Lokalmat i nord
NIBIO arbeider med lokalmat ved å drifte Kompetansenettverket for lokalmat i nord som dekker fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Ordningen er en del av Landbruks- og matdepartementet sin satsning på lokalmat og forvaltes i dag av fylkeskommunene. NIBIO er også involvert i flere forsknings- og mobiliseringsprosjekter som omhandler lokalmat.
NIBIO bidrar til økt kunnskap om lokalmat i nord, blant annet gjennom prosjektene «Markedsmessige muligheter og utfordringer ved småskala grønnsaksproduksjon for salg i Troms og Finnmark» og «Bærekraft i arktisk lokalmatproduksjon». NIBIO har også bidratt til gjennomføring av inspirasjons- og mobiliseringssamlinger, blant annet innen småskala grønnsaksproduksjon.
Partnerskap for lokalmat
NIBIO er med i Partnerskap for lokalmat i Troms og Finnmark som er et samarbeidsforum som består av representanter fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark, Troms og Finnmark fylkeskommune, Innovasjon Norge Arktis, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Sametinget. Alle disse organisasjonene har et overordnet ansvar for å gjennomføre strategier for matproduksjon, og forvalter offentlige og private virkemidler knyttet til dette.
Arktisk Matgledekorps
NIBIO er med i Arktisk Matgledekorps. Dette er en satsning fra Landbruks- og matdepartementet innen mat, ernæring og matglede blant eldre.
Kompetansenettverk for lokalmat
Kompetansenettverket for lokalmat i nord skal bidra til økt verdiskaping for arktisk mat gjennom kompetanseheving og tilbyr kurs og veiledning til lokalmatprodusenter og serveringssteder med fokus på lokalmat.
Publikasjoner
Til dokument
Forfattere
Frøydis GillundSammendrag
Rapporten presenterer resultater fra en intervjuundersøkelse blant småskala grøntprodusenter i Troms og Finnmark, samt representanter for ulike salgskanaler. Målet var å kartlegge markedsmessige muligheter og utfordringer for småskala grøntproduksjon i landets nordligste fylke. Det er underdekning på potet og grønnsaker i Troms og Finnmark. Produsentmiljøet er lite. For å snu denne utvikling anbefales en satsning på småskalaproduksjon, i tillegg til volumproduksjon. Undersøkelsen viser fremtidstro blant småskala grøntprodusenter, og god markedsadgang. Samtidig opplever produsentene at klimatiske forhold, mangel på produsentnettverk, lange avstander og små markeder, manglende infrastruktur, begrenset innpass i dagligvare, tidspress, lav lønnsomhet og mangel på offentlig støtte skaper utfordringer for næringa. Det er grunn til å anta at særskilte produksjonsmessige (kort vekstsesong og kaldt klima) og markedsmessige (lange avstander og små produsentmiljøer og markeder) som preger landsdelen, gjør utfordringene mer krevende for produsenter i nord enn lenger sør. Rapporten anbefaler at tiltak for å styrke småskala grøntproduksjon i Troms og Finnmark inkluderer å (i) sikre produsentene gode økonomiske betingelser, (ii) tilby veiledning og kurs og (iii) legge til rette for samarbeid og produsentnettverk, spesielt innen markedsføring og salg. Forprosjektet bør følges opp med forskning som blant annet undersøker (i) avlingsvolum og hvilken rolle småskala grøntproduksjon kan spille for regional selvforsyning, (ii) kostnader forbundet med produksjon og salg, samt potensialet for omsetning, (iii) ulike former for produsentsamarbeid og (iv) hvordan nordlig klima påvirker kvaliteten av ulike plantevekster.
Til dokument
Forfattere
Bjørg Helen Nøstvold Ingrid Kvalvik Morten Heide Florent Govaerts Kristin Beate Hansen Sigridur Dalmannsdottir Hilde Halland Åse Vøllestad Susanne RamstadSammendrag
Målet med prosjektet er å vurdere potensialet for økt produksjon og verdiskaping av mat produsert i de arktiske delene av Norge. Funnene viser at endringene i klimaet potensielt kan øke både landbruks- og sjømatproduksjonen i Arktis. For å øke total produksjonen spiller imidlertid offentlige støtteordninger som Innovasjon Norge og Skattefunnordningen en viktig rolle. Disse har vært avgjørende for mange småbedrifter i oppstartsfasen. Samtidig ser man forbedringspotensial i forhold til brukervennlighet og langsiktig tenkning. For å øke produksjonen må man parallelt utvikle lønnsomme markedskanaler og gode markedsføringsstrategier for arktisk mat. Funnene viser muligheter for å oppnå økt verdi basert på arktisk opprinnelsen. Undersøkelser blant norske, svenske og britiske forbrukere viser at arktisk mat assosieres med positive egenskaper som ferskt og godt, og at mange av karakteristikaene assosiert med arktisk mat er faktorer man kjenner igjen i moderne internasjonale mattrender, som helse, naturlighet, autentisitet og tradisjon. Arktisk matproduksjon er langt fremme på bærekraft, særlig områder som arbeidsvilkår, HMS, biodiversitet og arealbruk, men noe gjenstår i forhold til økonomisk sårbarhet og fremtidsrettede mål. Internasjonalt viser funnene at bærekraft er egenskapen som er viktigst i markedsføringen av arktisk mat. Bærekraft er derfor svært viktig å ivareta, både i produksjon og kommunikasjon av arktisk mat.
