Fordrøye vannet
Det finnes flere ulike typer tiltak som kan holde vann tilbake i nedbørfeltet ved flomepisoder. Hele nedbørfeltet bør vurderes når slike tiltak iverksettes. I størst mulig grad bør naturbaserte løsninger gjennomføres, disse er mer holdbare på sikt, og sørger også for økologiske hensyn.
Med økende og mer intens nedbør blir det viktig å sørge for mest mulig fordrøyning – eller tilbakeholdelse – av vann i nedbørfeltet. En rekke inngrep i vassdragsnaturen gjør at vannet raskere finner veien ut i vassdragene nå enn før, med påfølgende risiko for oversvømmelser av jordbruksland og erosjon i dråg, grøfter, bekker og elver. Inngrepene omfatter bl.a. nedbygging av flomsletter, grøfting av myr, skog og jordbruksområder, samt fjerning av naturlige dammer, som for eksempel avsnørte meandersjøer. Alt dette gir mindre mulighet for naturlig forsinkelse av vann fra kraftige nedbørs- eller snøsmeltingsepisoder.
Restaurering av flomareal
Et tiltak for å redusere flomskader kan være å gi mer plass til vannet i nedbørfeltet. Dette kan gjøres ved å restaurere flomsletter, med meandrerende elveløp hvor elva har mulighet til å oversvømme arealet. Det kan også reetableres areal til flommark og flomskog, og i noen tilfeller kan det være aktuelt å endre arealbruken i flomutsatte områder fra næringsstoffkrevende produksjon til ugjødslet eng.
En utfordring er at slike tiltak ofte går på bekostning av matproduksjon. Den mest fruktbare jorda ligger gjerne i tilknytning til vassdragene, og det kan oppstå målkonflikter mellom behovet for å produsere nok mat, og å redusere flomskader. Retensjon av vann i skog og utmark kan være en mulig løsning.
Retensjonsdammer i skog og utmark
En retensjonsdam kan forsinke vannet og bidra til at flomtoppen reduseres. Hvis retensjonsdammen anlegges i dråg i skog eller utmark, oppstrøms jordene, kan det komme mindre vann inn på dyrka mark enn tidligere. Da vil det også bli mindre erosjon av matjord. Dammene konstrueres med utløp nær bunnen slik at vannet dreneres ut i tørre perioder og fylles ved nedbør eller snøsmelting. Tiltaket vil først og fremst være nyttig i forbindelse med kortvarige ekstremepisoder, og ha mindre effekt ved langvarig regn; da vil retensjonsdammene fylles opp og ikke lenger virke forsinkende på vannet.
I EU-prosjektet RECARE, har NIBIO undersøkt effekten av retensjonsdammer i skog, og snakket med bønder om hvordan tiltaket oppfattes (brosjyre). Utfordringer kan være finansiering av etablering og vedlikehold av dammene, men det kan søkes om SMIL-midler. I tillegg kommer sikkerhet knyttet til ferdsel og vedlikehold. Det var mindre bekymring rundt tap av areal, siden disse dammene anlegges oppstrøms arealer med god matjord.
Dammene etableres gjerne øverst i små nedbørfelt og bør dimensjoneres riktig. NIBIO har utført et prosjekt om dimensjonering og plassering av dammer i vannområder på Østlandet, og fokuserte da på demninger i konsekvensklasse 0 (Damsikkerhetsforskriften §4-1). Dimensjonering av denne typen demning er begrenset til en høyde på 2m og/eller et lagringsvolum på maksimalt 10,000 m³. Se rapport fra Barneveld og Stolte (2020) nederst på denne siden.
Kvistdammer
Kvistdammer er en relativt enkel metode hvor det bygges små demninger av kvist eller trær i (ofte) bratte dråg. Demningene slipper gjennom en del vann, men de bremser likevel vannet ved kraftige nedbør (eller snøsmelte-) episoder. Materialet i demningene vil råtne etter en tid, og må derfor fornyes, men de er likevel rimelige å drifte.
Gjenåpning av bekker og utviding av bekkeløpet
Gjenåpning av lukkede bekker, etablering av fangdammer, terskler, bredere bekker og etablering av flomarealer kan dempe flomtoppene, og da særlig de ekstreme toppene etter kortvarige regnskyll. En åpen bekk kan holde tilbake mer vann enn en bekk i rør over samme strekning.
