Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter
Tilbake til Tema

Fangdammer og renseparker

A FANGDAM med øy til fugler i midten
Fangdammer er effektive rensefiltre for næringsstoffer. Foto: Anne-Grete Buseth Blankenberg. 
Publisert: 09.10.2020

Fangdammer/renseparker er konstruerte våtmarker hvor naturlige selvrensningsprosesser er optimalisert. Hensikten med fangdammene er å holde tilbake jordpartikler, næringsstoffer (fosfor og nitrogen) og andre forurensningskomponenter som transporteres med bekken. Fangdammer i Norge anlegges oftest ved å demme opp og utvide bekkeløpet.

Fangdammer kan ha andre økosystemfunksjoner enn å rense vannet, blant annet kan de bidra til økt biologisk mangfold, både i vann og på land, være et estetisk element i kulturlandskapet, og de kan til en viss grad redusere erosjonsrisiko i elvekantene nedstrøms, ved at de reduserer vannets eroderende kraft. 

Informasjonsfilm (2024)

Vi har laget en film om oppbygging og vedlikehold av fangdammer: Se vår nye informasjonsfilm!

Oppbygging

En fangdam består som regel av en sedimentasjonsdam ved innløpet, etterfulgt av ett eller flere beplantede våtmarksfilter. De ulike delene kan skilles med terskler, overrislingssoner eller permeable demninger. Fangdammen kan ha en terskel ved utløpet som demmer opp vannet. Det er viktig at tersklene ikke blir vandringshindre i vassdrag med anadrom laksefisk. Under vises en fangdam sett fra siden og i fugleperspektiv.

Illustrasjon av en fangdam som viser hvordan vann renner gjennom flere rensetrinn: fra sedimentasjonsdam til våtmarksfilter med planter, og ut til utløpet. Terskler eller overrislingssoner bidrar til å fordele vannet, mens vegetasjon og sedimentering filtrerer forurensninger. Illustrasjonen inkluderer en symbolsk fremstilling av vannets rensing, fra forurenset til rent.
Tegningen viser en fangdam sett fra siden (øverst) og i fugleperspektiv (nederst). En dypere dam rett etter innløpet sørger for sedimentasjon av partikler og partikkelbundne stoffer, deretter vil en serie med våtmarksfiltre og terskler bidra til å holde tilbake både løste og partikkelbundne stoff. (Ill: Oda Mamen, NIBIO).   

Sedimentasjonsdammens funksjon

Sedimentasjonsdammen reduserer vannhastigheten i bekken, slik at større partikler og jordaggregater kan synke til bunns og sedimentere. Samtidig sedimenterer stoffer som er bundet til partiklene, som f.eks. fosfor. Sedimentasjonsdammen bør være omlag halvannen meter dyp. Lengden vil avhenge av vannmengde og sedimenttransport i bekken. 

Illustrasjon av en fangdam i jordbrukslandskap. Bildet viser hvordan vann ledes fra jordene gjennom dammen, som inneholder flere rensetrinn med sedimentasjon og vegetasjon. Inkluderer detaljer om sedimentasjonsprosessen i en dybde på 1,5 meter og hvordan fangdammen bidrar til å fange opp forurensninger fra avrenning før vannet går videre i bekken.
Prinsippskisse av sedimentasjonsbasseng i en fangdam. Ill: Oda Mamen, NIBIO). 

Tersklenes funksjon 

De ulike delene av fangdammen skilles med terskler, overrislingssoner eller permeable demninger. Disse bidrar til å tilføre oksygen til vannet, og å regulere vannstanden. 

Illustrasjon av en fangdam i jordbrukslandskap, med fokus på konstruksjon og funksjon. Bildet viser vannets vei fra jordene gjennom dammen, der vegetasjon og sedimentasjon bidrar til å filtrere forurensninger. Detaljinnfelt illustrerer damkonstruksjonen, inkludert vannspeil, steindekke, fiberduk, plast og jord, som sikrer stabilitet og effektiv vannfiltrering.
Prinsippskisse med et eksempel på en terskel i en fangdam. Terskelen kan bygges opp av stein og jord, og med plast- og fiberduk, som vist på tegningen. (Ill: Oda Mamen, NIBIO)

Våtmarksfilterets funksjon 

Nedstrøms sedimentasjonsdammen anlegges ett eller flere beplantede våtmarksfiltre som bremser opp vannhastigheten ytterligere, slik at mindre, finkornete partikler kan sedimentere. Løste næringsstoffer (f.eks. nitrat og fosfat) kan tas opp av plantene, festes til partikler eller organisk materiale, eller fjernes gjennom ulike kjemiske prosesser, særlig rundt planterøttene.

