Klimatilpasning
Endringene i klima har allerede, og vil fremover, endre vekst og dynamikk i norsk skog. Klimaendringene kan ha både positive og negative effekter på skogens tilvekst og totalproduksjon. Ved å tilpasse skogbehandlingen kan vi minimere de negative effektene.
KONTAKTPERSON
Skogen og klimaendringene
Det er observert ganske store endringer i klimaet i Norge gjennom de siste 100 år. De fremtidige klimaendringer vil avhenge av hvilket utslippsscenario man legger til grunn. Men temperaturen forventes å stige, det samme gjør nedbørsmengdene. Samtidig kan det i deler av landet periodevis bli større problemer med tørke.
Klimaendringene kan ha både positive og negative effekter på skogens tilvekst og totalproduksjon. Samlet sett har utviklingen i klima gjennom de siste år i Norge påvirket de viktige faktorene temperatur og nedbør i en retning som bør føre til en økning i skogens vekst, med noen forbehold om utfordringer relatert til tørke. I tillegg kan et endret klima lede til et sterkt endret skadebilde, og de mest pessimistiske scenariene representerer så store endringer i klima at det potensielt kan gi store og uforutsette effekter på skogens dynamikk og utvikling.
Klimaendringene kan ha både positive og negative effekter på skogens tilvekst og totalproduksjon. Samlet sett har utviklingen i klima gjennom de siste år i Norge påvirket de viktige faktorene temperatur og nedbør i en retning som bør føre til en økning i skogens vekst, med noen forbehold om utfordringer relatert til tørke. I tillegg kan et endret klima lede til et sterkt endret skadebilde, og de mest pessimistiske scenariene representerer så store endringer i klima at det potensielt kan gi store og uforutsette effekter på skogens dynamikk og utvikling.
Skader relatert til klimaendringer er for eksempel:
- Frost og klimatiske vinterskader, grunnet langsommere overgang mellom vinter og vår. Varme perioder på senvinteren vil redusere trærnes herdighet og toleranse for påfølgende frost.
- Tørke. Tørkeskader i vegetasjonsperioden rammer særlig granskog på Øst- og Sørlandet, men klimascenariene gir ikke noe klart bilde av om dette problemet vil øke eller ikke.
- Storm- og snøskader, grunnet en viss økning i frekvensen av episoder med sterk vind, økt nedbørmengde, hyppigere forekomster av sterke snøfallsepisoder med våt snø, og sannsynligvis mindre tele og våtere jord vinterstid.
- Biotiske skader grunnet insekter og sopp. Skadegjørerne har som regel et bedre utgangspunkt enn trærne for å tilpasse seg til endringer i klima. Mange skadegjørere spres raskt over lange avstander ved hjelp av både naturlig og menneskehjulpet spredning (f.eks. plantehandel og tømmertransport), og et varmere klima gjør at flere av disse artene kan overleve på våre nordlige breddegrader.
Tilpasning til et endret klima
Skogbehandlingen bør tilpasses klimaendringene. For eksempel er det ved foryngelse av skog viktig å velge riktig plantemateriale, som klarer å utnytte en lengre vekstsesong uten at risikoen for skader øker. Gjennom riktig ungskogpleie kan man skape en robust skog som bedre tåler vind og snø i risikoutsatte områder. NIBIO overvåker skogens utvikling og forsker på tiltak som kan bedre tilpasningen til et endret klima.
Les mer om temaet i rapporten "Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring" (lenke under "Publikasjoner").
