Beite, klima og tilleggsfóring av tamrein

Nye klimautfordringer øker behovet for ny kunnskap om naturlig beite for tamrein, og nye og bærekraftige måter for å tilleggsfóre dyra. NIBIO kartlegger nye mulige beiteområder, og forsker blant annet på en egen graspellets for tamrein.

Bilde av reinsdyr som spiser reinlav delt ut av mennesker
Foto: Tom Lifjell

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Mange reinbeitedistrikt og siidaandeler har praktisert fôring av rein i mange år. Denne fôringsveilederen er utarbeidet med bakgrunn i denne erfaringsbaserte kunnskapen supplert med forskningsbasert kunnskap om reinens fordøyelse og evne til å utnytte ulike typer fôr.

Til dokument

Sammendrag

Question In recent decades, high‐latitude climate has shown regionally variable trends towards warmer and moister conditions. These changes have been predicted to cause afforestation or shrubification of open tundra, increases of warmth‐demanding southern species and plant groups favoured by increased moisture, and decline of species and habitats that are dependent on snow cover. In this study, we explore temporal changes in northern tundra upland plant communities along regional gradients and in local habitats. We ask how vegetation changes are linked with long‐term trends in regional climate and grazing pressure. Location Northern Europe. Methods In 2013–2014, we resurveyed a total of 108 vegetation plots on wind‐exposed and snow‐protected tundra habitats in three subareas along a bioclimatic gradient from the northern boreal to the arctic zone. Vegetation plots were originally sampled in 1964–1967. We related observed vegetation changes to changes in temperature, precipitation and grazing pressure, which all showed regionally variable increases over the study period. Results We found a significant increase of the evergreen dwarf shrub Empetrum nigrum subsp. hermaphroditum in snow‐protected communities and a prominent decrease of lichens throughout the study area. No evidence for extensive tree or larger shrub (Betula spp., Salix spp. or Juniperus communis) encroachment despite climatic warming trends was found. Among studied communities, most pronounced changes in vegetation were observed in snow‐protected boreal heaths on small isolated uplands, where community composition showed low resemblance to the original composition described decades ago. Changes in plant communities correlated with changes in summer and winter temperatures, summer precipitation and reindeer grazing pressure, yet correlations varied depending on region and habitat. Conclusions Northern tundra uplands vary in their resistance to on‐going climate change and reindeer grazing. Isolated treeless heaths of boreal forest–tundra ecotone appear least resistant to climate change and have already shifted towards new community states.

Sammendrag

Øygruppen Tarva har siden 2010 hatt status som Utvalgt kulturlandskap, hovedsakelig begrunnet i de store arealressursene med kystlynghei i god hevd. Kystlynghei er en trua naturtype beskyttet av naturmangfoldloven som såkalt Utvalgt naturtype. Naturtypen er avhengig av beiting for å opprettholdes, og grunneier på Tarva har nå søkt konsesjon for hold av 50 tamrein. Samtidig ønsker han å fase ut storfeholdet. Rein er et ukjent beitedyr for forvalting av kystlynghei og i rapporten er det foretatt en gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig litteratur for å belyse rein som beitedyr på bestilling av grunneier. Reinsdyras beitepreferanser er sammenlignet med hvordan gammelnorsk sau (GNS) beiter i kystlynghei. På et generelt grunnlag er det ikke funnet store forskjeller i valg av plantemateriale mellom GNS og rein, begge beitedyra beiter gjerne både på vedvekster, urter og gras. Lav utgjør en betydelig større del av dietten hos rein. Fordi det ikke er funnet vitenskapelige studier som tar opp denne problemstillingen eller studier som undersøker reinens beitepreferanser i kystlynghei spesifikt, er det ikke mulig å trekke noen konklusjon i spørsmålet. Det foreligger heller ingen studier fra områder der røsslyng er utbredt, og det er påfallende at denne planten er fraværende i mange av de viktigste reinbeitedistrikta. Kystlynghei er sårbar for intensiv beting etter lyngsviing. Det blir derfor tilrådd oppfølging av revegetering i kystlynghei etter lyngbrenning, dersom konsesjon for hold av rein blir innvilget. Trakkskader er ikke ventet å bli forverret av å erstatte storfe med rein. Eventuelle dyreetiske betenkeligheter er ikke vurdert i rapporten, men det knytter seg enkelte bekymringer med å flytte rein til områder med et varmere sommerklima enn det de er tilpasset til. Rapporten er utarbeidet av forskere tilknyttet Norsk Viltskadesenter i NIBIO.