Utskrift
Genmodifisering og genredigering er metoder hvor genteknologi brukes til å endre arvestoffet for å utvikle planter eller dyr med nye egenskaper som for eksempel resistens mot skadeinsekter og soppsykdom, økt holdbarhet eller høyere næringsinnhold
Tage Thorstensen
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 402 00 909 tage.thorstensen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Ved genmodifisering av planter eller dyr, ofte omtalt som tradisjonelle GMO-er, settes et gen fra en annen organisme som koder for ønsket egenskap, inn på tilfeldige steder i arvestoffet. Genredigering kan også brukes til å sette inn DNA fra fremmede organismer, men i motsetning til ved genmodifisering kan dette gjøres målrettet. I den vanligste formen for genredigering lages det små og presise mutasjoner som kunne oppstått naturlig uten at det settes inn fremmed DNA.
I NIBIO har vi flere prosjekter hvor vi bruker genredigeringsteknologien CRISPR til å lage mutasjoner i gener som antas å gjøre plantene mer mottagelige mot soppsykdom, og vi var de første i Norge til å lage genredigerte matplanter da vi laget genredigerte jordbær i 2020 og genredigert salat i 2022.
Vi har også prosjekter på genredigering av eple og potet. I tillegg har NIBIO over flere år på oppdrag fra Mat- og landbruksdepartementet, hatt et prosjekt for utvikling av kunnskap som grunnlag for risikovurderinger i forbindelse med bruk av genmodifiserte organismer
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
.jpg?quality=60)
