Luvisol

Karakteristikk

Hovedkjennetegnet for Luvisol er at det har foregått en leirnedvasking. Leirpartikler har blitt løst opp i vann og transportert nedover i dybden. Siltpartikler følger også med, og det er i hovedsak silt som er synlig for øyet, leirpartiklene kan kun påvises ved mikroskop og tynnslipanalyser.

Luvisols har et lyst sjikt- et utvaskingssjikt. Dette lyse sjiktet er enten sjikt nummer 2, like under overflatesjiktet, eller sjikt nummer 3, under et brunt sjikt med god jordstruktur. Det lyse sjiktet har et lavere innhold av leir enn i over- og underliggende sjikt, og er smuldrende. Noen ganger fingrer det lyse sjiktet seg ned i det underliggende sjiktet, som tunger. I en Luvisol er det ikke tegn til vannmetning i de øverste 50 cm.

Under det lyse sjiktet er det et anrikningssjikt – her har leirpartiklene fra sjiktene over blitt avsatt. Leirinnholdet er derfor høyere i dette sjiktet enn i de overliggende – anrikningen skyldes altså jordsmonnprosessen leirnedvasking og ikke at jordprofilet består av ulike avsetningstyper. 

Anrikningssjiktet består ofte av vertikalt orienterte strukturer – med ulikt innhold av leir. Vann beveger seg hovedsakelig langs sprekkene. Jorda er tørr inne i aggregatene og fuktig langs og i sprekkene. Sprekkene danner polygonmønstre når de ses på horisontale flater og disse øker i størrelse med dybden. Sprekkene betyr mye i slik jord. Meitemarker lager lettere ganger i sprekkene og det er her røttene vokser best. Røttene som befinner seg i disse sprekkene er runde og friske i fargen (= happy roots).

Egenskaper

• God evne til å bli kvitt overflødig vann
• Leirholdig jord med god struktur

Luvisols blir videre inndelt i jordtyper på bakgrunn av flere viktige egenskaper ved jorda. Ved behov for mer kunnskap om jordtyper, ta kontakt med avdeling jordkartlegging.