Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Ett forsøk med vekstregulering til Nordlys krypkvein gav sikre utslag for legde, plantehøyde, avrensprosent og tusenfrøvekt, men ikke for frøavling. Inntil flere data foreligger vil anbefale av frøeng av krypkvein vekstreguleres med 133 ml/daa CCC 750 pluss klebemiddel (eller tilsvarende dose av annet CCC-preparat) ved begynnende strekningsvekst.

Sammendrag

1. Frøeng av Klett rødsvingel skal ikke vekstreguleres ved begynnende strekningsvekst. I stedet bør vi vurdere behovet og eventuelt sprøyte med Moddus i dosen 60 ml/daa ved begynnende skyting. I middel for tre forsøk i 2003 og 2005 har denne behandlinga gitt 15% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll. 2. Inntil flere data foreligger bør frøeng av Frigg vekstreguleres på samme måte som frøeng av Klett. 3. I to forsøk i 2005 gav soppsprøyting med Amistar Duo usikre meravlinger på 13% i frøeng av Klett og 14% i frøeng av Frigg. Denne behandlinga er ikke tillatt og vi trenger flere forsøk før eventuell anbefaling kan gis.

Sammendrag

I frøeng av Knut engrapp som er sprøyta med Hussar kort tid etter vekststart, må en vente med vekstregulering til veksten er kommet godt i gang og plantehøyden er minst 15 cm. Vekstreguleringa kan foretas med liten dose Cycocel 750 (133 ml/daa + klebemiddel eller tilsvarende av annet CCC-preparat) eller Moddus 250 EC (30 ml/daa). Vekstregulering reduserer legda, men har liten virkning på plantehøyden i engrapp. For å unngå reduksjon i spirehastighet eller spireevne, bør vekstregulert engrappfrøeng treskes 2-3 dager seinere enn usprøyta frøeng. I middel for to forsøk i 2005 gav Amistar Duo en usikker avlingsauke på 8%, til tross for at det ikke var synlig mjøldoggangrep i frøenga. Behovet for soppsprøyting i engrappfrøeng bør undersøkes nærmere.

Sammendrag

From 2003 to 2006, three varieties of velvet bentgrass (Agrostis canina), thirteen varieties of creeping bentgrass, nine varieties of colonial bentgrass (Agrostis capillaris), four varieties of slender creeping red fescue (Festuca rubra var. trichophylla), thirteen varieties of chewings fescue (Festuca rubra var. commutata), and one variety of annual bluegrass (Poa annua var. reptans) were evaluated for establishment rate, overall turf quality (visual merit), tiller density, color, leaf fineness, per cent living plant cover, winter injury, disease resistance, spring green-up, daily height growth, and thatch accumulation in trials on USGA-spec. putting greens at the Bioforsk research stations Landvik (58°N, 12 m a.s.l.) and Apelsvoll (61°N, 250 m a.s.l.) in south-east Norway. These experimental sites are considered representative for the southern/coastal and the northern/ continental zone of Scandinavia, respectively. The trials were mowed three times per week to 3 mm for bentgrass species and annual bluegrass and to 4.5-5.0 mm for red fescues, fertilized with easily soluble, small-grain mineral fertilizer every second week, and otherwise managed as putting greens with respect to irrigation, vertical mowing, topdressing etc. The greens were not open to regular play, but articifial wear was imposed by rolling friction-drums with golf-spikes over the trials three timers per week. On average for varieties within each species, velvet bentgrass had the highest visual merit scores at both experimental sites. Velvet bentgrass had higher density and finer leaves than any other species in the study. Along with colonial bentgrass, it also had better winter survival than creeping bentgrass, red fescue and annual bluegrass. The main disadvantage of velvet bentgrass is the rapid formation of thatch; this problem must be resolved before a general recommendation for use of velvet bentgrass on Scandinavian putting greens can be given. Next to velvet bentgrass, colonial bentgrass and creeping bentgrass were ranked as the most suitable species for golf courses in the northern/continental and southern/coastal zone, respectively. Red fescues should be preferred on golf courses not using fungicides and with limited maintenance budgets. While annual bluegrass `True Putt" cannot be recommended for putting greens in any part of Scandinavia, the ranking of varieties within each species depended, for the most part, on climatic zone. The following list of recommended varieties for putting greens has been presented to the Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation:

Til dokument

Sammendrag

Fra 2001-2004 gikk nær en femdel av antallet bruk i 2001 ut av tilskuddsregisteret hos Statens landbruksforvaltning (SLF). Brukene var små, og avgangen størst innen driftsformer med relativt lav andel av tilleggsnæringer. Samlet arbeidsinnsats i tilleggsnæringer gikk mye ned på landsbasis. I følge driftsgranskingene øker tilleggsnæringer på de gjenværende driftsenhetene så mye at den samlede verdiskapingen likevel mest sannsynlig øker. I landbrukspolitikken har det de seinere årene blitt lagt vekt på å stimulere til ny næringsvirksomhet relatert til landbruksressursene. Gjennom blant annet bygdeutviklingsmidler er det gitt betydelig bidrag til annen virksomhet enn tradisjonelt jordbruk. Gjennom en del datakilder har vi noe kunnskap om omfang og resultater av disse tilleggsnæringene, men det er betydelig interesse for å øke kunnskapen om dette. Et hovedmål for dette prosjektet har vært å avklare om driftsgranskingene er representative også for de brukene som har for liten økonomisk aktivitet til å komme med i utvalgsgrunnlaget for driftsgranskingene. Et annet mål har vært å avklare forekomst og betydning av tilleggsnæringer på bebodde landbrukseiendommer som ikke er med i tilskuddsstatistikken til SLF. Det har også vært et mål å vurdere i hvilken grad driftsgranskingene er egnet som utgangspunkt for en statistikk for tilleggsnæringer, og å vurdere hvilke andre kilder vi kan hente data fra til en slik statistikk. […]

Sammendrag

White clover (WC, Trifolium repens L.) or red clover (RC, Trifolium pratense L.) was grown in mixture with grasses. Samples of the mixtures and pure clovers were taken during three cuts, and the fatty acids (FA) compositions were determined. The clover species had no significant effect on the individual FA contents of the leys (g kg-1 dry matter (DM)), nor on the total FA content. Pure clovers had lower content of all individual FA (8.2 vs. 12.4 g kg-1 DM) than mixtures; the contents of all FA decreased with increasing percentage of clover in the mixture, but the decrease was weaker for C18:3n-3 than for the other FA. Although pure WC and RC had similar FA contents, the relative proportions (percentage of total FA content) of C16:0 and C18:3n-3 differed; RC had a higher proportion of C18:3n-3 and a lower proportion of C16:0. These results are partly in contradiction with previously reported.