Illustrasjon av en fangdam i jordbrukslandskap som viser hvordan vegetasjon brukes til å filtrere vann. Forstørrelsesglass fremhever plantevekst i dammen, og en detaljinnfelt illustrasjon viser at plantene er plantet i en dybde på 30–50 cm for optimal funksjon.
Prinsippskisse med detaljer fra et våtmarksfilter i en fangdam. Ill: Oda Mamen, NIBIO.

 

Renseeffekt i fangdammer 

Det er mange faktorer både i nedbørfeltet, i bekken og i selve fangdammen som avgjør renseevnen til en fangdam. Økt oppholdstid i fangdammen optimaliserer renseprosesser som sedimentering av partikler og partikkelbundne stoffer, biologisk opptak og omdanning av næringsstoffer (og eventuelt andre forurensninger), samt kjemisk binding av stoffer til sedimentet. Undersøkelser av renseeffekten fra norske fangdammer viser at gjennomsnittlig årlig tilbakeholdelsen av sedimenter, totalfosfor og total nitrogen er på henholdsvis 35-75 %, 20-45 % og 3-15 %. 

Tømming og vedlikehold

Sedimentasjonsdammen tømmes ved at sedimentene graves ut og enten legges langs kanten av fangdammen for avvanning, eller legges direkte i en tilhenger. Mange velger å legge sedimentet i forsenkninger på jordet, for dette kan være god matjord.

Våtmarksfilter(ene) kan tømmes på flere måter. Hvilken metode som blir brukt vil avhenge av praktiske og stedegne forhold, herunder hvilke anleggsmaskiner som er til rådighet. Under foreslås tre ulike tømmemetoder:

(1). Sedimenter fjernes over hele arealet, men planterøttene står igjen, slik at våtmarksplantene kan vokse opp igjen etter tømming. Dette fordrer at den som tømmer fangdammen har god kontroll på hvor dypt det graves. 

iser en gravemaskin som fjerner vegetasjon og sedimenter, med et forstørrelsesglass som fremhever rotsystemet til plantene som fjernes. Den andre illustrasjonen viser fangdammen etter vedlikehold, med renset vegetasjon og sedimenter, klar for å fortsette å filtrere avrenning fra jordbruksområdene.
I eksempel (1), er sediment og planter fjernet i hele fangdammen, men i våtmarksfilteret er planterøttene bevart, slik at de raskt kan vokse opp igjen. Ill: Oda mamen, NIBIO. 

 

(2) Sedimenter fjernes fra begge sider, men det står igjen vegetasjonsstriper slik at vannet kan meandrere (renne i sikk-sakk) gjennom filtrene. Dette bidrar til å øke vannets oppholdstid, noe som fremmer renseeffekten. Plantene vil spre seg fra gjenværende rotklumper og fra vegetasjonsstripene som står igjen. 

Tegning av en fangdam i jordbrukslandskap, sett ovenfra. Den første illustrasjonen viser vedlikeholdsarbeid med en gravemaskin som fjerner sedimenter. Den andre illustrasjonen viser den samme fangdammen etter arbeidet, med vannstrøm og vegetasjon. Det står igjen vegetasjonsstriper fra begge sider av dammen, som strekker seg over halve bredden av dammen.
I eksempel (2) tilrettelegges det for at vannet kan flyte i sikk-sakk (meandrere) gjennom våtmarksfilteret. Ill: Oda Mamen, NIBIO.

 

(3) Sedimenterte partikler fjernes ned til planterøttene, men man lar det stå igjen striper med vegetasjon over hele bredden av våtmarksfilterne. På samme måte som i alternativ 2, vil vannet bremses opp av vegetasjonen som står igjen, og vannets oppholdstid øker. Nye planter vil spre seg fra røttene og de gjenstående stripene med vegetasjon. 

Tegning av en fangdam i jordbrukslandskap, sett ovenfra. Den første illustrasjonen viser vedlikeholdsarbeid med en gravemaskin som fjerner sedimenter. Den andre illustrasjonen viser den samme fangdammen etter arbeidet, med vannstrøm og vegetasjon. Det er striper med vegetasjon over hele bredden.
I det siste eksempelet står det igjen tverrgående striper av opprinnelig våtmarksvegetasjon. Ill: Oda Mamen, NIBIO. 

