Hilde Haug Simonhjell
Head of Department/Head of Research
(+47) 951 68 445
hilde.simonhjell@nibio.no
Place
Ås O43
Visiting address
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås
Biography
Head of Department for Climate and Food Production at NIBIO since 2023. The department conducts studies and assignments related to food and climate and plays a coordinating role in NIBIO's work in this area. Has led and contributed to projects related to climate actions, climate adaptation, and climate vulnerability, including assessments of policy instruments, economic impacts, barriers, scenarios, and projections
Has extensive leadership experience from the Norwegian Agriculture Agency and has worked as a Senior Adviser both at the Norwegian Agriculture Agency and the Ministry of Agriculture and Food. Possesses strong expertise in climate actions and climate-related policy instruments, Norwegian agriculture and the food value chain, the food system, agricultural policy, agricultural support schemes, and their administration.
Authors
Ingrid Flatland Sigridur Dalmannsdottir Randi Berland Frøseth Bjørn Arild Hatteland Birgitte Henriksen Mats Höglind Annbjørg Kristoffersen Eldrid Lein Molteberg Till Seehusen Hilde Haug Simonhjell Anita Sønsteby Pia Heltoft Thomsen Ingunn M. Vågen Wendy Marie Waalen Ingunn Øvsthus Arne BardalenAbstract
Dette notatet gir en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget og relevans for klimatilpasning for de mest sentrale planteproduksjonene, dvs. korn, grovfor, grønnsaker og potet, frukt og bær. Notatet tar utgangspunkt i teksten i ulike fagnotater fra 2016, og oppdaterer beskrivelsene med oppdatert kunnskap relevant for de ulike produksjonene. Økt gjennomsnittstemperatur, økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren og en lengre vekstsesong er fordeler som vil kunne utnyttes. På den annen side vil økt nedbør og mer ekstremvær i fremtiden bli utfordringer som må håndteres. Notatet peker på både utfordringer, muligheter og kunnskapsbehov for å lykkes i klimatilpasningsarbeidet.
Abstract
Rapporten sammenfatter resultater fra utredningsprosjektet «Jordbruk og karbonhandel – kunnskapsstatus og mulige konsekvenser». Formålet med denne utredningen har vært å belyse hvilke muligheter og begrensninger som ligger i salg av karbonkreditter for norske bønder samt å sammenstille og tilgjengeliggjøre informasjon om det frivillige karbonmarkedet og EUs frivillige rammeverk for sertifisering av karbonfjerning. Utredningen er finansiert av midler til klima- og miljøtiltak (KMP).
Abstract
Beitebruk er viktig for ressursutnyttelse, selvforsyning, dyrevelferd og kulturlandskap, og det er et politisk mål å øke beiting. Klimaeffektene av beiting har imidlertid vært lite vektlagt. Rapporten sammenstiller kunnskap om hvordan beitedyr påvirker klima gjennom både klimagassutslipp og endringer i vegetasjon og areal. Effektene varierer betydelig mellom arealtyper, beitetrykk, dyreslag og lokale forhold, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I klimagassregnskapet er beiting særlig relevant for arealbruksendringer, som avskoging til beite og utslipp fra tidligere drenert myr. Effekter på enterisk metan og utslipp fra husdyrgjødsel er relativt små, selv om enkelte norske studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Biogeofysiske effekter som albedo er lite kartlagt, men kan ha nedkjølende effekt i noen områder. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.