Beiteskader forårsaket av gjess

En rekke arter av gås påfører dyrket mark beiteskader. Disse beiteskadene omfatter tap av grovfôr og såkorn, ekskrementer i fôret, nedtråkking av spirer og gress samt spredning av frø fra uønskede planter.

Les mer
IMG_1841
Grågås på vei inn på jordet ved kysten av Troms. Foto: Jo Jorem Aarseth
KONTAKTPERSON

Populasjonen av både kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) og grågås (Anser anser) har økt de senere år, og beiteskadene disse kan påføre jorder på en rekke gårdsbruk øker i omfang. Norsk viltskadesenter forsker på skadeomfanget og aktuelle tiltak rundt denne problematikken.

For små og mellomstore gårdsbruk i Nord-Norge kan beiteskader fra grågås (Anser anser) og andre arter av gjess, bli så omfattende at økonomien til gården trues. I denne filmen som er produsert av NIBIO med midler fra EU-prosjektet EDU-ARCTIC2, ser vi nærmere på et gårdsbruk plassert på en øygruppe utenfor Tromsø, Musvær, og hvordan beiteskader fra grågås på jordene her påvirker bøndene og driftsøkonomien. Samtidig får vi et unikt innblikk i gårdsdrift langs kysten av Nord-Norge på et sted uten fastlandsforbindelse.

 

Grågåsskit.JPG
Norsk Viltskadesenter har målt opptil 100 kg ekskrementer fra grågås per dekar. Foto: Jo Jorem Aarseth.

 

 

IMG_2178.JPG
Grågåsa kan beite et jorde helt ned, her illustreres dette med bruk av vekstbur (til høyre i bildet). Grågåsa beiter typisk på toppene av gresset, 10-15 cm. Foto: Jo Jorem Aarseth.

 

NIBIO har overvåket beiting av grågås 24 timer i døgnet over en hel vekstsesong (april-august) med viltkameraer på et geitebruk i Troms. Du kan lese den vitenskapelige artikkelen HER. Etter analyse av 54 000 bilder (et bilde i timen per viltkamera gjennom hele døgnet fra 5 jorder en hel vekstsesong) ble grågåsas beitevaner avslørt:

1) Den beiter som oftest på natta og tidlig på morgenen.

2) Det er en topp i beiteaktivitet i slutten av juni og i begynnelsen av august. I juni sammenfaller dette med økt behov for næring før den årlige mytinga av de store flyge-fjærene og i august skyldes det den økte bestanden etter årets hekking.

3) Grågåsa beiter i utmark hovedsakelig på dagen.

4) Nyklekte unger tas med opp på jordet for å beite og dette tyder på at foreldrene anser timoteien på innmarka som næringsrik mat.

5) Skadefelling fjerner beiteskader fra grågås nesten fullstendig ved at grågåsa slutter å beite på jorder der dette gjennomføres.

6) Tiltak mot beiteskader på innmark fra grågås i Troms må gjennomføres tidlig på natta/tidlig på morgenen, spesielt i slutten av juni og i begynnelsen av august.

7) Ørn jakter på grågås og unger på dagen, dette kan også forklare hvorfor de velger å beite på innmarka om natta, siden ørn er dagaktiv.

 

Temaartikler

Publikasjoner

Forfattere

Lise Hatten Jørn Høberg Eva Narten Høberg Ronald Bjøru

Sammendrag

Temaarket presenterer en undersøkelse av gjessenes preferanse for fem ulike grasarter. Resultatene viser at grågås prefererer engsvingel, raigras og timotei foran hundegras og strandrør.

Forfattere

Lars Henrik Kristiansen Dordi Kjersti Mogstad Paul Shimmings Arne Follestad

Sammendrag

Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge basert på en større spørreundersøkelse av berørte gårdbrukere. Videre en gjennomgang av ulike tiltak som er gjennomført for å redusere konflikten mellom gås og landbruk, herunder både forebyggende tiltak og jakt. Beskrivelse av status mht lokale forvaltningsplaner for de ulike gåseartene i forskjellige fylker og kommuner i hele landet.

Vis flere publikasjoner

Prosjekter