Tok sjansen og ble lokalmatprodusenter i nord

Det er mer julestemning enn vår når vi parkerer utenfor geitebruket Nordgård i Tromsdalen utenfor Tromsø i slutten av april. Det er lite liv på tunet i snøkavet, kun en majestetisk havørn som svever forbi. Men også den ser litt molefonken ut over det vårlige snøfallet. Forhåpentligvis er det siste runde, for geitene i fjøset vil ha vårslepp, i tunellen på tunet skal det plantes jordbær og plantene i drivhuset skal i åkeren.

Inne i fjøset er det imidlertid «business as usual»: Mikael (42) er ferdig med melking og i full gang med osteproduksjon i ysteriet. Her skal det ystes kremost, haloumi og fetaost. I gårdsbutikken er Magna (34) klar til å ta imot de første kundene. Det er ikke bare oster fra gården i hyllene, men også kaffe fra eget kaffebrenneri, i tillegg til et solid utvalg av andre lokalmatprodukter, bærekraftige klær og keramikk. Av og til har de også geitekjøtt. I et vindu på bakveggen stirrer en av de hårete beboerne nysgjerrig på oss fra båsen.

Var helt grønne

Siden 1802 har familien til Magna drevet tradisjonelt landbruk på gården en mil fra Tromsø sentrum. Selv hadde hun lite med gårdsbruket å gjøre i oppveksten og hun utdannet seg i stedet til tannlege. Senere fikk Magna jobb i Lofoten der hun møtte sin kommende ektemann Mikael eller Micke som hun kaller han, en svensk glassblåser som også drev et kaffebrenneri i øyriket. Etter hvert fikk paret tre barn, noe som forandret tilværelsen. For tre år siden ble savnet etter familie for stort:

– Vi kunne ikke bo uten familie med så mange små unger! Derfor måtte vi velge - Tromsø eller Sverige. Siden ingen av mine søsken ville ta over bruket hadde vi muligheten. Vi liker begge to å starte opp nye prosjekter, og vi bestemte oss for å hoppe i det, forteller Magna.

På dette tidspunktet var begge to uerfarne med gårdsdrift. Magna hadde litt grunnkunnskap fra jobb som dreng, men hun kunne lite om alt som følger med ansvaret for melkeproduksjon.

– Og Micke hadde aldri sittet på en traktor – han visste faktisk ikke forskjellen på plog og harv, ler hun.

Et krav familien hadde var at de måtte kunne få det til å gå rundt økonomisk, og ha god nok inntekt til å ha en normal livsstil hvor de kunne dra på ferie, kjøpe en fornuftig bil - og at de skulle ha det trivelig på jobb.

– Jeg hadde sett at mamma jobbet døgnet rundt i 40 år, og visste vi måtte gjøre noe annet. Målet er tre årsverk fordelt på fem personer. Vi har ikke sjans til å rekke over alt som skal gjøres. I dag jobber jeg 50 %, Micke 100 % og vår avløser Maritta 30 %. Min pensjonerte mor, Helga Nordgård, gir oss enormt mye hjelp. Uten henne hadde det ikke gått rundt. Men skal vi kunne få en mer normal familiesituasjon er vi avhengige av bedre økonomi så vi kan hyre mer hjelp, sier hun.

Fikk hjelp til kompetanseheving

For å komme i gang med osteproduksjonen tok Magna og Micke kontakt med Kompetansenettverket for lokalmat i nord, som drives av NIBIO Tromsø. Nettverket er en del av fylkeskommunens tilbud om kompetanseheving i landbruket. Og da ble det fart i sakene!

– Kompetansenettverket arbeider for å øke verdiskapingen av arktisk lokalmat og kjører blant annet matfaglige kurs, forklarer seniorrådgiver og prosjektleder Frøydis Gillund ved NIBIO.

I tillegg til kurs, tilbyr Kompetansenettverket ordninger hvor lokalmatprodusenter får en kompetanseperson på besøk som gir veiledning i inntil to dager, helt gratis! Eller nyetablerere kan reise og være en dag hos en av kompetansenettverkets startbedrifter.

– Kursene våre utvikles årlig på bakgrunn av behov fra næringa i nord. I fjor høst var det ønske om ystekurs, og det nye ysteriet på Nordgård var utmerket som kurslokale. Vi samlet åtte deltakere og en svært erfaren kurslærer, Pascale Baudonnel, ysteteknolog fra Frankrike til et ukelangt kurs. Baudonell er en av matkontaktene i Kompetansenettverket for lokalmat Vest og rådgiver for Norsk Gårdsost. Hun tilbragte også en dag med ekteparet på Nordgård for å hjelpe dem med rutiner på ysteriet, forteller Gillund.

– Denne kunnskapen var uvurderlig, kommenterer Magna.

– I tillegg er det et lite miljø med melkeprodusenter her i nord, og det var derfor veldig viktig for motivasjonen å møtes, legger hun til.

