Hopp til hovedinnholdet

Divisjon for skog og utmark

Beiteskader fra grågås på nordnorske gårdsbruk og effekten av skadefelling

Grågåsa beiter i høyt gress på innmarka Foto: Jo Jorem Aarseth
INAKTIV SIST OPPDATERT: 11.12.2020
Slutt: sep 2019
Start: apr 2018

Grågåsa (Anser anser) øker i antall og velger oftere og beite på innmark på gårdsbruk langs kysten i nord, selv om det er godt utmarksbeite i de fleste områdene. Men hvor mye gress kan egentlig grågåsa sette til livs og hva koster dette bonden? Og kan skadefelling i svært begrenset omfang hindre beiteskadene grågåsa påfører jordene?

Hovedmål

Kartlegge totale beiteskader fra grågås på innmark gjennom en hel sesong og effekten av skadefelling for å hindre disse beiteskadene

Grågåsskit.JPG
Ekskrementer fra grågås kan ligge i opptil 2 måneder før den blir med i innhøstingen. Prosjektet registrerte opptil 100 kg ekskrementer per dekar (Foto: Jo Jorem Aarseth)
Musvær.png
Musvær i Tromsø kommune (norgeskart.no)
Start- og sluttdato 25.04.2018 - 20.09.2019
Prosjektleder Jo Jorem Aarseth
Divisjon Divisjon for skog og utmark
Avdeling Vilt og utmarksressurser
Finansieringskilde Fylkesmannen i Troms, Regionale forskningsfond Nord-Norge, KU-midler NIBIO

Beiteskader fra gås, her grågås (Anser anser), er et økende problem for små, mellomstore og store gårdsbruk flere steder i Norge. Beiteskadene har økt i takt med den økende bestanden av grågås de siste tiår, som kan skyldes en rekke faktorer, blant annet klimaendringer. Beiteskader fra gås kan deles inn i 1) tap av grovfôr (gress), 2) tap av spirer og såkorn, 3) store mengder avføring som reduserer kvaliteten på innhøstet fôr, 4) nedtråkking av gress/spirer og 5) spredning av frø fra uønskete planter og vekster. I dette prosjektet har vi kartlagt omfanget av beiteskader på grovfôrproduksjon på Musvær og estimert det økonomiske tapet gårdsdriften påføres. Musvær er en øygruppe som ligger ytterst mot havet, vest for Kvaløya i Troms. Jordene på Musvær har i de siste årene blitt påført beiteskader av grågås. Som et avbøtende tiltak mot beiteskader har prosjektet sett på effekten av skadefelling av grågås, gjennomført etter en detaljert plan. Vi ønsket å estimere antallet grågås som minimum må felles for å oppnå en avbøtende effekt. Prosjektet konkluderer med at grågåsa på Musvær kan spise opp mot 40% av gresset på et jorde og legge igjen opptil 100 kg ekskrementer (våt vekt) per dekar om de tillates å beite fritt. Et testforsøk viste at ekskrementer fra grågås kan ligge uberørt på et jorde i opptil 2 måneder og vil derfor kunne komme med i både første og andre slått. Tapet av grovfôr på det hardest beitede jordet utgjorde ca. NOK 30 000 estimert fra første og andre slått tilsammen, beregnet når det må erstattes med innkjøp av fullgodt erstatningsfôr. Siden dette jordet var så tilgriset av ekskrementer fra grågås at bøndene ikke vil høste det som fôr til husdyra sine, og jordet ansees som tapt, er det reelle tapet betydelig høyere. Uten skadefelling på nærliggende arealer vil antall gjess som beitet på dette arealet antakelig vært større og tapene enda større. I tillegg kommer de andre beiteskadene fra grågås (se 2-5 over). Grågåsa utgjør dermed en reell trussel for grovfôr-produksjonen til gårdsdriften på Musvær. Skadefellingen reduserte effektivt beiteskadene på de jordene der den ble gjennomført til tross for at antallet grågås som ble felt bare utgjorde halvparten av tildelt kvote, og av det som gjennomsnittlig har blitt felt gjennom skadefelling årlig på Musvær siden 2010. For å oppnå denne effekten var det nødvendig med to jaktdøgn per uke, noe som er praktisk gjennomførbart på Musvær. Prosjektet leverte grågås til en gourmet-restaurant i Tromsø, for å øke fokuset på gås som viltkjøtt og verdifull matressurs, og som per i dag er uutnyttet med et stort gourmet-potensial. Bransjen har vært meget fornøyd med råvaren og ønsker tilførsel av mer.

Grågåsa på Musvær-2.jpg
Vekstbur ble plassert ut på jordene på Musvær for å beregne maksimal grovfôr-produksjon (ikke beitet av grågås) (Foto: Jo Jorem Aarseth)