Fangdammer og renseparker

Fangdam sperrebunn
Fangdam ved Sperrebotn, Vansjø. Foto: Eva Skarbøvik
Fangdammer/renseparker er konstruerte våtmarker hvor naturlige selvrensningsprosesser er forsøkt optimalisert.
 
På Østlandet kalles tiltaket oftest "fangdam", mens tiltaket kalles "rensepark" i Rogalandsdistriktet. 
 
Fangdammer anlegges ved å utvide eller demme opp bekkeløpet.
 
Fangdammer består ofte av flere komponenter:
  • først renner bekken inn i et sedimentasjonskammer, hvor partikler og partikkelbundne stoffer kan sedimentere
  • deretter følger gjerne ett eller flere våtmarksfiltre, som bremser vannet slik at mer finkornete sedimenter kan holdes tilbake, og næringsstoffer kan tas opp av vegetasjonen
  • De ulike delene av fangdammen skilles ofte med lave terskler eller permeable demninger. Overrislingssoner mellom de ulike kamrene kan bidra til å tilføre oksygen
  • tilslutt kan en dam før utløpet sørge for ytterligere sedimentasjon, noe som er særlig viktig i flomepisoder.
 
En fangdam bør utgjøre mellom 0,1 – 1 % av nedbørfeltet, og bør fortrinnsvis legges så nær forurensningskilden som mulig. 
 
I tillegg til å bedre vannkvaliteten, kan slike dammer også bidra til flomdemping og økt biologisk mangfold. De kan også utgjøre en estetisk kvalitet i kulturlandskapet.
Fangdam med tekst_ny.jpg
Prinsippskisse av fangdam med sedimentasjonskamre, våtmarksfiltre og overrislingssone. Illustrasjon: Anne-Grete Buseth Blankenberg.
KONTAKTPERSON

Faktaark fra 2008 om Fangdammer

0.937 MB pdf

Fangdam_Guthus.jpg
Sedimentasjonsbasseng i fangdam i Guthusbekken,Østfold. Foto: E.Skarbøvik

Publikasjoner

Sammendrag

Det gis tilskudd til etablering av fangdammer som et vannmiljøtiltak for å forbedre vannkvaliteten i nedstrøms vannforekomster. Det er behov for dokumentasjon av den langsiktige effekten av slike dammer. Fangdammen i Skuterudbekken har blitt overvåket i 16 år i «Program for jord- og vannovervåking i landbruket» med målinger i inn- og utløp. Resultatene dokumenterer at renseeffekten i gjennomsnitt for 16 år er 36 % for partikler, 19 % for fosfor og 3 % for nitrogen. Tidsserien omfatter enkelte år med negativ tilbakeholdelse. Dette skjedde som en konsekvens av to faktorer: 1) fangdammen var nesten full av sedimenterte partikler fra nedbørfeltet, eller i forbindelse med tømming av fangdammen, noe som medførte en oppvirvling av mye partikler i vannet og 2) lavvannføring eller lave tilførsler av partikler eller næringsstoffer til fangdammen. Negativ tilbakeholdelse vil si at tidligere sedimentert materiale løsrives og transporteres ut av fangdammen. Årene med negativ tilbakeholdelse viser viktigheten av at fangdammen tømmes jevnlig....

Sammendrag

Tiltak for bedre vannmiljø kan ha synergi med tiltak for reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding i jord og klimatilpasning. Temakart fra Kilden og digitale verktøy kan gi gårdbrukere og rådgivere mulighet for å planlegge tiltak som har positive effekter for klima, miljø og matproduksjon. Det gir grunnlag for å utarbeide tiltakspakker utarbeide tiltakspakker for utvalgte regioner og produksjoner.