Jordsmonnklassifikasjon

Jordgrupper_Ørland
Kartutsnittet viser kartet Jordsmonnklassifikasjon for Ørland kommune. Kartet viser de ulike jordgruppene som dominerer innenfor et område. Kart: https://kilden.nibio.no

Kartet Jordsmonnklassifikasjon inndeler det jordsmonnkartlagte arealet i 15 klasser i henhold til hvilken jordgruppe som dominerer på arealet. Den 31. mai, 2022 ble kartet oppdatert. Dette har ført til endringer i klassifikasjon for en rekke arealer.

Det norske jordkartleggingsprogrammet benytter det internasjonale referansesystemet for jordsmonn, WRB (World Reference Base for Soil Resources, 2014) som grunnlag for å beskrive jordsmonnets egenskaper. NIBIO har tilpasset det internasjonale systemet for praktisk bruk under selve datafangsten, og for å gi best mulig informasjon om det norske jordsmonnet. Tilpasningene innebærer en forenkling av kriterier som benyttes for klassifisering. I tillegg har noen av kriteriene blitt justert. Det har også blitt innført noen begreper for å beskrive jordforhold som er spesielle for Norge, blant annet profilering og bakkeplanering. Generelt er det slik at den norske tilpasningen gjør klassifikasjonssystemet mer egnet for beslutninger in situ. Det vil si at jordkartleggerne tar beslutninger basert på det som lar seg bestemme ved observasjoner gjort ute på jordene.

Inndeling av jordgrupper

Jordsmonnet blir delt inn i grupper basert på ulik påvirkning av de faktorene som er viktige for dannelsen av jordsmonnet. Disse faktorene er opphavsmateriale, topografi, klima, levende organismer og menneskelig aktivitet – over tid. Jordgruppene som er kartlagt i Norge kan grupperes på følgende måte:

  • Jordsmonn som er resultat av spesielle jordmonndannende prosesser (Podzol, Luvisol, Cambisol)
  • Jordsmonn som er periodevis vannmettet (Gleysol, Stagnosol, Planosol, Histosol)
  • Jordsmonn med forskjellig opphavsmateriale (Phaeozem, Umbrisol)
  • Jordsmonn som mangler jordsmonnutvikling under overflatesjiktet (Arenosol, Fluvisol, Leptosol, Regosol)
  • Menneskeskapte jordsmonn (Anthrosol, Technosol)

Jordgrupper og jordtyper 

Innenfor hver gruppe av jord foretas det deretter en inndeling i enheter. Kombinasjonen jordgruppe og enhet benevnes som jordtype i det norske jordkartleggingsprogrammet. Jordtypens navn utgjøres av summen av ulike egenskaper som er viktig for jordsmonnets funksjon som jordbruksjord. Det er disse egenskapene som registreres under datafangsten. Dersom man klikker i kartfiguren, får man mer informasjon om kartfiguren, blant annet en kort beskrivelse av dominerende jordgruppe, eventuell tilstedeværelse av en annen gruppe og hvilken jordtype som er kartlagt.

For eksempel står forkortelsen CMlen for jordtypen Endoleptic Cambisol. Jordsmonnet tilhører jordgruppa Cambisol og er beskrevet i tabellen nedenfor. Endoleptic beskriver at jordsmonnet har fast fjell mellom 50 og 100 cm. 

Forkortelsen STum står for jordtypen Umbric Stagnosol. Jordsmonnet tilhører jordgruppa Stagnosol og er beskrevet i tabellen nedenfor. Umbric beskriver at jordsmonnet har mellom 6 og 35 % organisk materiale i overflatesjiktet og at jorda er dannet i næringsfattig opphavsmateriale. 