Utbedring av foreldet hydroteknikk
I dag har deler av jordbrukslandskapet på Østlandet flere utdaterte dreneringssystemer og bakkeplaneringer som er i ferd med å kollapse. Disse kan utgjøre en fare for både miljø og mennesker. I kapittel 4 i Hauge og Haraldsen (2017; se nederst på denne nettsiden) finnes råd om hvordan hydroteknikk kan oppgraderes.
Konsesjonsplikt?
Noen tiltak kan være så omfattende at de er konsesjonspliktige. Vannressurslovens § 8 sier at ”Ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen, uten at det skjer i medhold av reglene i § 12 eller § 15, eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten.” Hvem som er «Vassdragsmyndigheten» varierer etter type inngrep, og kan omfatte NVE, statsforvalteren, kommunen eller «den departementet bestemmer».
KONTAKTPERSON
Robert Barneveld
Forsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 968 51 427 robert.barneveld@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Jannes Stolte
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 974 04 696 jannes.stolte@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Retensjonsdam i Svinndal
Her vises de første resultatene fra en retensjonsdam i Svinndal. Kontaktperson er Dominika Krzeminska.
Publikasjoner
Abstract
Flom er et utbredt problem i Norge, særlig i snøsmeltingsperioder om våren og ved store nedbørsmengder om høsten. Klimaendring i Norge betyr at det kan forventes større nedbørsmengder og høyere nedbørintensitet. Dermed økes risikoen for både flom og erosjon, som fører til større skaderisiko for samfunnet. I små nedbørfelt er fordrøyningsdammer mest effektive for å redusere flomtoppene. Fordrøyningsdammene sitt formål er å håndtere kraftige nedbørepisoder for å forhindre flom og erosjon. Vannområdene Morsa, Glomma sør, Haldenvassdraget og Øyeren ønsker i samarbeid med NIBIO en tiltaksgjennomføring i landbruket for a dempe flomtoppene og unngå erosjon. Prosjektet har som mål å bidra til at tiltak forskningen har funnet effektive, blir tatt i praktisk bruk. Aktuelle områder ble identifisert med bruk av en beslutningssystem. Terrenganalysen resulterte i totalt 492 potensielle lokaliteter i de fire vannområdene. I mars 2019 har prosjektgruppen vurdert lokale forhold og egnethet til åtte potensielle lokaliteter i Spydeberg, Hobøl og Trøgstad kommune. Basert på feltvurderingen og samtale med grunneiere er det 4 områder som er aktuelt å jobbe videre med. En terrenganalyse på denne romslige skalaen gir et bra utgangspunkt for vurdering av enkelte lokaliteter. Feltbesøk har vist at plasseringer av damarealet som resultat av modellen ofte er riktige. En beregning av avrenning med bruk av LISEM modellen viste at for 3 av 4 feltene fordøyningsområder med demning var svært effektive for å redusere flomtoppen, særlig for relativ mindre nedbørsepisoder. For ett av feltene ble det funnet en liten effekt, antakeligvis på grunn av en lokal forsenkning i terrenget oppstrøms av dammen.
Abstract
Klimaet forventes å bli våtere, varmere og villere. Faren for økt avrenning, flom og jorderosjon vil øke, med påfølgende fare for høyere tilførsler av næringsstoff fra landbruket til vannforekomster. Det finnes mange undersøkelser og publikasjoner om overvannstiltak, og basert på denne informasjonen presenterer vi her en oversikt over tiltak som har til formål å holde vannet lengst mulig i nedbørfeltet, både i skogen og i typiske jordbruksområder, og som er egnet til bruk i Norge. Vi indikerer viktigste virkemåte av tiltakene: «forsink og fordrøy» (F) og/eller «fang og infiltrer»
Abstract
(Forord) Denne veilederen er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO og Fylkesmennene i Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Hedmark og Nord-Trøndelag. Dette er fylker med mye bakkeplanering, og fylkesmennene deltar derfor også med finansiering. Prosjektet startet med et idemøte med deltakere fra fylkesmenn, veiledningstjenesten, entreprenører og andre statlige etater med interesser innen bakkeplanering...