Tabellen nedenfor viser hvor mange prosent av fulldyrka og overflatedyrka jordbruksareal i AR5 som er jordsmonnkartlagt i hver enkelt kommune. For kommuner med mer enn 50 % kartlagt areal finnes det også jordsmonnstatistikk på denne siden. Jordsmonnstatistikken viser prosentvis utbredelse av ulike jordegenskaper i kommunen, som erosjonsrisiko, jordkvalitet og dreneringsbehov. Her finner du også opplysninger om hvor stort totalareal som er kartlagt i kommunen.
Kommunenummer | Kommune | Prosent jordsmonnkartlagt av fulldyrka og overflatedyrka areal i AR5 |
1804 | Bodø | 0,0 |
1806 | Narvik | 62,5 |
1811 | Bindal | 1,2 |
1812 | Sømna | 95,6 |
1813 | Brønnøy | 2,2 |
1815 | Vega | 2,8 |
1816 | Vevelstad | 1,5 |
1818 | Herøy | 0,6 |
1820 | Alstahaug | 6,6 |
1822 | Leirfjord | 54,2 |
1824 | Vefsn | 0,4 |
1825 | Grane | 0,1 |
1826 | Hattfjelldal | 1,5 |
1827 | Dønna | 0,6 |
1828 | Nesna | 0,0 |
1832 | Hemnes | 0,2 |
1833 | Rana | 2,5 |
1834 | Lurøy | 2,3 |
1835 | Træna | 6,6 |
1836 | Rødøy | 0,7 |
1837 | Meløy | 0,3 |
1838 | Gildeskål | 0,8 |
1839 | Beiarn | 0,2 |
1840 | Saltdal | 2,2 |
1841 | Fauske - Fuossko | 1,9 |
1845 | Sørfold | 0,9 |
1848 | Steigen | 0,9 |
1851 | Lødingen | 0,0 |
1853 | Evenes | 72,5 |
1856 | Røst | 0,0 |
1857 | Værøy | 0,0 |
1859 | Flakstad | 48,3 |
1860 | Vestvågøy | 76,5 |
1865 | Vågan | 44,7 |
1866 | Hadsel | 0,1 |
1867 | Bø | 2,9 |
1868 | Øksnes | 0,4 |
1870 | Sortland - Suortá | 70,4 |
1871 | Andøy | 0,9 |
1874 | Moskenes | 0,0 |
1875 | Hamarøy | 1,0 |
Hvert år utføres heldekkende jordsmonnkartlegging i noen utvalgte kommuner. De fleste kommuner vil etter en slik avsluttet kartlegging ha fått fra 80 til nær 100 % av jordbruksarealet kartlagt. Nydyrket areal etter avsluttet kartlegging vil vanligvis ikke blir kartlagt. De fleste år ajourføres i tillegg noen få kommuner som ble kartlagt på 80 og begynnelsen av 90 tallet for å få med nye arealer og for å rette opp evt. feil.
Mellom 2006 og 2016 ble det utført en utvalgskartlegging av jordbruksarealer i hele Norge. Utvalgskartleggingen er basert på et forhåndsdefinert 9x9 km rutenett der det er etablert 0,9 km² store flater (såkalte AR 9x9-flater) som jordsmonnkartlegging utføres på. Kartleggingen la grunnlaget for å utarbeide en nasjonal statistikk for jordsmonnet i Norge. Dette er grunnen til at de fleste kommuner i Norge har en liten prosent jordsmonnkartlagt areal. I tillegg har NIBIO hatt begrensede oppdrag i noen kommuner, f.eks. i forbindelse med veiutbygging, kartlegging med tanke på oppstart av nye produksjoner m.m.