Beiteskader forårsaket av gjess
En rekke arter av gås påfører dyrket mark beiteskader. Disse beiteskadene omfatter tap av grovfôr og såkorn, ekskrementer i fôret, nedtråkking av spirer og gress samt spredning av frø fra uønskede planter.
KONTAKTPERSON
Populasjonen av både kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) og grågås (Anser anser) har økt de senere år, og beiteskadene disse kan påføre jorder på en rekke gårdsbruk øker i omfang. Norsk viltskadesenter forsker på skadeomfanget og aktuelle tiltak rundt denne problematikken.
For små og mellomstore gårdsbruk i Nord-Norge kan beiteskader fra grågås (Anser anser) og andre arter av gjess, bli så omfattende at økonomien til gården trues. I denne filmen som er produsert av NIBIO med midler fra EU-prosjektet EDU-ARCTIC2, ser vi nærmere på et gårdsbruk plassert på en øygruppe utenfor Tromsø, Musvær, og hvordan beiteskader fra grågås på jordene her påvirker bøndene og driftsøkonomien. Samtidig får vi et unikt innblikk i gårdsdrift langs kysten av Nord-Norge på et sted uten fastlandsforbindelse.
NIBIO har overvåket beiting av grågås 24 timer i døgnet over en hel vekstsesong (april-august) med viltkameraer på et geitebruk i Troms. Du kan lese den vitenskapelige artikkelen HER. Etter analyse av 54 000 bilder (et bilde i timen per viltkamera gjennom hele døgnet fra 5 jorder en hel vekstsesong) ble grågåsas beitevaner avslørt:
1) Den beiter som oftest på natta og tidlig på morgenen.
2) Det er en topp i beiteaktivitet i slutten av juni og i begynnelsen av august. I juni sammenfaller dette med økt behov for næring før den årlige mytinga av de store flyge-fjærene og i august skyldes det den økte bestanden etter årets hekking.
3) Grågåsa beiter i utmark hovedsakelig på dagen.
4) Nyklekte unger tas med opp på jordet for å beite og dette tyder på at foreldrene anser timoteien på innmarka som næringsrik mat.
5) Skadefelling fjerner beiteskader fra grågås nesten fullstendig ved at grågåsa slutter å beite på jorder der dette gjennomføres.
6) Tiltak mot beiteskader på innmark fra grågås i Troms må gjennomføres tidlig på natta/tidlig på morgenen, spesielt i slutten av juni og i begynnelsen av august.
7) Ørn jakter på grågås og unger på dagen, dette kan også forklare hvorfor de velger å beite på innmarka om natta, siden ørn er dagaktiv.
Publikasjoner
Til dokument
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Selv om det er nok mat i utmarka, ser grågåsa ut til å foretrekke å beite på innmark der maten står tett og frodig. Det er velkjent og godt dokumentert at grågåsa er veldig glad i timotei (Phleum pratense), og på enkelte gårdsbruk kan avlingstapet komme opp i 50%, hvis ingen tiltak settes inn. Observasjoner tyder på at andre sorter grovfôr, som flerårig raigras (Lolium perenne), er mindre attraktiv for grågåsa. Derfor har NIBIO nå testet om dyrking av flerårig raigras er en løsning for å redusere beiteskader fra grågås og dermed sikre nok og godt vinterfôr til husdyra.
