Hopp til hovedinnholdet

Samisk jordbruk – en viktig kulturbærer

BILDE-42a_1925-2018_OleSkogmo-OSP_samisk-sommerboplass_Badjegieddi-i-Skardasdalen_Troms_cropped

Historisk bilde av samisk sommerboplass i Badjegieddi. Skardalen, Troms. Foto: Ole Skogmo/Oskar Puschmann

Samisk kultur er mest kjent for reindrifta. Men visste du at også jordbruket har vært en viktig del av samisk kultur helt siden 1300-tallet? Siden da har det vært en levevei og kulturbærer som gir grunnlag for å bevare samiske tradisjoner, identitet og språk.

Samisk jordbruk har lange tradisjoner i sjøsamiske områder, fra kysten av Trøndelag og nordover til Finnmark. Her har husdyrhold og åkerdyrking vært en del av samenes levesett helt siden 1300-tallet.

– En kombinasjon av ulike driftsformer som fiske og sanking, har vært et kjennetegn for samisk jordbruk. Her har man tilpasset seg det lokale naturgrunnlaget og et krevende klima, sier NIBIO-forsker Hilde Halland.

I dag er det imidlertid få av disse kombinasjonsbrukene igjen.

– Fra 1950-tallet medførte landbrukspolitikkens krav om mekanisering, effektivisering og sentralisering til at det ble vanskelige å drive de små, tradisjonelle kombinasjonsbrukene, sier Halland.

 

Forsker på jordbrukets betydning

Det har vært forsket lite på hvilken rolle jordbruket har hatt for opprettholdelsen av samisk språk, kultur og levedyktige lokalsamfunn. Nå har NIBIO-forskerne Hilde Halland, Frøydis Gillund og Maiken Skjørestad Granberg, gått gjennom eksisterende forskning på samiske perspektiver på jordbruk i Nord-Norge.  

– I tillegg har vi gjort fokusgruppeintervjuer med forskere som har jobbet med tematikken, og med bønder med samisk bakgrunn, forteller Halland.

– Målet har vært å lære noe om hvordan det samiske kommer til uttrykk i jordbruket, og hva det kan innebære å inkludere samiske perspektiver i forskningen.

 

Det uttrykkes i språket

For å forstå betydningen av jordbruket må man se på de samiske begrepene som brukes i drifta. De rommer mer enn konkrete beskrivelser. De forteller om relasjoner, om høsting fra naturen, om landskapet. Og de bærer med seg både fysiske og åndelige betydninger. Det kan derfor være vanskelig å oversette samiske begreper.

– Ta for eksempel begrepet verddevuohta. – Et begrep som handler om delingskultur, samarbeid, samhold, slekt og vennskap som skal bidra til å styrke fellesskap, hjelpe hverandre og dele ressurser. Dette er verdier som har vært grunnleggende i samiske samfunn, men som er truet i moderne jordbruk, hvor det kan være ensomt å være bonde, sier Frøydis Gillund.

Gjennom samiske ord og uttrykk som både beskriver den daglige drifta, tradisjonelt håndverk og samspillet med naturen, videreføres den samiske kulturarven.

– Det samiske kommer til uttrykk gjennom språket, men også gjennom bruk av tradisjonelle driftsformer, bytteforhold, tradisjonell matlaging og håndverk. I tillegg er tradisjonell høsting som fiske, molteplukking og annen sanking viktige uttrykk for samisk kulturarv, forteller Gillund.

Samisk jordbruk må forstås som mer enn en næring. Det er en levevei og kulturbærer som gir grunnlag for å bevare tradisjoner, identitet og språk. Foto: Kari Stensgaard
Samisk jordbruk må forstås som mer enn en næring. Det er en levevei og kulturbærer som gir grunnlag for å bevare tradisjoner, identitet og språk. Foto: Kari Stensgaard

 

Hvorfor er samisk jordbruk viktig?

– Forskerne vi snakket med var opptatt av å forstå det samiske jordbruket som en del av en helhetlig måte å leve på, der natur, kultur og fellesskap henger sammen, forteller Granberg.

Samisk jordbruk som driftsform må med andre ord ikke forstås isolert. Det handler om å vektlegge lokalsamfunnet bøndene tilhører, og fellesskapet de her er en del av.

– Samisk jordbruk må forstås som mer enn en næring. Det er en levevei og kulturbærer som gir grunnlag for å bevare tradisjoner, identitet og språk, i tillegg til bosetting og utvikling av lokalsamfunn, avslutter forskeren.

Potetsetting på Raftvold, Ytterskardalen i 1979. Begrepet verddevuohta er et samisk begrep som handler om delingskultur, samarbeid, samhold, slekt og vennskap som skal bidra til å styrke fellesskap, hjelpe hverandre og dele ressurser. Dette er verdier som har vært grunnleggende i samiske samfunn, men som er truet i moderne jordbruk, hvor det kan være ensomt å være bonde. Foto: Ukjent. Hentet hos Riksantikvaren
Potetsetting på Raftvold, Ytterskardalen i 1979. Begrepet verddevuohta er et samisk begrep som handler om delingskultur, samarbeid, samhold, slekt og vennskap som skal bidra til å styrke fellesskap, hjelpe hverandre og dele ressurser. Dette er verdier som har vært grunnleggende i samiske samfunn, men som er truet i moderne jordbruk, hvor det kan være ensomt å være bonde. Foto: Ukjent. Hentet hos Riksantikvaren
I et samisk jordbruk har det vært viktig å tilpasse seg et tidvis krevende klima i nord, samt det lokale naturgrunnlaget med de ressurser som fantes. Foto: Michael Angeloff
I et samisk jordbruk har det vært viktig å tilpasse seg et tidvis krevende klima i nord, samt det lokale naturgrunnlaget med de ressurser som fantes. Foto: Michael Angeloff

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Jordbruk lange tradisjoner tradisjon i samiske områder, og spiller en viktig rolle for å opprettholde samisk språk, kultur og levedyktige lokalsamfunn. Dette er det forsket lite på. Vi spør; hva kan det innebære å forske på nordnorsk jordbruk og lokalsamfunn fra et samisk ståsted?