Jordsmonnklassifikasjon

Det norske jordkartleggingsprogrammet benytter det internasjonale referansesystemet for jordsmonn, WRB (World Reference Base for Soil Resources, 2014) som grunnlag for å beskrive jordsmonnets egenskaper. NIBIO har tilpasset det internasjonale systemet for praktisk bruk under selve datafangsten, og for å gi best mulig informasjon om det norske jordsmonnet. Tilpasningene innebærer en forenkling av kriterier som benyttes for klassifisering. I tillegg har noen av kriteriene blitt justert. Det har også blitt innført noen begreper for å beskrive jordforhold som er spesielle for Norge, blant annet profilering og bakkeplanering. Generelt er det slik at den norske tilpasningen gjør klassifikasjonssystemet mer egnet for beslutninger in situ. Det vil si at jordkartleggerne tar beslutninger basert på det som lar seg bestemme ved observasjoner gjort ute på jordene.

Inndeling av jordgrupper

Jordsmonnet blir delt inn i grupper basert på ulik påvirkning av de faktorene som er viktige for dannelsen av jordsmonnet. Disse faktorene er opphavsmateriale, topografi, klima, levende organismer og menneskelig aktivitet – over tid. Jordgruppene som er kartlagt i Norge kan grupperes på følgende måte:

• Jordsmonn som er resultat av spesielle jordmonndannende prosesser (Podzol, Luvisol, Cambisol)
• Jordsmonn som er periodevis vannmettet (Gleysol, Stagnosol, Planosol, Histosol)
• Jordsmonn med forskjellig opphavsmateriale (Phaeozem, Umbrisol)
• Jordsmonn som mangler jordsmonnutvikling under overflatesjiktet (Arenosol, Fluvisol, Leptosol, Regosol)
• Menneskeskapte jordsmonn (Anthrosol, Technosol)

Jordgrupper og jordtyper 

Innenfor hver gruppe av jord foretas det deretter en inndeling i enheter. Kombinasjonen jordgruppe og enhet benevnes som jordtype i det norske jordkartleggingsprogrammet. Jordtypens navn utgjøres av summen av ulike egenskaper som er viktig for jordsmonnets funksjon som jordbruksjord. Det er disse egenskapene som registreres under datafangsten. Dersom man klikker i kartfiguren, får man mer informasjon om kartfiguren, blant annet en kort beskrivelse av dominerende jordgruppe, eventuell tilstedeværelse av en annen gruppe og hvilken jordtype som er kartlagt.

For eksempel står forkortelsen CMlen for jordtypen Endoleptic Cambisol. Jordsmonnet tilhører jordgruppa Cambisol og er beskrevet i tabellen nedenfor. Endoleptic beskriver at jordsmonnet har fast fjell mellom 50 og 100 cm. 

Forkortelsen STum står for jordtypen Umbric Stagnosol. Jordsmonnet tilhører jordgruppa Stagnosol og er beskrevet i tabellen nedenfor. Umbric beskriver at jordsmonnet har mellom 6 og 35 % organisk materiale i overflatesjiktet og at jorda er dannet i næringsfattig opphavsmateriale. 

Tabellen under beskriver de 15 klassene i kartet Jordsmonnklassifikasjon. En kartfigur kan bestå av enten én eller to jordgrupper. Dersom jordsmonnet er forholdsvis ensartet, vil klasseverdien gjelde for minst 75 % av figuren. I kartfigurer med to jordgrupper, tildeles klassene på bakgrunn av den mest dominerende jordgruppen. Kartet Jordsmonnklassifikasjon er publisert i målestokk 1:2 500-1: 40 000. Kartleggingsmetodikken er ikke detaljert nok for å vise kartene i større målestokk. Kartene er derfor heller ikke egnet til bruk på et veldig detaljert nivå.

Bruksområder

Kartet Jordsmonnklassifikasjon er basiskartet fra jordkartlegginga. Egenskaper som bestemmes under jordkartlegginga gir navnet på jordsmonnet og dermed klassetildelinga. Kartet kan anvendes i rådgivning og forskning der det er ønskelig med mest mulig informasjon om jordsmonnet oppbygning, men krever god kjennskap til selve klassifikasjonssystemet og tilpasninga som er gjort for praktisk bruk i det norske jordkartleggingsprogrammet. 