Publikasjoner
Til dokument
Forfattere
Gunnhild Søgaard Rasmus Astrup Micky Allen Kjell Andreassen Even Bergseng Inger Sundheim Fløistad Aksel Granhus Kjersti Holt Hanssen Ari Hietala Harald Kvaalen Svein Solberg Halvor Solheim Arne Steffenrem Jogeir N. Stokland Bjørn ØklandSammendrag
Fokus i denne rapporten er på skogbehandlingen, og på maksimering av verdiproduksjon. En forutsetning for dette er høy sagtømmerproduksjon, samtidig som det er viktig å vurdere arealets totale tømmerverdi. Følgende forutsetninger ligger til grunn for rapporten: Bevaring av biologisk mangfold og ivaretakelse av andre flerbrukshensyn Det legges til grunn at all skogbehandling utføres i henhold til dagens lovverk og frivillige sertifiseringsordninger, og at dette ivaretar hensyn til biologisk mangfold og andre flerbrukshensyn. Vi går derfor ikke inn på betydningen ulik skogbehandling vil ha for biologisk mangfold eller andre flerbrukshensyn, eller tilpasninger av skogbehandlingen for dette. Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng Miljødirektoratet mfl. (2016) drøfter vern eller bruk av skog som klimatiltak. I rapporten konkluderes det med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak. En forutsetning er at det drives et bærekraftig skogbruk i klimasammenheng. Dette ble definert som følger: «Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng innebærer at skogens produktivitet og evne til å lagre karbon ikke forringes, og at karbonbeholdninger ikke reduseres permanent.» (Miljødirektoratet mfl. 2016). Vi forutsetter gjennom rapporten at skogbehandling drives bærekraftig i tråd med denne definisjonen, uten at vi går nærmere inn på betydningen og eventuelle nødvendige tilpasninger. Skogbehandling for å motvirke klimaendringer Skogbehandling som motvirker klimaendringer, for eksempel ved å øke karbonopptaket, vil i mange tilfeller være i samsvar med skogbehandling for maksimal verdiproduksjon, men ikke alltid. Vi har i denne rapporten kun fokusert på verdiproduksjon, og betydning av skogbehandling på ulike karbonbeholdninger er ikke vurdert. Driftstekniske forhold («hvordan ta ut tømmeret») Driftskostnader vil være av stor betydning for skogeiers økonomiske resultat, og både de endringer vi allerede ser og forventede klimaendringer er forventet å gi større driftstekniske utfordringer. I denne rapporten ser vi imidlertid utelukkende på den betydning skogbehandlingen vil ha for antatt verdiproduksjon.
Sammendrag
The present study aims to develop biologically sound and parsimonious site index models for Norway to predict changes in site index (SI) under different climatic conditions. The models are constructed using data from the Norwegian National Forest Inventory and climate data from the Norwegian meteorological institute. Site index was modeled using the potential modifier functional form, with a potential component (POT) depending on site quality classes and two modifier components (MOD): temperature and moisture. Each of these modifiers was based on a portfolio of candidate variables. The best model for spruce-dominated stands included temperature as modifier (R2 = 0.56). In the case of pine- and deciduous-dominated stands, the best models included both modifiers (R2 = 0.40 and 0.54 for temperature and moisture, respectively). We illustrate the use of the models by analyzing the possible shift in SI for year 2100 under one (RCP4.5) of the benchmark scenarios adopted by the Intergovernmental Panel on Climate Change for its fifth assessment report. The models presented can be valuable for evaluating the effect of climate change scenarios in Norwegian forests.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Svein Solberg Kjell Andreassen Clara Antón Fernández Isabella Børja Jan Čermák Lise Dalsgaard Lars Eklundh Monica Garcia Arthur Gessler Douglas L. Godbold Rainer Hentschel Zachary Kayler Palle Madsen Nadezhda Nadezhdina Sabine Rosner Jan Světlík Mari Mette Tollefsrud Ole Einar Tveito Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Grantørkeprosjektet har fokusert på tørkeproblemer på gran i lavlandet på Østlandet. Toppskranting og avdøing har forekommet på enkelte lokaliteter i veksterlige granbestand i hkl 3-4. Gjentatte befaringer av slike skader gjennom de siste 20-25 år har tydet på at tørke er hovedårsaken, men at det er komplekse årsaksforhold. Det har vært et hovedmål i prosjektet å stille en diagnose på disse skadene. Videre har prosjektet fokusert på klimaendringene og risikoen for at tørkeskader på gran kan øke over tid. Endelig har prosjektet også tilrettelagt for en diskusjon mellom forskning, forvaltning og praktikere om skogbehandling og alternativer til konvensjonell skogbehandling med gran for å møte klimaendringene. Toppskrantingen som ble undersøkt i dette prosjektet hadde de samme symptomer som observert i mange tidligere befaringer, dvs. misfarging og avdøing av topper og gradvis forverring av skadene nedover i krona, etterfulgt av avdøing av hele trær. Resultatene bekrefter at tørkestress om sommeren har vært utløsende faktor for skadene, og at de undersøkte skadene i dette prosjektet ble utløst av moderat tørke i somrene 2004-06. Disse somrene hadde perioder i juni og juli med høy fordampning pga høye temperaturer og vedvarende vind, og lite nedbør. Dette førte til nedbørunderskudd og moderat tørkestress. Flere påfølgende år med moderat tørkestress har ført til kavitasjon i vannledningsbanene i stammen hos en del trær. Deler av yteveden har blitt satt ut av spill som vannledningsbaner. Utviklingen av høyde- og diametervekst, samt funn av tørkeringer og traumatiske harpikskanaler i disse årene understøtter at det har vært et tørkestress.....