Kompetansenettverket bidro også til at Micke og Magna fikk veiledning i mattrygghet samt regler og krav rundt produksjon og hygiene:

– Det hadde vært veldig vanskelig å sette seg inn i dette uten støtten fra kompetansenettverket, understreker ekteparet.

Nå er de inne i tredje året med produksjon. Magna og Micke trives godt, selv om Micke innrømmer at han av og til savner friheten til å plukke opp surfebrettet på en god dag og kaste seg ut i bølgene, slik han kunne gjøre i Lofoten.

– Lokalmatproduksjon er ikke for alle. Det er ingen snarveier, men vi synes det er veldig givende og en viktig mulighet til ekstra avkastning - noe som gjør at vi trives i jobben. Men motivasjonen må være der, sier de to.

Magna legger til at det er helt uvurderlig at Tine kommer hver tredje dag og henter melk.

– Vi hadde ikke klart oss uten dem.

Eksplosiv vekst

Frøydis Gillund forteller at hovedmålgruppen for Kompetansenettverket for lokalmat i nord er primærprodusenter som ønsker å satse på lokalmatproduksjon, slik som Magna og Micke.

– Men også næringsmiddelbedrifter med mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer - eller reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter.

Ifølge Gillund har det har vært en rekordstor interesse for lokalmat de siste årene.

– Vi har sett en stor vekst i Norge – pandemien bidro kanskje litt, fordi vi fikk mer tid hjemme og det lokale fikk en høyere status. I tillegg er det en økt bevissthet rundt selvforsyning og viktigheten av lokalt landbruk og bærekraft, sier hun.

Lokalmat har også en viktig verdi for turistnæringen. I en undersøkelse blant turister i nord var unike matopplevelser en viktig grunn til at de kommer hit, påpeker hun.

– Landbruket i nord har unik kvalitet og råvarer. Lokalmatprodusentene har ofte mindre produksjon. De ser etter muligheter for å øke verdiskapningen på egen gård og ønsker en mer mangfoldig produksjon. Det handler også om å ivareta tradisjonelle fordelingsmetoder. Men det er en krevende næring å være i, og det ligger mange år med hard innsats bak for å lykkes, påpeker prosjektlederen.

Fra pølsemaking til hygiene

Kompetansenettverket for lokalmat i nord dekker det geografiske området Nordland, Troms og Finnmark, og NIBIO drifter senteret.

– Vi er et mellomledd – vi får oppdrag, og så forvalter vi pengene vi får og legger opp kurs som næringen har behov for. Jeg har en kontaktliste med rundt 800 lokalmatprodusenter i landsdelen og bruker blant annet Facebook til å finne ut hvilke behov næringen har. Vi har 14-15 kurs i året i alt fra mattrygghet, ysting, baking til kjøtt- frukt- og bærforedling. Vi har stort fokus på trygg mat; det er klare krav fra Mattilsynet som du skal innfri som produsent. Skulle det komme en uheldig episode kan det sette hele næringens rykte på spill. Vi kjører kurs som forklarer kravene og hvordan man kan gjøre en risikovurdering av produksjonen, sier hun.

Kompetansenettverket har også en skreddersydd veiledningsordning som er veldig etterspurt ifølge Gillund.

– Vi ser det veldig i reiselivsbransjen; det er mange små serveringsbedrifter som har et tydelig ønske om å lære seg tradisjonelle håndverksmetoder og foredling for mat. De vil skape noe fra bærekraftige ressurser. En gård er mer enn et sted for å produser mat, lokalmatproduksjon er med å løfte opp et verdisyn. Jeg tror det er ting i tiden som er med på å forsterke bevisstheten på at det er viktig å bruke lokale ressurser. Dette er noe folk har begynt å forstå, mener hun.

Godt liv

Tilbake på Nordgård med Magna og Micke er det mange spennende planer som skal settes i gang. For øyeblikket har bruket 85 melkegeiter og 35 årskje. Planen er nå å bygge en ny melkestall, og en kje-barnehage for å fôre opp til slakt.

– Vi vil gjerne selge grytekjøtt! Vi har også en jobb med å få til jordbærproduksjonen vår i tunnel. De er veldig ettertraktete, men det er ikke enkelt som noen vil ha det til – og veldig tidkrevende!  Det er rett og slett ikke enkle penger noe sted. Vi vil også dyrke opp 30 nye dekar. Dette er et areal som min bestefar nesten fikk dyrket opp før han ble tatt av politikken for mange år siden. Hadde vi hatt mer tid, kunne vi gjort enda mer, men sånn er det. Vi er fortsatt i starten og har mye å lære.

På spørsmål om de angrer på valget, sier de nei.

– Det skal bli godt nå når våren kommer. Men vi har stor tro på at vi kan få et godt liv sammen her på Nordgård, avslutter geitebøndene.