Kulturlandskap og biologisk mangfold
De artsrike kulturmarkene i kulturlandskapet er forma av lang tids jordbruksdrift, men de har likevel en vegetasjon som er prega av viltvoksende plantearter. Slike vegetasjonstyper omtales også som semi-naturlige naturtyper, og de har ofte et høyt artsmangfold både av planter, sopp og insekter. I dag er de fleste av disse naturtypene rødlista og det er ofte behov for å sette i gang med målretta restaurering og skjøtsel for å ivareta dem.
KONTAKTPERSON
Rydding, slått, beiting og brenning forhindrer oppslag av busker og trær, og holder dermed kulturlandskapet og disse artsrike naturtypene i hevd. Under slike forhold får de lyskrevende og konkurransesvake artene gode levebetingelser. I Norge regner vi med at det finnes 650-700 engarter, det vil si plantearter som vokser i «åpen natureng». Mange av disse finner vi også i det vi kan kalle naturlig åpne leveområder, for eksempel over skoggrensa, på strandberg, på elveører og i områder som utsettes for jord- og snøras.
Omtrent halvparten av engartene har få eller ingen andre leveområder enn i kulturlandskapet og i de menneskeskapte naturengene (slåtte- og beitemarker). Hvis disse arealene gror igjen, bygges ned eller legges om til mer intensiv drift (med pløying og gjødsling) vil det rike artsmangfoldet forsvinne.