Økt bevissthet om lokal selvforsyning

Lefsebaker_Rune Nilsen, Visit Bodø_darker

Det finnes utallige oppskrifter på ulike lefser på lista over lokale mattradisjoner rundt om i Norge. I Salten er den søte møsbrømlefsa en vinner. Foto: Rune Nilsen, Visit Bodø

Kompetansenettverk Lokalmat ble etablert i 2002 som en del av en nasjonal satsing på lokal matproduksjon. Målet har hele tiden vært å gi matprodusenter rundt om i landet kunnskap om tradisjonell videreforedling av egne råvarer. Frøydis Gillund ved NIBIO, mener de siste årene med tørke og pandemi har skapt en økende interesse for lokal matproduksjon og selvforsyning.

Det kan virke som at det i løpet av tiden pandemien har herjet med oss, har vært en økende interesse for dyrking i egen hage, høste fra naturens ressurser, og å lage mat fra grunnen av. Er det tilfeldig? Frøydis Gillund, seniorrådgiver ved NIBIO, tror ikke det.

– Jeg tror covid-19 har gjort oss alle bevisste på hvor viktig det er med nasjonal selvforsyning og matproduksjon over hele landet. Tendenser til hamstring i begynnelsen av pandemien viste at folk var redde for at det ikke skulle bli nok mat til alle, sier Gillund.

Frøydis Gillund_Privat.JPG
Frøydis Gillund er seniorrådgiver i NIBIO, og leder for Kompetansenettverket for lokalmat Nord-Norge. Foto: Privat

Viktig med matproduksjon over hele landet

En del lokale matprodusenter og foredlere motiveres av en følelse av selvstendighet ved å dyrke og produsere maten selv. Det er ikke bare covid-19 som har satt mattilgangen vår på prøve. Mange har også tørkesommeren i 2018 friskt i minne. I slike tilfeller kan lokal matproduksjon gi en følelse av å ta kontroll over en usikker situasjon.

Da Kompetansenettverk Lokalmat ble etablert for snart 20 år siden, så verden ganske annerledes ut enn den gjør idag. I Norge har man imidlertid lenge ansett det som viktig å ha matproduksjon over hele landet, både for å sikre bosetting over hele landet, for å bevare lokale mattradisjoner, og for å utnytte ressursene vi har i vårt langstrakte land.

Kompetansenettverket er delt inn i fem regioner: Øst-, Sør-, Vest-, Midt- og Nord-Norge. Disse ledes av Nofima, Sogn Jord- og Hagebruksskule, Mære landbruksskole og NIBIO. Målgruppen for nettverket er lokalmatprodusenter med inntil 10 ansatte som har mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer.

Frøydis Gillund ved NIBIO, leder kompetansenettverket i Nord-Norge.

– Målet med min jobb er å bidra til å bevare den arktiske lokalmattradisjonen, forteller Gillund. Det handler det om å hjelpe produsenter som ønsker å lære mer om hvordan de kan foredle råvarene de produserer.

– Samtidig skal vi bidra til å heve den matfaglige kompetansen for å sikre god kvalitet og trygge produkter innen lokalmatproduksjon.

Lefsebakst-Ilsetra_Brødogkorn.no.jpg
Lefsebakst krever et godt håndlag og en oppskrift som gjerne er nedarvet gjennom generasjoner. Resultatet kan bli alt fra søt krinalefse til kaffen, til potetlefse til lutefisken på julaften. Foto: Brødkorn.no

Faglig påfyll med lokal kompetanse

– Vi tilbyr i hovedsak to veier til faglig påfyll, forteller Gillund. Det kan være gjennom kurs i for eksempel pølsemaking, ysting, nedskjæring av slakt og lignende. Eller det kan være i form av besøk av en kunnskapsrik fagperson som setter av to hele dager til veiledning i bedriften, helt gratis for produsentene. Prosjektet dekker kostnadene med midler vi har fått over Jordbruksavtalen, med Troms og Finnmark Fylkeskommune som oppdragsgiver.

