Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
During snowmelt Oslo airport has on repeated occations experienced the formation of large meltwater ponds due to impermeable ice forming below the snowcover. The airport is situated on a large glacial outwash plane with coarse sandy gravely sediments, hence the area normaly has a high infiltration capacity. Focussed infiltration can cause fast transport of contaminants to the groundwater, hence improved understanding of the processes determining where and how the focussed infiltration takes place is important. Previously the melting process has been monitored successfully on a small scale (4 m2) using a two dimensional grid of permanently installed electrodes (French and Binley, 2004). In the present work snowmelt infiltration was monitored by time-lapse measurements of electrical resistivity using grounded electrodes on 4 and 20 m2 plots and a capacitively coupled resistivity system (Ohmmapper, Geometrics) on a larger scale. While the smaller scale systems provide 3D images the capacitively coupled system was used to monitor changes in two dimensional vertical sections in a retention pond adjacent to one of the runways. The area covered by 4 lines was 170 m by 340 m. The initial data were collected late in the spring (2006) during the final stages of the snowmelt. The lines were repeated later in the year when the soil profile was dryer. The lines show good consistency in the description of the general geology of the subsurface and the time-lapse changes describe the infiltration pattern that occurred during snowmelt and subsequent drainage. The surveys provide useful information about the differences in spatial distribution of snowmelt infiltration at different scales. And there are good indications that capacitively coupled resistivity surveys can be used to describe infiltration processes at relatively large spacio-temporal scales. References French, H. and A. Binley, 2004, Snowmelt infiltration: monitoring temporal and spatial variability using time-lapse geophysics, J. Hydrology, 297, 174-186
Sammendrag
The aim of this three-year study (2001"2003) was to optimize fungicide application against anthracnose (Colletotrichum acutatum) in sweet and sour cherry orchards. The experimental sprays were applied to trees receiving normal fungicide programmes (grower schedule), although without the use of dithianon, except for the first year where only the experimental applications were applied to the sour cherry trees. Fungicide treatments were applied with either dithianon or copperoxychloride added prior to flowering or with dithianon added after flowering. Spraying with dithianon or copperoxychloride prior to flowering did not significantly reduce anthracnose compared to untreated. Two applications with dithianon during the green fruit stage (from petal fall and during the following 3"4 weeks) greatly reduced anthracnose at harvest. Three applications on green fruit did not reduce disease more than two applications. In sweet cherries, two sprays with dithianon at the green fruit stage in addition to the grower schedule reduced anthracnose at harvest from 14% to 3% in 2002 and from 15% to 1% the following year. In 2001, when very few fruit developed anthracnose, no treatment effects were evident. Treatments on green sour cherry fruit similar to those on sweet cherries reduced the attack of anthracnose from 85% to 42% in 2002 and from 51% to 12% the following year. In 2001, no treatment included only sprays on green fruit. However, one treatment, which included copperoxychloride at bud burst, one application of dithianon during flowering and two applications on green fruits, reduced anthracnose from 27% to 9%. Based on these results, cherry growers are recommended to spray twice with dithianon on green fruit if they have a history of anthracnose in their orchards.
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
In Scandinavia studies on entomopathogenic nematodes (epn) began in Denmark more than 70 years ago and two new species in the genus Steinernema were described (Bovien 1937). In Sweden, a few decades later, Pye and Burman (1978) studied the use of Steinernema spp. against the large pine weevil (Hylobius abietis) in forestry for the first time. Today the use of epn in Scandinavia is, like most countries, most successful and most commonly employed in protected environments such as glasshouses. Use outdoors is mostly in strawberries or in nurseries against root weevils (Otiorhynchus spp.) but in general the use outdoors is still rather limited. The potential for using epn in forestry against the large pine weevil (H. abietis) has not yet been realized. For Sweden with its large forested areas it may be difficult to use epn due to immigration of the pest from surrounding forests. The use of epn in smaller Norwegian forests may be more feasible where immigration of the pest may be less of a problem. The use of epn in a slow release system (`Nemabag") against pests, such as the pollen beetle and flea beetle (Meligethes aeneus and Phyllotreta spp.) in arable crops, has been studied in Finland. Use of epn in private gardens has not been monitored, but there appears to be great interest in using epn to control grubs such as the garden chafer (Phyllopertha horticola), which is an increasing problem in many countries. In Denmark Heterorhabditis bacteriophora has been tested, not always successfully, against P. horticola on golf courses. Another beneficial nematode, pathogenic to slugs, Phasmarhabditis hermaphrodita is also on the market in some of the countries for use against the important slug pests Deroceras reticulatum and Arion lusitanicus. The latter species is becoming increasingly important as a pest not only in private gardens but also in cultivated crops such as strawberries.