Til dokument
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
In northern Norway, an increasing population of Greylag Geese (Anser anser) forages considerably on dairy grassland and can eat up to 60% of the grass (dry matter mass) on a field if allowed to eat undisturbed throughout the growing season. In this study, the seasonal foraging behavior of Greylag Geese on diary grassland was continuously monitored with game cameras from late April to the end of August to be able to pinpoint effective preventive measures to manage, control, and prevent this crop damage. Limited, but regular, lethal scaring was conducted on some fields to reveal the preventive effect of this measure. Foraging from Greylag Geese in a rangeland area was also monitored, and a complete dataset of seasonal foraging behavior of this species is presented here. Greylag Geese foraging on the fields reaches a top between 04:00 and 08:00 h am, all season. Energy and digestibility of the field grass (timothy) did not reveal any correlation with grazing patterns. Greylag Geese do not visit the fields during molting; however, they may visit fields with their chicks to forage. Lethal scaring completely removes visits from Greylag Geese on the fields where this is conducted, while foraging continues if geese are given undisturbed access. In the rangeland area foraging seems to be even and continuous throughout the season, but significantly lower. In the end of June and late July/early August, there is a peak in visits and number of geese per visit on the fields. Preventive and effective measures against crop damage from Greylag Geese must therefore at least be initiated during late June and early August, and between 04:00 and 08:00 am.
Til dokument
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
I nord har grågåsa de siste tiårene tatt godt for seg av gresset på innmarka på mange gårdsbruk. Samtidig som bestanden ser ut til å øke og det de fleste steder er nok mat i utmarka, ser den ut til å foretrekke innmarka der maten står tett og frodig. For å få full oversikt over beite-vaner og tider, og dermed når tiltak mot beiteskader fra grågås bør settes inn, har NIBIO nå fulgt livet til grågåsa på inn- og utmark gjennom hele døgnet en hel vekstsesong.
Til dokument
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Beiteskader fra gjess på innmark er et økende problem flere steder i landet. Gjess kan påføre innmarka skader som; redusert avling (grovfôr/såkorn), redusert kvalitet (mye ekskrementer), tråkk-skader (spesielt før høsting) og spredning av frø fra uønskete planter. En rekke metoder for å skremme gjess vekk fra innmark er prøvd ut med blandet resultat. Så langt har skadefelling vist seg som det mest effektive, men denne metoden kan være omstridt. I en hektisk hverdag er det viktig for gårdbrukeren at skremme-metoden er effektiv og at effekten er langvarig. Gjennom et prosjekt finansiert av NIBIO, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet (gjennom Statsforvalteren i Troms og Finnmark) har NIBIO nå undersøkt effekten ved bruk av laser for å skremme grågås (Anser anser) vekk fra innmarka i Troms.
Til dokument
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Kortnebbgås spesielt, men også hvitkinngås har påført gårdsbruk i Trøndelag, Helgeland og Vesterålen/Lofoten betydelig skade under trekket til og fra Svalbard i en årrekke. Både såkorn og gras spises i betydelige mengder, og gjessene påfører også jordene andre beiteskader (nedtramping av gras, ekskrementer). Gårdsbruk lenger nord, i Troms og Finnmark, har stort sett vært forskånet for beiteskader fra disse artene, siden Vesterålen/Lofoten tradisjonelt har vært siste stoppested før Svalbard. Et prosjekt i regi av NIBIO i 2020, samt interessante observasjoner i 2021 indikerer nå at dette kanskje er i ferd med å endre seg.
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Du har sikkert både sett og hørt gåseploger som flyr kaklende forbi i spiss formasjon - nordover om våren og sørover om høsten. Det kan være et mektig syn når de kommer, men i kjølvannet av gåsetrekket sliter mange bønder med store beiteskader på innmark.
