Klimatilpasning

Endringene i klima har allerede, og vil fremover, endre vekst og dynamikk i norsk skog. Klimaendringene kan ha både positive og negative effekter på skogens tilvekst og totalproduksjon. Ved å tilpasse skogbehandlingen kan vi minimere de negative effektene.

Les mer
2011_0105Nordmarka0023 G Sogaard
Vinterlig granskog i Nordmarka. Foto: Gunnhild Søgaard
KONTAKTPERSON

Skogen og klimaendringene

Det er observert ganske store endringer i klimaet i Norge gjennom de siste 100 år. De fremtidige klimaendringer vil avhenge av hvilket utslippsscenario man legger til grunn. Men temperaturen forventes å stige, det samme gjør nedbørsmengdene. Samtidig kan det i deler av landet periodevis bli større problemer med tørke.
 
Klimaendringene kan ha både positive og negative effekter på skogens tilvekst og totalproduksjon. Samlet sett har utviklingen i klima gjennom de siste år i Norge påvirket de viktige faktorene temperatur og nedbør i en retning som bør føre til en økning i skogens vekst, med noen forbehold om utfordringer relatert til tørke. I tillegg kan et endret klima lede til et sterkt endret skadebilde, og de mest pessimistiske scenariene representerer så store endringer i klima at det potensielt kan gi store og uforutsette effekter på skogens dynamikk og utvikling.
  
Skader relatert til klimaendringer er for eksempel:
 
  • Frost og klimatiske vinterskader, grunnet langsommere overgang mellom vinter og vår. Varme perioder på senvinteren vil redusere trærnes herdighet og toleranse for påfølgende frost.
  • Tørke. Tørkeskader i vegetasjonsperioden rammer særlig granskog på Øst- og Sørlandet, men klimascenariene gir ikke noe klart bilde av om dette problemet vil øke eller ikke.
  • Storm- og snøskader, grunnet en viss økning i frekvensen av episoder med sterk vind, økt nedbørmengde, hyppigere forekomster av sterke snøfallsepisoder med våt snø, og sannsynligvis mindre tele og våtere jord vinterstid.
  • Biotiske skader grunnet insekter og sopp. Skadegjørerne har som regel et bedre utgangspunkt enn trærne for å tilpasse seg til endringer i klima. Mange skadegjørere spres raskt over lange avstander ved hjelp av både naturlig og menneskehjulpet spredning (f.eks. plantehandel og tømmertransport), og et varmere klima gjør at flere av disse artene kan overleve på våre nordlige breddegrader.

  
Tilpasning til et endret klima

Skogbehandlingen bør tilpasses klimaendringene. For eksempel er det ved foryngelse av skog viktig å velge riktig plantemateriale, som klarer å utnytte en lengre vekstsesong uten at risikoen for skader øker. Gjennom riktig ungskogpleie kan man skape en robust skog som bedre tåler vind og snø i risikoutsatte områder. NIBIO overvåker skogens utvikling og forsker på tiltak som kan bedre tilpasningen til et endret klima.

 
Les mer om temaet i rapporten "Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring" (lenke under "Publikasjoner").

Publikasjoner

Til dokument

Forfattere

Gunnhild Søgaard Rasmus Astrup Micky Allen Kjell Andreassen Even Bergseng Inger Sundheim Fløistad Aksel Granhus Kjersti Holt Hanssen Ari Hietala Harald Kvaalen Svein Solberg Halvor Solheim Arne Steffenrem Jogeir N. Stokland Bjørn Økland

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Clara Antón-Fernández Blas Mola-Yudego Lise Dalsgaard Rasmus Astrup

Sammendrag

The present study aims to develop biologically sound and parsimonious site index models for Norway to predict changes in site index (SI) under different climatic conditions. The models are constructed using data from the Norwegian National Forest Inventory and climate data from the Norwegian meteorological institute. Site index was modeled using the potential modifier functional form, with a potential component (POT) depending on site quality classes and two modifier components (MOD): temperature and moisture. Each of these modifiers was based on a portfolio of candidate variables. The best model for spruce-dominated stands included temperature as modifier (R2 = 0.56). In the case of pine- and deciduous-dominated stands, the best models included both modifiers (R2 = 0.40 and 0.54 for temperature and moisture, respectively). We illustrate the use of the models by analyzing the possible shift in SI for year 2100 under one (RCP4.5) of the benchmark scenarios adopted by the Intergovernmental Panel on Climate Change for its fifth assessment report. The models presented can be valuable for evaluating the effect of climate change scenarios in Norwegian forests.

Til dokument

Forfattere

Svein Solberg Kjell Andreassen Clara Antón-Fernández Isabella Børja Jan Čermák Lise Dalsgaard Lars Eklundh Monica Garcia Arthur Gessler Douglas L. Godbold Rainer Hentschel Zachary Kayler Palle Madsen Nadezhda Nadezhdina Sabine Rosner Jan Světlík Mari Mette Tollefsrud Ole Einar Tveito Bernt-Håvard Øyen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Vis flere publikasjoner