Sammendrag
Innen utgangen av 2006 må Norge beslutte om de ønsker å velge å få kreditter for 3.4-aktiviteter under Kyoto-protokollen. Tiltak i jordbruket er en opsjon for slike aktiviteter. Valg av jordbruksaktiviteter må ta hensyn til potensiell gevinst i form av opptak av karbon i jord, men også synergier og konflikter med andre mål inkludert erosjonskontroll, biodiversitet, bevaring av kulturlandskap og matproduksjon. Skogplanting på dyrkede myrer vil kunne føre til reduserte CO2 og N2O-utslipp på lengre sikt, men denne aktiviteten faller inn under artikkel 3.3 (tilskoging) og kan ikke velges under artikkel 3.4.. Restaurering av dyrkede myrer tilbake til naturtilstanden (våtmark) og naturlig degradering vil også redusere utslippene av CO2 og N2O på lang sikt (over flere tiår) men metan-utslippene vil øke. Denne økningen kombinert med stor usikkerhet med hensyn til utslipp fra restaurerte og dyrkede myrer er det viktigste argumentet mot slik restaurering som klimatiltak. Satsing på dyrking av energivekster kan gi gevinster i form av binding av karbon i jord Effekten av tiltak i jordbruket innen 2012 (utgangen av første forpliktelsesperiode) er imidlertid små. Valg av jordbruksaktiviteter vil kreve bedre overvåkning av karbon i jord og utslipp av klimagasser som medfører store kostnader. I lys av de små gevinstene, store usikkerheter, mulig økning i utslipp av klimagasser og konflikter med andre miljø- og jordbrukspolitiske mål samt overvåkingskostnader, er det lite hensiktsmessig å velge jordbruksaktiviteter for første forpliktelsesperiode. Valg i senere forpliktelsesperioder forutsetter bedre kunnskap.
Forfattere
Lars Nesheim Gunnlaug Røthe Ragnar EltunSammendrag
Krossa korn kan brukast som kraftfôr i distrikt der det kan være vanskelig å dyrke korn fram til full modning. Krossing og etterfølgjande ensilering av vått korn vart tatt i bruk i Norge i 1988, og metoden er grundig omtala av Bakken (2000) og Berland & Bakken (2001). Korn som skal krossast kan haustast ved eit vassinnhald på 35-50%. I Sverige fann Pettersson (1998) at det optimale vassinnhaldet ved hausting var 30-35 % med omsyn til kornavling, lagertap, utnytting av silokapasitet, hygiene og fôrkvalitet. Det er gjennomført ein del dyrkingsforsøk med korn til krossing i Norge, til dømes i Nordland (Vink, 2003), og det er gjort registreringar på praktiske bruk (Røthe, 2005a, b). Men det er mindre undersøkt korleis kvaliteten av fôret vert påverka av utviklingsstadium og vassinnhald ved hausting. Det vart difor søkt om ekstra midlar frå Statens Landbruksforvaltning innanfor prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking 2001-2004" til å starte opp undersøkingar frå 2003 på Bioforsk-eningane Kvithamar og Holt. Forsøksopplegget vart gjennomført i to år. Forsøka på Kvithamar og Holt i åra 2003 og 2004 har ikkje gitt resultat som kan gi grunnlag for nye tilrådingar om rett haustetid for bygg og havre til krossing.
