Erosjonsrisikokart

Mengden jord som løsrives beregnes ut fra mengde overflateavrenning, jordas eroderbarhet, hellingsgrad og hellingslengde. Modellen bruker gjennomsnittlig hellingsgrad per kartfigur til beregning av jordtap. Beregning av hellingslengden til en kartfigur tar med hele avstanden oppstrøms.

Jordtap gjennom drensrør

Jordsmonnkartleggingen viser at omtrent 50 % av jordbruksarealet i Norge har dreneringsbehov fra naturens side. Jordtap gjennom drensrør er derfor inkludert i flateerosjonskartet på jordtyper som er kartlagt med naturlig dreneringsbehov. Jordtap gjennom drensrør beregnes med en enkel funksjon der det inngår informasjon om årlig mengde grøfteavrenning, jordtype, hellingsgrad og jordas eroderbarhet.

Drågerosjonskartet

Drågerosjonskartet viser hvor i landskapet det kan forventes konsentrert overflateavrenning og risiko for erosjon som følge av det: drågerosjon. Modellen bruker informasjon om terreng og overflateavrenning. Kartenhetene i drågerosjonskartet er linjer. Kartet sier ingenting om mengden jordtap, bare om antatt lokalisering av drågerosjon i terrenget. Funksjonen er testet opp mot lokal kunnskap og/eller flybilder for ulike områder i Norge.

Hva er drågerosjon? 

Hovedprinsippet for drågerosjon er at det oppstår graving i terreng der det er konsentrert overflateavrenning. I dråg (små dalsøkk og forsenkinger) kan det samle seg vann fra omkringliggende areal, og den konsentrerte vannstrømmen kan rive med seg jord og/eller transportere partikler som er erodert på det omkringliggende arealet. Risikoen for erosjon i selve dråget avhenger av vannmengde og jordas eroderbarhet.

Drågerosjon forekommer oftest i hellende terreng, men kan ved større avrenningsepisoder også forekomme på areal med lite helling. Ofte sedimenterer partikler transportert i dråg der terrenget flater ut.

Dette modelleres slik at alt vann fra oppstrøms areal renner nedover til det enten når en bekk eller et vann eller initierer drågerosjon. En dråglinje (lokalitet med beregnet risiko for drågerosjon) starter der vannmengden i kombinasjon med hellingsgrad går over en terskelverdi. Dråglinjen vil så følge terrenget nedover helt til det møter vann eller bekk. 

Forutsetninger og begrensninger

Hensikten med kartene er å identifisere hvor det kan være behov for erosjonsdempende tiltak. Derfor ligger disse forutsetningene til grunn:

• Jordarbeidingspraksis er vårkorn med høstpløying
• Det er ikke foretatt tiltak (f.eks. hydrotekniske tiltak) mot erosjon

Kartene viser en gjennomsnittssituasjon. I tillegg representerer alle modeller en forenkling av virkeligheten. Ikke alle prosesser og faktorer som virker inn på erosjonen vil være like godt representert. De underliggende dataene (jordsmonnskartet, klimadata, terrengdata) inneholder også sine begrensninger. Ved bruk av kartene i planlegging av tiltak bør en samtidig vurdere lokale forhold:

• Om det er gjort hydrotekniske tiltak, som vei- og avskjæringsgrøfter, lukkinger, nedløpskummer og drensrør og hvordan tilstanden og dimensjoneringen på anleggene er
• Forekomst av spesielle erosjonsproblemer som kartene ikke viser, som: dype erosjonsspor der det ikke er dråg, graving rundt innløpskummer, usikra rørutløp og andre hydrotekniske anlegg, erosjon i kjørespor, åkerkanter og plogfårer, og erosjon pga. skader etter jordpakking
• Om avrenning fra tilgrensende areal (skog, utmark, bart fjell, m.m.) inn på jordbruksarealet blir håndtert (f.eks. vha. stikkrenner, avskjæringsgrøfter og nedløpskummer) eller ikke
• Hvilken vekst som dyrkes på arealet og hvilken jordarbeidingsmetode som er brukt
• Hvordan jordbruksarealet er plassert i forhold til landskapet rundt, om arealet er vassdragsnært, flomutsatt, drenerer til dråg eller ikke, og lignende.
• Betydning av erosjonen og resulterende næringsstofftap for lokal vannkvalitet.
• Variasjon i vær og avrenningsepisoder fra år til år, ekstreme nedbørsepisoder.