Tabellen under beskriver de 15 klassene i kartet Jordsmonnklassifikasjon. En kartfigur kan bestå av enten én eller to jordgrupper. Dersom jordsmonnet er forholdsvis ensartet, vil klasseverdien gjelde for minst 75 % av figuren. I kartfigurer med to jordgrupper, tildeles klassene på bakgrunn av den mest dominerende jordgruppen. Kartet Jordsmonnklassifikasjon er publisert i målestokk 1:2 500-1: 40 000. Kartleggingsmetodikken er ikke detaljert nok for å vise kartene i større målestokk. Kartene er derfor heller ikke egnet til bruk på et veldig detaljert nivå.

Jordgruppenes karakteristikk og egenskaper. Klikk på jordtypenavnet for å få mer informasjon. 
Klassenavn Klassebeskrivelse Flere egenskaper
Anthrosol Jordsmonn som er dannet ved lang tids dyrking

- matjordlaget er over 50 cm tykt

- selvdrenert og god evne til å forsyne plantene med vann

- næringsrik jord med høy biologisk aktivitet  

- god jordstruktur
Arenosol Selvdrenert jordsmonn, sortert sand

- liten evne til å lagre vann

- ofte lavt innhold av næringsstoffer og organisk materiale

- kan være utsatt for sandflukt

Cambisol Selvdrenert jordsmonn med jordstruktur

- ofte god evne til å forsyne plantene med vann

- varierende innhold av naturlige næringsstoffer

- moderat til lavt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet

 
 
 
Ungt, selvdrenert jordsmonn dannet i materiale som er avsatt i elver og bekker, flomutsatt

- ofte lagdelt med vekslende innhold av sand, silt, leir og grus

- mangler jordstruktur og kan være utsatt for pakking

- ofte lavt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet, kan ha varierende innhold av organisk materiale i dybden (avsatt som mer eller mindre tynne lag)

Gleysol

Jordsmonn som er periodevis mettet av grunnvann

- liten naturlig evne til å bli kvitt overflødig vann

- ofte høyt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet

- har svak eller ingen jordstruktur og er utsatt for pakking

Histosol Organisk jordsmonn (myrjord) – enten med overgang til mineraljord innen 1 m dybde eller ikke

- stort behov for tiltak for å bedre både plantenes vekstforhold og for å få bedre forhold for kjøring på arealet

- ofte lavt innhold av næringsstoffer og lav pH

- god vannlagringsevne

- utsatt for pakking og kjørespor i perioder med høyt innhold av vann i jorda
Leptosol Jordsmonn som er svært grunt eller har et svært høyt innhold av grus og/eller stein

- har fast fjell innen 25 cm dybde, eller < 20 % (vol) partikler mindre enn 2 mm

- liten vannlagringsevne

Luvisol Selvdrenert leirholdig jordsmonn, leirinnholdet øker med dybden på grunn av leirnedvasking

- god evne til å forsyne plantene med vann

- god jordstruktur

Phaeozem

Selvdrenert jordsmonn med mørkt overflatesjikt, utviklet fra næringsrikt opphavsmateriale

- ofte god evne til å holde på plantetilgjengelig vann

- naturlig høyt innhold av næringsstoffer

- ofte høyt innhold av organisk materiale i plogsjiktet

- stor variasjon i jordsmonnets egenskaper

Planosol Jordsmonn som er periodevis vannmettet og har en brå økning i leirinnhold – økningen skyldes ulike kvartærgeologiske avsetninger

- liten naturlig evne til å bli kvitt overflødig vann

 - varierende innhold av næringsstoffer og organisk materiale
Podzol Jordsmonn med rustrødt til svartfarget utfellingssjikt, næringsfattig opphavsmateriale

- stor variasjon med hensyn til evne til å bli kvitt overflødig vann

- ofte lavt innhold av næringsstoffer og lav pH

Regosol Selvdrenert jordsmonn uten jordsmonnutvikling

- stor variasjon av jordsmonnets egenskaper

- mangler jordstruktur

Stagnosol

Jordsmonn som er periodevis vannmettet av overflatevann

- liten naturlig evne til å bli kvitt overflødig vann

- kan være utsatt for pakking

- varierende innhold av næringsstoffer og organisk materiale

Technosol

Jordsmonn som består av fyllmasser

- stor variasjon med hensyn til egenskaper

- varierende tekstur og innhold av grovt materiale

- kan inneholde søppel og annet avfall

Umbrisol

Selvdrenert jordsmonn med et overflatesjikt som har mer enn 6 % organisk materiale, utviklet fra næringsfattig opphavsmateriale