Forfattere
Thomas Hartnik Carl Einar AmundsenSammendrag
Passive prøvetakere som SPMD (semipermeable membraner) og DGT-metallprøvetakere (Diffusive Gradients in Thin Films) prøvetar den biotilgjengelige andelen av henholdsvis hydrofobe organiske forbindelser og metaller i overflatevann, grunnvann og jord. Prøvetakerne kan brukes i forbindelse med kildesporing av forurensninger på land og i vann, spredningsundersøkelser av forurensninger i grunnen og biotilgjengelighetsstudier. Denne rapporten gir en praktisk veiledning i bruk av SPMD og DGT i vann og jord. Det presenteres aktuelle anvendelsesområder i forbindelse med risikovurdering av forurenset grunn, hvilke begrensninger som disse prøvetakingsmetodene har, samt en praktisk orientering om installasjon, prøvetaking og transport av prøvetakerne. Rapporten beskriver kun elementære prøvetakingsmetoder som utføres med kommersielt tilgjengelige standarddimensjoner av prøvetakerne.
Sammendrag
Kultivering av ville blåbær, som canadierne kaller "lowbush blueberry", foregår i det østlige Canada i provinsene New Foundland, New Brunswick, Nova Scotia, Prince Edward Island og Quebeck. Den største produksjonen er i Nova Scotia, som produserte 18000 tonn til industrien i 2005, etter å ha startet i det små for mer enn 50 år siden. Vi var tre forskere fra Bioforsk som var så heldige å få midler fra Norges forskningsråd, for å knytte kontakter i Canada og lære om det de har fått til innen forskning og utvikling på ville bær. Vi besøkte i nevnte rekkefølge provinsene New Foundland, Nova Scotia og Quebec, og ble svært godt mottatt.
Forfattere
Åsmund Austarheim Harald Urstad Lars Helge Frivold Samson ØpstadSammendrag
Registreringar i planta granskog i Fjaler kommune viste at hjorten kan gjere monaleg skade ved å gnage bork på gran, men at skadeintensiteten varierer mykje, både innan og mellom bestand. Det gjer at også dei einskilde skogeigedomane blir ulikt ramma. Skadane må vegast opp mot nytten av hjort og hjortejakt. Artikkelen er skriven på grunnlag av ei masteroppgåve ved Institutt for naturforvaltning, UMB, i tilknyting til eit prosjekt ved Bioforsk Vest.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsyet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00017/Offisiell_Sortsliste_17869a.pdf ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registreringsog høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2005 var det sorter innen artene timotei, hundegras, engelsk (flerårig) raigras og westervoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 17 sorter var ferdig testet og av disse er 7 anbefalt godkjent, (4 timotei, 1 hundegras og 2 engelsk (flerårig raigras).
Forfattere
Saideh Salamati Lars ReitanSammendrag
Spragleflekk er en av de viktigste byggsykdommer i Midt-Norge. I 2005 registrerte vi angrep på opp mot 90 % av bladarealet på enkelte byggsorter. Sykdommen ble for første gang påvist både på havre og kveke i Midt-Norge. Forsøk med kunstig smitte ga et angrep på 40 % på sorten Lavrans. De andre byggsorter i forsøket (Thule og Gaute) hadde lite angrep. Derimot ble soppen isolert fra både blad og stengel til alle tre sortene. Dette tilsier at spragleflekksoppen kan være latent for lange perioder. I byggåkrer starter sykdommen snikende med få store flekker på eldre blad. Fuktighetsfaktorer de første 10 dagene i juni har stor påvirkning på det endelige sykdomsnivået. Undersøkelse av 230 isolat av Ramularia collo-cygni har vist at soppen produserer fargestoffer (rubelliner) i stressete situasjoner. Vi presenterer en teori om relasjonen mellom soppen og byggplanten.