Disse fagpersonene er eksperter på sine; veiledere med god kunnskap om tradisjonell videreforedling av lokale råvarer.

– Vi kunne jo ha hentet inn kjøtteksperter fra hele landet, men vi mener det er viktig å bruke de ressursene og den kunnskapen som finnes i landsdelen, forteller Gillund. Vi må bruke folk som kjenner den nordnorske realiteten, både med tanke på avstand og særskilte utfordringer som produsenter har her sammenlignet med andre steder i landet.

 

Stolthet over lokale råvarer

Det gir noe eget å produsere lokale råvarer foredlet til særs kvalitetsrike produkter, sammenlignet med mat produsert i stor skala uten noen spesiell stedstilknytning. Maten får en annen identitet som mange føler seg stolte av, uavhengig av om de har bidratt til å produsere produktet selv eller ikke.

I tillegg har mange tillitt til at lokalprodusert mat har en ekstra kvalitet. Det forventes at dyret har hatt det godt, at de har spist ren mat og at kjøttet har blitt håndtert bra etter slakting.

– Forbrukerundersøkelser viser at forbrukere har større tillit til norskprodusert mat enn til importert mat, og aller størst tillit til arktisk mat. Det betyr at mange har svært store forventninger knyttet til kvaliteten og matsikkerheten til det arktiske, forteller Gillund.

Hun tror disse forventningene til arktisk kvalitet har en sammenheng med at vi i nord har mindre gårder med færre dyr.

– Det gir et bilde av at bonden har mer tid til hvert enkelt dyr, og dermed større mulighet til å sikre god dyrevelferd. I tillegg er det noen naturgitte fordeler i nord knyttet til svært gode utmarksbeiter, færre skadedyr og mindre ugrasutfordringer. Det medfører at det brukes mindre kjemikalier i Norge sammenlignet med Europa, og i Nord-Norge sammenlignet med andre deler av Norge, sier Gillund.

– For meg er det likevel ikke viktig å påstå at lokalmat er bedre enn annen mat du finner i butikkene. Jeg er opptatt av å bevare mangfoldet. Og i et bærekraftperspektiv gir det mening å kunne kjøpe mat som er produsert i den landsdelen du befinner deg, mener Gillund.

Ronald og villsauene_Christian Uhlig.jpg
Ronald Bjøru leder an for saueflokken av rasen gammelnorsk sau. Foto: Christian Uhling

Utfordrende koronatid har tvunget fram nytenking

Som for så mye annet rundt oss i samfunnet, setter covid-19 kjepper i hjulene også for kompetansenettverkene. De har hatt problemer med å komme i gang med kurs under pandemien.

– Det er vanskelig å tenke seg at matfaglige kurs, hvor det er behov for å lukte, smake og kjenne på produktene, skal kunne kjøres digitalt. Likevel jobber vi med å lage digitale alternativer til enkelte av kursene. Dette er en øvelse i å tvinge fram nytenkning. Fordelene med digitale kurs er at de blir mer tilgjengelige på tvers av store avstander, avslutter Gillund.

KONTAKTPERSON
12.jpg
Kompetansenettverket Lokalmat

Se den felles hjemmesiden til Kompetansenettverk Lokalmat: http://www.mathåndverk.no.

Herfra kan du klikke deg videre til kompetansenettverket i din region.

Sjekk også ut Kompetansenettverk for lokalmat i Nord-Norge på Facebook: https://www.facebook.com/lokalmatinord

Her blir alle kurs lagt ut, samt annen type informasjon som kan være kjekt å vite for lokalmatprodusenter.

Pølsemaking_Linda Selnes.jpg
Å få til saftige, smaksrike pølser er ikke så vanskelig som man kanskje skulle tro. Men det kan være nyttig med litt starthjelp. Pølsemaking er ett av de mest populære kursene som arrangeres av Kompetansenettverk Nord-Norge. Foto: Linda Selnes

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.