidt kommet i gang, og et lite kvantum forventes på markedet fra 2021.

I mellomtiden kan man samle inn frø på egenhånd fra enger, veikanter og andre arealer i nærheten.

Du kan så utover hele sommeren

I naturen sår plantene seg selv når frøet er ferdig modnet på ettersommeren, og august er ofte en god måned for såing. Likevel kan vi så blomsterengfrø fra våren og utover hele sommeren.

– For å få en jevn fordeling av frøene er det viktig at du sår først den ene veien, så den andre, forteller Svalheim. Etter såing sikrer du god jordkontakt ved å rake frøene forsiktig ned i det øverste jordlaget, før du tromler arealet.

Og så er det bare å vente tålmodig på det frodige resultatet.

– Mange av blomsterengartene er toårige og vil i såingsåret bare utvikle en rosett, for så å blomstre året etter. Det kan ta mange år før det fulle potensialet i mangfoldet får utviklet seg. Plant inn eller etterså gjerne med flere arter etter hvert, så vil artsmangfoldet i enga gradvis øke, sier Svalheim.  

La plantene blomstre ferdig før du slår

Det er generelt lite arbeid med ei blomstereng, sammenlignet med en gressplen. Når enga er etablert, slås den oftest bare én gang i løpet av året, etter at plantene er blomstret ferdig og har satt frø.

– Ei etablert blomstereng skal slås sent på sommeren, vanligvis i slutten av juli eller i august, avhengig av hvor du er i landet. La graset ligge og tørke på bakken til frøene drysser av. Slik får planten formert seg, forklarer Svalheim.

Høyet rakes sammen og fjernes for å unngå uønska næringstilførsel. I tillegg begrenser mye daugras frøspiringen. Forskerne råder til å vurdere en annenslått hvis tilveksten er kraftig utover høsten. Skal du følge tradisjonene kan du også slippe til beitedyr på høstbeite. Slik får du god hjelp til å holde tilveksten nede fram mot vinteren.

– Ved kraftig grasvekst eller hvis det spirer mye uønska frø- og rotugras, kan det de to første årene etter såing være nødvendig å ta en forsommerlått med fjerning av avpussa materiale, sier Aamlid.  Dette vil i så fall utsette blomstringa, men på sikt gir det ofte bedre etablering av de innsådde urtene.