- naturlig lavt innhold av næringsstoffer

- høyt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet

- ofte lav pH

 

Bruksområder

Kartet Jordsmonnklassifikasjon er basiskartet fra jordkartlegginga. Egenskaper som bestemmes under jordkartlegginga gir navnet på jordsmonnet og dermed klassetildelinga. Kartet kan anvendes i rådgivning og forskning der det er ønskelig med mest mulig informasjon om jordsmonnet oppbygning, men krever god kjennskap til selve klassifikasjonssystemet og tilpasninga som er gjort for praktisk bruk i det norske jordkartleggingsprogrammet.  

Kartet Jordsmonnklassifikasjon gir generell informasjon om hvordan jordsmonnet er utviklet og de viktigste egenskapene. Mange jordsmonnegenskaper er felles for flere grupper, men i de enkelte gruppene er det kun den egenskapen som er viktigst for bruken av jordsmonnet som beskrives i karakteristikken.

 

Nøyaktighet i kartet

Jordsmonnklassifikasjon-kartet gir generell informasjon om hvordan jordsmonnet er utviklet og de viktigste egenskapene. Mange jordsmonnegenskaper er felles for flere grupper. Jordgruppens navn beskriver kun den egenskapen som er viktigst for bruken av jorda og det er dette som vises i kartet. Jordgruppen som vises i kartet dekker minst 75 % av figuren. 

  • Kart fra jordkartlegginga utgjør et objektivt kunnskapsgrunnlag for beslutninger om bruk av jordressursen.
  • NIBIO har det nasjonale ansvaret for å stedfeste og dokumentere jordsmonnets egenskaper. Jordkartleggingsprogrammet registrerer de samme jordegenskapene på samme måte, uavhengig av hvor i landet jordkartlegginga foregår.
  • Kart er en forenkling av virkeligheten. Innenfor gjeldende metodikk og økonomiske rammer, tilstrebes det å stedfeste og dokumentere jordbruksjordas egenskaper på en standardisert og tilfredsstillende måte for de viktigste bruksområdene.
  • Jordkartlegginga tar utgangspunkt i jordsmonnets stabile egenskaper, ikke de egenskapene som i stor grad varierer med drifta. Jordpakking, plogsåler, biologisk aktivitet og grøfting inkluderes ikke som parametere for å bestemme jordtype. Naturlig strukturutvikling eller fravær av dette inngår i bestemmelsen av jordtype, men det differensieres ikke mellom ulike strukturtyper som for eksempel plate, linse eller blokk. Kartlegginga beskriver dermed heller et naturlig potensial, ikke jordas tilstand, som er avhengig av drift.  På nettsiden Nåværende kartleggingsmetodikk finner du mer informasjon om hvilke jordegenskaper som registreres under jordkartlegginga.
  • Jordkartlegginga får ikke fram alle små variasjoner på et areal. Jordtyper som dekker mindre enn 25 % av et areal blir ikke registrert.
  • En kartfigur kan bestå av to jordtyper. Noen av kartene tar hensyn til både den mest dominerende jordtypen og den mindre dominerende jordtypen, andre kart framstilles kun på bakgrunn av den mest dominerende jordtypen. Da vil informasjon om den mindre dominerende jordtypen framkomme i objektinformasjonen. Objektinformasjonen kommer fram når man klikker i en kartfigur.
  • Minste figurstørrelse i jordkartlegginga er 10 dekar. Mindre arealer kan registreres som egne kartfigurer hvis forskjellen mellom jorda på to naboarealer er stor nok (hvilke egenskaper som gir denne muligheten er definert i metodikken).
  • Temakartene fra jordkartlegginga er publisert i målestokk 1:2 500-1: 40 000. Kartleggingsmetodikken er ikke detaljert nok for å vise kartene i større målestokk, de er ikke egnet til bruk på et veldig detaljert nivå.
  • Geografiske grenser mellom jordtyper er svært sjelden skarpe, men representerer glidende overganger mellom dem. Men, på kart framstilles grensene som skarpe.
  • Skarpe klassegrenser i kartet gjenspeiler ikke fullt ut de glidende overgangene i jordegenskapene som man finner i virkeligheten. I noen tilfeller kan to jordtyper som har ganske like jordegenskaper komme så vidt over og så vidt under en klassegrense. En liten forskjell i virkeligheten kan se ut som en stor forskjell på kartet.
  • Lokalkunnskap om jordsmonnets egenskaper vil ofte kunne være nyttig tilleggsinformasjon til temakartene. Men, det er ikke alltid den lokale kunnskapen er objektiv.

