Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
I Hordaland er 3 % av det totale arealet i fylket jordbruksareal. Det meste av arealet benyttes til grovfôrproduksjon, men det er også en betydelig fruktproduksjon i Hordaland, spesielt i Hardanger. I Vestlandsfylkene ligger mange av jordbruksarealene spredt og jordstykkene er ofte små. Dette er viktige grunner til at mye jordbruksareal gror igjen.
I Nordland er 1,9 % av det totale arealet jordbruksareal. Det produseres nesten bare grass til husdyrproduksjon i fylket. Differansen mellom tall fra produksjonstilskudd-søknadene og AR5 tyder på at omtrent 25 % av jordbruksarealene ikke er i aktiv drift.
4,3 % av totalt landareal i Trøndelag benyttes til jordbruk. Trøndelag er et av våre største jordbruksfylker og er vårt nordligste kornfylke. Grovfor og korn er hovedproduksjoner, men også potet og grønnsaker produseres det betydelige mengder av.
I Innlandet er 4,3 % av totalarealet i fylket jordbruksareal. Innlandet har det nest største jordbruksarealet av fylkene i Norge. I de sørlige delene i fylket, dyrkes det mye korn. Det dyrkes også poteter og grønnsaker. I resten av fylket dominerer grovfôrproduksjon til husdyr.
Dyrkbar jord er areal som ikkje er fulldyrka, men som ut i frå agronomisk perspektiv kan dyrkast opp til fulldyrka jord, og som held krava til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Datasettet er eit uttrekk frå digitalt markslagskart (DMK), og vert oppdatert årleg mot arealressurskartet AR5.
NIBIO har det nasjonale ansvaret for kartlegging av jordsmonn på dyrket mark. Hensikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere og stedfeste jordas egenskaper som ressurs. Jordsmonninformasjon legger grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger innen agronomi og arealplanlegging. Informasjonen er også viktig i forbindelse med risikovurderinger knyttet til miljøbelastninger innen landbruket.
Erosjonsrisikokart er et viktig hjelpemiddel for landbruksforetak og forvaltning. Det brukes ved planlegging av tiltak mot erosjon og ved tilskuddsutmåling til erosjonsdempende tiltak. Flateerosjonskartet viser samlet risiko for erosjon på jordoverflata og jordtap gjennom drensrør. Det andre, drågerosjonskartet, viser risiko for erosjon i små dalsøkk og forsenkinger. Nye erosjonsrisikokart ble publisert i 2021. I august 2023 kom en ny versjon av kartene basert på en oppdatert og forbedret database. Erosjonsrisikokart finnes nå for alle jordsmonnkartlagte kommuner.
Kartet Forstyrrelser utover jordarbeiding/grøfting inndeler jordsmonnkartlagte arealer i 10 klasser basert på om arealet har vært gjenstand for menneskelig aktivitet utover vanlig jordarbeiding/grøfting, eller ikke. Kartet ble første gang publisert 31. mai, 2022 og erstatter kartet Planering.
Det finnes flere ulike typer tiltak som kan holde vann tilbake i nedbørfeltet ved flomepisoder. Hele nedbørfeltet bør vurderes når slike tiltak iverksettes. I størst mulig grad bør naturbaserte løsninger gjennomføres, disse er mer holdbare på sikt, og sørger også for økologiske hensyn.
Våren 2020 ble to nye erosjonsrisikokart lansert. Disse kartene erstatter det gamle erosjonsrisikokartet som ble tatt i bruk rundt 1990. I noen landsdeler er endringene i beregnet erosjonsrisiko store.