 

Om noen av tersklene/overrislingssonene i fangdammen er blitt skadet ved tømmearbeidet, må også disse vedlikeholdes for å opprettholde ønsket vannstand oppstrøms terskelen, samt tilførsel av oksygen til vannet. 

Fangdammer i Norge anlegges oftest i bekkeløpet. I andre land hender det at de også anlegges ved siden av bekkeløpet, noe som kan øke tilbakeholdelsen av næringsstoff, men samtidig krever dette mer areal. 

KONTAKTPERSON
Oppbygging av en fangdam, med sedimentasjonsdam ved innløpet, og ett eller flere våtmarksfiltre. Terskler mellom de ulike bassengene sørger for å holde en jevn vannstand og gir oksygen til vannet. Ill: Oda Mamen, NIBIO. 
KONTAKTPERSON

Publikasjoner

To document

Authors

Anne-Grete Buseth Blankenberg Eva Skarbøvik

Abstract

Gjennom EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften har vi forpliktet oss til å sørge for minst god økologisk og kjemisk tilstand i vassdragene våre. Jordbruket er en av de største kildene til næringsstoff til vann. Det gjennomføres mange vannmiljøtiltak i jordbruket. Vi kan si at «vannkvalitet starter på jordet», og det viktigste for både jordbruket og vannkvaliteten er å beholde den næringsrike matjorda på jordet. Til tross for tiltak på jordet og i kantsona, vil i noen tilfeller jord og næringsstoffer nå bekker, og da er fangdammer et godt tiltak for å hindre videre transport til nærmeste større bekk, elv, innsjø eller kystområde. I dette faktaarket gir vi informasjon om fangdammers funksjon, effekt, oppbygging og vedlikeholdsbehov.

To document

Authors

Dominika Krzeminska Anne-Grete Buseth Blankenberg Marianne Bechmann Johannes Deelstra

Abstract

Det gis tilskudd til etablering av fangdammer som et vannmiljøtiltak for å forbedre vannkvaliteten i nedstrøms vannforekomster. Det er behov for dokumentasjon av den langsiktige effekten av slike dammer. Fangdammen i Skuterudbekken har blitt overvåket i 16 år i «Program for jord- og vannovervåking i landbruket» med målinger i inn- og utløp. Resultatene dokumenterer at renseeffekten i gjennomsnitt for 16 år er 36 % for partikler, 19 % for fosfor og 3 % for nitrogen. Tidsserien omfatter enkelte år med negativ tilbakeholdelse. Dette skjedde som en konsekvens av to faktorer: 1) fangdammen var nesten full av sedimenterte partikler fra nedbørfeltet, eller i forbindelse med tømming av fangdammen, noe som medførte en oppvirvling av mye partikler i vannet og 2) lavvannføring eller lave tilførsler av partikler eller næringsstoffer til fangdammen. Negativ tilbakeholdelse vil si at tidligere sedimentert materiale løsrives og transporteres ut av fangdammen. Årene med negativ tilbakeholdelse viser viktigheten av at fangdammen tømmes jevnlig....

To document

Authors

Eva Skarbøvik Karin Hansen Nærland Yvonne Rognan Anne-Grete Buseth Blankenberg

Abstract

Renseparker på Jæren er undersøkt ved å analysere vannprøver og begroingsalger fra inn- og utløp, undersøke bunnsediment, og gjennomføre en spørreundersøkelse blant bønder. Oppsummert er det høye konsentrasjoner av næringsstoff i innløpet til renseparkene, og renseeffekten var lav i forhold til behovet. Det gis råd om hvordan dette kan forbedres, bl.a. i form av mudring og reduksjon i tilførsler fra oppstrøms jordbruksareal.

To document

Authors

Marianne Bechmann Lillian Øygarden Siri Svendgård-Stokke

Abstract

Tiltak for bedre vannmiljø kan ha synergi med tiltak for reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding i jord og klimatilpasning. Temakart fra Kilden og digitale verktøy kan gi gårdbrukere og rådgivere mulighet for å planlegge tiltak som har positive effekter for klima, miljø og matproduksjon. Det gir grunnlag for å utarbeide tiltakspakker utarbeide tiltakspakker for utvalgte regioner og produksjoner.

To document

Authors

Bent C. Braskerud Atle Hauge

Abstract

Det er ikke registrert sammendrag