Kartet Jordsmonnklassifikasjon gir generell informasjon om hvordan jordsmonnet er utviklet og de viktigste egenskapene. Mange jordsmonnegenskaper er felles for flere grupper, men i de enkelte gruppene er det kun den egenskapen som er viktigst for bruken av jordsmonnet som beskrives i karakteristikken.

Nøyaktighet i kartet

Jordsmonnklassifikasjon-kartet gir generell informasjon om hvordan jordsmonnet er utviklet og de viktigste egenskapene. Mange jordsmonnegenskaper er felles for flere grupper. Jordgruppens navn beskriver kun den egenskapen som er viktigst for bruken av jorda og det er dette som vises i kartet. Jordgruppen som vises i kartet dekker minst 75 % av figuren. 

• Kart fra jordkartlegginga utgjør et objektivt kunnskapsgrunnlag for beslutninger om bruk av jordressursen.
• NIBIO har det nasjonale ansvaret for å stedfeste og dokumentere jordsmonnets egenskaper. Jordkartleggingsprogrammet registrerer de samme jordegenskapene på samme måte, uavhengig av hvor i landet jordkartlegginga foregår.
• Kart er en forenkling av virkeligheten. Innenfor gjeldende metodikk og økonomiske rammer, tilstrebes det å stedfeste og dokumentere jordbruksjordas egenskaper på en standardisert og tilfredsstillende måte for de viktigste bruksområdene.
• Jordkartlegginga tar utgangspunkt i jordsmonnets stabile egenskaper, ikke de egenskapene som i stor grad varierer med drifta. Jordpakking, plogsåler, biologisk aktivitet og grøfting inkluderes ikke som parametere for å bestemme jordtype. Naturlig strukturutvikling eller fravær av dette inngår i bestemmelsen av jordtype, men det differensieres ikke mellom ulike strukturtyper som for eksempel plate, linse eller blokk. Kartlegginga beskriver dermed heller et naturlig potensial, ikke jordas tilstand, som er avhengig av drift.  På nettsiden Nåværende kartleggingsmetodikk finner du mer informasjon om hvilke jordegenskaper som registreres under jordkartlegginga.
• Jordkartlegginga får ikke fram alle små variasjoner på et areal. Jordtyper som dekker mindre enn 25 % av et areal blir ikke registrert.
• En kartfigur kan bestå av to jordtyper. Noen av kartene tar hensyn til både den mest dominerende jordtypen og den mindre dominerende jordtypen, andre kart framstilles kun på bakgrunn av den mest dominerende jordtypen. Da vil informasjon om den mindre dominerende jordtypen framkomme i objektinformasjonen. Objektinformasjonen kommer fram når man klikker i en kartfigur.
• Minste figurstørrelse i jordkartlegginga er 10 dekar. Mindre arealer kan registreres som egne kartfigurer hvis forskjellen mellom jorda på to naboarealer er stor nok (hvilke egenskaper som gir denne muligheten er definert i metodikken).
• Temakartene fra jordkartlegginga er publisert i målestokk 1:2 500-1: 40 000. Kartleggingsmetodikken er ikke detaljert nok for å vise kartene i større målestokk, de er ikke egnet til bruk på et veldig detaljert nivå.
• Geografiske grenser mellom jordtyper er svært sjelden skarpe, men representerer glidende overganger mellom dem. Men, på kart framstilles grensene som skarpe.
• Skarpe klassegrenser i kartet gjenspeiler ikke fullt ut de glidende overgangene i jordegenskapene som man finner i virkeligheten. I noen tilfeller kan to jordtyper som har ganske like jordegenskaper komme så vidt over og så vidt under en klassegrense. En liten forskjell i virkeligheten kan se ut som en stor forskjell på kartet.
• Lokalkunnskap om jordsmonnets egenskaper vil ofte kunne være nyttig tilleggsinformasjon til temakartene. Men, det er ikke alltid den lokale kunnskapen er objektiv.

.