Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Kartet Naturlige dreneringsforhold deler jordsmonnkartlagt areal inn i fire klasser. Kartet viser jordsmonnets naturlige evne til å bli kvitt overflødig vann uavhengig av arealets grøftetilstand. Den 31. mai, 2022 ble kartet oppdatert. Dette fører til endring i klassifisering for noen arealer.
Dette er krattvegetasjon på ustabil mark langs elvekanter eller på banker og ører i elveløp.
Klimagasstiltak omfatter tiltaksmuligheter innenfor planteproduksjonssystemer (mat- og fôrproduksjon), arealbruk, agronomiske metoder, inkludert lagring og disponering av husdyrgjødsel.
Alpin fukthei er vanligvis knytta til strøk med mye nedbør. Den opptrer helst på næringsfattig grunn torv, på konkave terrengformer og i hellende terreng, gjerne i mosaikk med myr, rishei eller lavhei av gråmosetype.
Plantedyrking i endret klima gir behov for tilpasningstiltak. Disse tiltakene omfatter drenering, vekstskifte, tiltak mot jordpakking, valg av sorter og arter og tilpasset gjødsling.
Strandengene har trolig vært brukt til beite helt fra menneskene begynte med husdyrbruk i Norge. På grunn av regelmessige oversvømmelser av sjøvann er strandengene naturlig treløse, næringsrike og produktive. Slike områder ble i all hovedsak brukt som beite for storfe og hest, men også for sau og den øverste delen ble ofte slått. I dag er de semi-naturlige strandengene vurdert å være en sårbar (VU) naturtype.