Synnøve Rivedal
Research Station Manager
(+47) 975 85 474
synnove.rivedal@nibio.no
Place
Fureneset
Visiting address
Fure, 6967 Hellevik i fjaler
Abstract
The decline of soil organic carbon (SOC) content is a major concern in agricultural soils, and reduction of tillage frequency is proposed as a measure to counteract this tendency. Here, we assessed the effect of tillage and renewal frequency on grassland SOC content based on a long–term experiment at Fureneset, Western Norway. The objective was to compare permanent and unrenewed grassland treatments with treatments ploughed and renewed 6 to 15 times from 1974 to 2016. Mean SOC content of the permanent grassland was 64 ± 9 g kg−1 (one standard deviation) at 0 to 40 cm depth and soil contained 210 Mg C ha−1, compared to 60 ± 6 g kg−1 and 190 Mg C ha−1 for grassland renewed with ploughing. Higher SOC contents were associated with reduced forage dry matter yields (DMY) of the permanent grassland, but not in frequently renewed grasslands. High SOC contents correlate with high porosity and water content, as soil properties approach those of organic soils. This may cause a wetter soil and reduced plant growth and increase soil compaction. In areas with generally high SOC contents in agricultural soils, increased carbon content due to no tillage may thus make the soils more agronomically challenging to manage
Authors
Sissel Hansen Synnøve Rivedal Samson Øpstad Johannes Deelstra Trond Børresen Torfinn Torp Peter DörschAbstract
No abstract has been registered
Abstract
Beitebruk er viktig for ressursutnyttelse, selvforsyning, dyrevelferd og kulturlandskap, og det er et politisk mål å øke beiting. Klimaeffektene av beiting har imidlertid vært lite vektlagt. Rapporten sammenstiller kunnskap om hvordan beitedyr påvirker klima gjennom både klimagassutslipp og endringer i vegetasjon og areal. Effektene varierer betydelig mellom arealtyper, beitetrykk, dyreslag og lokale forhold, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I klimagassregnskapet er beiting særlig relevant for arealbruksendringer, som avskoging til beite og utslipp fra tidligere drenert myr. Effekter på enterisk metan og utslipp fra husdyrgjødsel er relativt små, selv om enkelte norske studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Biogeofysiske effekter som albedo er lite kartlagt, men kan ha nedkjølende effekt i noen områder. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.