.

KONTAKTPERSON
TegnforklaringNY.PNG
Tegnforklaring til kartet "Jordsmonnklassifikasjon". Kilden.nibio.no
Les mer om oppdateringen av jordsmonnkartene
bilde til hovedside jordsmonnklassifikasjon_sisv.png
Det finnes veldig mange ulike jordtyper. Her er et lite utvalg. Foto: Siri Svendgård-Stokke, NIBIO
LV_sjikt1_2_3_4_sisv.png
Borstikk fra overflatesjikt (venstre) og underliggende sjikt (midten og høyre) i Luvisol. Jorda har god struktur og gradvis økende leirinnhold på grunn av leirnedvasking. Foto: Siri Svendgård-Stokke, NIBIO
PZ_udyrket_Dyrket_sisv.jpg
Øverst: Udyrka Podzol med tydelig utvaskingssjikt og anrikingssjikt. Nederst: Dyrka Podzol der utvaskingssjiktet er blandet inn i plogsjiktet og ikke lenger er synling. Foto: Siri Svendgård-Stokke, NIBIO

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Østfold er ett av landets minste fylker, men har størst jordbruksareal i drift i forhold til landarealet. Fra naturens side har fylket gode forutsetninger for en allsidig mat- og fôrproduksjon, både med hensyn på jordsmonn, klima og topografi. Selv om over 80% av jordbruksarealet brukes til korn og oljevekster, står områdene på Raet for en svært viktig produksjon av poteter og grønnsaker. Ved jordsmonnklassifikasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på likheter og slektskap. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifikasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Østfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifikasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 9 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. På fylkesbasis utgjør WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Gleysols tre fjerdedeler av jordbruksarealet. I tillegg utgjør planerte arealer vel 11%. Men ser en på de enkelte jordsmonnregionene, er det store avvik fra dette generelle bildet. I region 2, Raet og Jeløya, representerer disse tre WRB-gruppene litt over fjerdedelen av jordbruksarealet, mens WRB-gruppene Arenosols og Cambisols utgjør 50%. Den store andelen med Stagnosols, Gleysols og Albeluvisols viser at en svært stor del av jordbruksarealet i fylket har behov for grøfting. Men det er store regionale forskjeller. Mens bare 4% av jordbruksarealet i region 4 (leirjordsområdene i indre deler av Østfold) er selvdrenert, består hele 71% av jordbruksarealet i region 2 (Raet og Jeløya) av selvdrenert jordsmonn.

Til dokument

Sammendrag

Vestfold er landets nest minste fylke, men har størst andel jordbruksareal i drift i forhold til totalarealet. Ved jordsmonnklassifi kasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på forskjeller og likheter. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifi kasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Vestfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifi kasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 4 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. 3/4 av jordbruksarealet utgjøres av WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Cambisols, mens den siste fjerdedelen utgjøres av hele 9 andre grupper. Utbredelsen av de ulike WRB-gruppene framgår av oversiktskart i målestokk 1:400 000, samt regionvise kart i målestokk 1:50 000.