Til dokument
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Ingunn Tombre Jarle W. Bjerke Camilla Brattland Einar Eythórsson Fredrik Fredriksen Ove Martin Gundersen Sanne Bech Holmgaard Anne Kari Bergjord Olsen Tore ReinsborgSammendrag
Gjess i Nord-Trøndelag har vært systematisk overvåket om høsten siden 2014. Denne rapporten presenterer resultater fra disse registreringene, både geografisk fordeling og i henhold til jaktpraksis. Rapporten presenterer også kort noe sentrale funn fra forskningen i regionen, både fra den konfliktfylte vårsitasjonen og jaktsesongen om høsten. Flest gjess forekommer om høsten i Levanger kommune, mens noen lokaliteter i Steinkjer har mye gjess og antallet har vært økende i flere deler av fylket. Dette gjelder både for kortnebbgås og grågås. Flest gjess forekommer i områder der jakten er tilrettelagt og organisert med et lavere jakttrykk som gjør at gjessene til enhver tid har friarealer der det ikke jaktes. I disse områdene er også fellingstallet høyest. Kortnebbgåsbestanden er i vekst og er i dag på et nivå (87 963 individer) som er over det vedtatte bestandsmålet på 60 000 individer. Følgelig må det felles flere kortnebbgjess, både i Norge og Danmark, om de internasjonale målene skal nås. En internasjonal forvaltningsplan er også under utvikling for grågås. En gåsejakt- App er utviklet for å kunne gi fortløpende fellingstall på gjess og er ønsket brukt av gåsejegerne. Utformingen av denne er blant annet basert på innspill fra jegere, som gjennom en spørreundersøkelse også fremstår som motiverte og reflektere og som ønsker å bidra i prosesser omkring forvaltningen av gjess i Norge. Grunneiere/gårdbrukere på sin side viser gjennom et flertall i en spørreundersøkelse at de ønsker å tilrettelegge for gåsejakt. Dette er primært motivert ut fra ønsker om å redusere antallet gjess som vil kunne ha positive ringvirkninger på beiteskadene om våren. Resultater både fra modellberegninger og innhegningsforsøk viser imidlertid at skadene på dyrket mark varierer både mellom år og områder, men at noen grunneiere til enhver tid blir mer skadelidende enn andre. Både jakt og skadeproblematikk for landbruket er viktige deler i de internasjonale planene både for kortnebbgås og grågås (under planlegging), og relevante tiltak vil diskuteres, identifiseres og iverksettes også i det internasjonale fora. NØKKELORD Nord-Trøndelag, kortnebbgås, grågås, overvåking, arealbruk, bestandsutvikling, jakt, fellingstall, jegerundersøkelser, landbrukskonflikter, nasjonal og internasjonal forvaltning KEY WORDS : Nord-Trøndelag, pink-footed goose, greylag goose, monitoring, habitat use, population development, hunting, harvest data, hunter survey, agricultural conflicts, national and international management
Forfattere
Lise Hatten Jørn Høberg Eva Narten Høberg Ronald BjøruSammendrag
Temaarket presenterer en undersøkelse av gjessenes preferanse for fem ulike grasarter. Resultatene viser at grågås prefererer engsvingel, raigras og timotei foran hundegras og strandrør.
Sammendrag
Avlingsskader på eng forårsaket av gåsebeiting er et problem for jordbruket i flere kystområder. Hvordan gåsemøkk påvirker kvalitet og smakelighet på surfôret, ble nærmere undersøkt som en del av et større prosjekt ”Tiltak i eng mot beiting av grågås” (1997-2001). Bakgrunnen for dette delprosjektet var at flere husdyrprodusenter hadde mistanke om at gåseekskrementene reduserte smakeligheten av surfôret – bl.a. gjennom redusert gjæringskvalitet.
Forfattere
Paul ShimmingsSammendrag
Hvordan innvirker skjøtsel ved beiting gjessenes preferanse for beiteområder
Forfattere
Lars Henrik Kristiansen Dordi Kjersti Mogstad Paul Shimmings Arne FollestadSammendrag
Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge basert på en større spørreundersøkelse av berørte gårdbrukere. Videre en gjennomgang av ulike tiltak som er gjennomført for å redusere konflikten mellom gås og landbruk, herunder både forebyggende tiltak og jakt. Beskrivelse av status mht lokale forvaltningsplaner for de ulike gåseartene i forskjellige fylker og kommuner i hele landet.
Forfattere
Dordi Kjersti MogstadSammendrag
Evaluering av forvaltningsplan for gjess i Vega kommune, Nordland
.JPG?quality=60)
