Klimaendringer og arealbruk truer samisk reindrift

Reindriftsutøverne følger dyra på deres vandring gjennom året; fra vinterbeite, til kalvingsområde, til sommerbeite, tilbake til vinterbeite. De er på en evig vandring langs tradisjonelle ruter som både reinen og reindriftsutøverne kjenner godt. Ruta kan krysse både kommunegrenser og fylkesgrenser, for enkelte også landegrenser.

Klimaendringer og arealutbygginger skaper imidlertid nye utfordringer. Den moderne reindrifta står overfor press fra både private, kommunale og nasjonale arealtiltak, rovvilt, friluftsliv, turisme og klimarelaterte utfordringer som krever ny kunnskap og tilpasning.

Konferanse ble viktig møteplass

Forrige uke arrangerte NIBIO reindriftskonferanse i Alta. Arrangementet ble gjennomført i samarbeid med NKJ (The Nordic Joint Committee for Agricultural and Food Research), og delvis finansiert av NIBIO, NKJ og RUF (Reindriftens Utviklingsfond). Drøyt 170 deltagere fra Norge, Sverige og Finland var samlet for å diskutere utfordringene i næringa, nå og i framtida.

Representanter fra forskning, forvaltning og ikke minst reindriftsnæringa selv, var til stede og fortalte om forskningsbaserte funn og erfaringsbasert kunnskap.

– Vi trodde ikke det skulle bli så mange påmeldte som det ble, men det var tydelig et behov for mange å møtes for å snakke om de viktige temaene vi har valgt å fokusere på – klima og arealkonflikter, sier arrangør av konferansen, Gabriela Wagner ved NIBIO.

– Vi er spesielt glade for at så mange reindriftsutøvere meldte seg på, til tross for at mange hadde lang reisevei og at det ikke var lett for alle å reise fra flokken, sier Wagner.

Under konferansen fikk de oppmøtte høre urovekkende tall fra forskningen som viser hvordan vintrene blir tøffere, hvordan ulike virusbaserte sykdommer og parasitter rammer hardere, og hvordan arealene hvor det er mulig å drive med reindrift blir mindre. Fra talerstolen ble det også presentert gripende fremlegg fra utøvere som fortalte om en daglig kamp for sin lovfestete rett til å utøve og videreføre en nasjonal kulturarv.

Næringa etterspør ny forskning

Under konferansen la forskere fra Norge, Sverige og Finland fram siste nytt innen forskningen. Klimaendringene var et viktig tema og forskningen viser at vi har fått mer uforutsigbare vintre. Mildvær som smelter snø og is gjør det vanskelig å bruke tradisjonelle flyttruter over vann og elver, og i neste omgang fører dette til at barmarka fryser til stålis og at reinen får problemer med å grave seg ned til plantene.

Klimaendringene har medført et stort forskningsbehov på nye utfordringer. Eksempelvis forskes det på endret plantesammensetning som har dårligere beitekvalitet, samt på insekter og parasitter som rammer reinen og påfører dyra store lidelser. Reindriftsutøverne etterspør ny kunnskap om blant annet tilleggsfôring om vinteren og parasittbehandling om sommeren.  

– Mye av forskningen vi gjør er basert på tett samarbeid med reindriftsutøverne. En del av forskningen er også direkte initiert av næringa, forteller NIBIO-forsker Svein Morten Eilertsen.

Eilertsen har viet sitt yrkesliv til forskning på reindrift, og han har sett hvordan drifta står under stadig større press, både fra klimarelaterte utfordringer, men også fra menneskeskapte arealkonflikter.

Reindriftsnæringa må involveres sterkere i planer om nye arealinngrep

Med beiteområder og flyttruter som går på tvers av kommunale grenser, må reindriftsutøverne stadig holde seg orientert og lese seg opp på utbyggingsplanene i de ulike kommunene, for så å komme med innspill. For reindriftsutøvere som driver i flere kommuner kan det være svært krevende å holde seg oppdatert på alle disse planprosessene. Mange erfarer at deres innspill i liten grad blir tatt hensyn til.

NIBIO jobber nå med en rapport hvor de ser på hvordan reindrifta blir involvert i ulike utredningsprosesser ved planer for arealinngrep i reinbeiteområder. Dette arbeidet skal ende i et forslag til revidert metodikk for utredning av konsekvenser for reindrifta.

– Et av de viktigste målene med arbeidet er at reindriftsutøverne må involveres i mye større grad gjennom hele prosessen, og at næringas tradisjonelle kunnskap skal inngå i disse utredningene. Bare slik kan vi håpe på å få utredninger som er kvalitetssikret av reindrifta og at deres kunnskaper ivaretas på en god måte, sier Eilertsen.

– Det er også viktig at vi som er innleide fagfolk ikke ser på enkeltplaner isolert når vi vurderer konsekvensene for reindrifta, samt for naturen og dyreriket generelt. Når vi skal vurdere konsekvensen av et arealinngrep må også andre gjennomførte, planlagte og omsøkte tiltak tas med i en helhetlig vurdering, slår Eilertsen fast.

Til tross for at næringa står ovenfor store utfordringer, viser konferansen i Alta at det er stor vilje til samarbeid og kunnskapsutveksling. Og er det vilje er det håp.