Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Eivind Vangdal Lars Sekse Rune SlimestadSammendrag
Søtkirsebær dyrka i Norge vart analysert for innhald av fenoliske sambindingar. Dei viktigaste fenolemna i sortar med frukter med mørk raudfarga fruktkjøt og saft var antocyanar. I sortar med gult fruktkjøt var fenolsyrene neoklorogensyre og p-koumaroylquninik syre dominerande. Dei viktigaste antocyanane i søtkirsebær er cyanidine 3-rutinoside og cyanidine 3-glucoside. I tillegg finn ein peonidine 3-rutinoside og pelargonidine 3-rutinoside i sortar med mørke bær. Det var store skilander mellom sortane. Sorten med høgast antocyaninnhald hadde meir enn 17 gonger så høgt innhald som sorten med lågast innhald. Ein fann og årsvariasjonar, men sortar med høgt antocyaninnhald eitt år, var mellom dei sortane som hadde høgast innhald også andre år. Innhaldet av antocyanar auka fram mot mogning . Dermed fann ein og ein signifikant auke i totalt fenolinnhald fram mot mogning. Det var ingen signifikante endringar i fenolsyreinnhaldet gjennom mogninga. Søtkirsebær utviklar kutikulære frakturar fram mot mogninga. Frukter med mange frakturar hadde høgare innhald av fenoliske syrer og totalt fenolinnhald enn frukter med lite frakturar. Dette kan indikera at fenolane spelar ei rolle i det naturlege forsvaret mot rotning i søtkirsebær.
Sammendrag
Passive drift samplers were mounted on a frame, attached to the sprayer, at 2 m behind the nozzles of different strawberry spraying systems. The spraying systems were operated at a common tractor speed of 2 m s-1. The drift samplers were made of cotton and acryle thread of 2 mm diameter, 3 m long and these were mounted horizontally on a frame at different heights up to 2.0 m above the ground. Comparing measurements at different growth stages (1 in May and 2 in August) demonstrated that drift was reduced by 75% due to the increased filtering effect of the leaf density in August. The drift from a tunnel sprayer was 10% and 13% of a reference sprayer when using an end-curtain and 55% and 37% without any end-curtain at growth stages 1 and 2, respectively. At growth stage 1, using 80 015 nozzles at 200 mm from the plants gave a significant increase in drift compared with the same nozzles at 100 mm from the plants. At growth stage 2 the reference sprayer at 1.0 MPa gave a significant higher drift than at 0.5 MPa. Using AI nozzles reduced the drift significantly.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Forsøksfelt med ulike dekkemetoder i trerekka er etablert i Lier og på Njøs. Dekkemetodene som undersøkes er fresing (kontroll), hvitkløver, lodnevikke, vevd plast og treflis. Vevd plast hindret så godt som all ugrasvekst inne i trerekka. Også der hvor vi benyttet treflis var det lite ugras, men problemet med kveka tiltok etter hvert, spesielt der hvor det hadde vært grasmark som forbehandling. Vi ser at utover høsten var en del ugras der hvor vi freste, men dette var jo tilsiktet fordi vi utelot å frese på høsten. Pga litt dårlig etablering av lodnevikke var det ganske mye ugras også her. For både fresing og lodnevikke var det et relativt lite innslag av kveke. I hvitkløver derimot, var det både mye kveke og annet ugras. Dette skyldes nok at hvitkløveren ble litt dårlig etablert. Generelt ser vi at det var en god sammenheng mellom avling og epletrærnes vekst (stammediameter) for de ulike behandlinger. Dette gjaldt imidlertid ikke for treflis de første par årene hvor stammediameteren var stor, men avlingen minimal. Treflis sammen med vevd plast ga imidlertid best totalavling gjennom hele forsøksperioden. Lodnevikke og hvitkløver-sandwich ga middels avlingsnivå, etterfulgt av fresing. Epletrærne ble hemmet både mht. stammediameter og avling pga konkurranse på ruter med hvitkløver.
Forfattere
Marianne Stenrød Marit Almvik Jeanne Perceval Pierre Benoit Marie-Paule Charnay Ole Martin Eklo Randi Bolli Tore Sveistrup Jens KværnerSammendrag
Little research has been done on pesticide dissipation under cold climates, and there is a need to focus on the influence of climate on pesticide degradation and transport in soil. Glyphosate " a herbicide frequently used for controlling perennial weeds through application after fall " and metribuzin " a herbicide used for controlling annual grasses and broadleaved weeds in potato in Norway " were used as model compounds for this study. The investigations were set up to study if soil frost affects the mobility of pesticides, and increases the risk of leaching on release of a frost period. ... This report on slow mineralization of pesticides under cold climatic conditions, as well as an increased risk of pesticide leaching on release of soil frost, point out the importance of taking the occurrence of soil freezing during winter into account in risk evaluations and pesticide fate prediction models for regions with a cold climate.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Satsing på nye arter er en tidkrevende prosess, som krever stor innsats fra både forskning, planteforedling og næringen selv. Det er vanskelig å skaffe finansiering til langsiktig forskning på nye arter, næringen er nødt til å være med i arbeidet fra starten. Det er også et positivt aspekt i dette, når næringen er involvert vil det være lettere å få produktene ut på markedet. En viktig faktor for suksess er at en får prøvd ut tilstrekkelig med genetisk materiale, og at en velger ut sorter/arter som har en mulighet for å vokse i vårt klimaområde. En bør derfor bruke tid på å få tak i det mest egnete plantemateriale, før en starter. Internasjonalt samarbeid er viktig i denne fasen. Dessuten må en sikre seg at en ikke får med seg farlige planteskadegjørere ved import. Frukt og bær er flerårige vekster, derfor er utprøvingen både dyr og tidkrevende. Den innledende utprøvingen bør foregå på forskningsinstitusjoner, fordi store forsøk med mange sorter er vanskelig å tjene penger på, men så snart en kan velge ut ett fåtalls aktuelle sorter bør disse plantes ut hos produsenter. I
Forfattere
Yibrah Beyene Trond Hofsvang Ferdu Azerefegne Trygve BergSammendrag
En undersøkelse over den geografiske utbredelsen av Chnootriba similis (Thunberg), tidligere kjent som Epilachna similis, ble foretatt fra 2001 til 2003 in hovedområdene for korndyrking i Etiopia. Populasjonstettheten for insektet ble estimert ved bruk av insekthåv (100 slag/åker). I tillegg ble det utført mer detaljerte studier av variasjonene av tettheten av C. similis gjennom vekstsesongene og på årsbasis i Sør-Etiopia i 2003-2003. Billene ble talt opp i ruter på 0,25 m2, 10 ruter per åker. Skaden ble beregnet ved gradering på en skala fra 0-9. C. similis er vanlig utbredt i forskejllige deler av korndyrkingsområdet i Etiopia. Det ble observert biller fra 1217 til ca. 3000 meter over havet. Men variasjonen i populasjonstettheten hadde ingen direkte sammenheng med høyde over havet, siden det ble observert store forskjeller i lokaliteter med samme høyde. Årlige og vekstsesongmessige variasjoner i populasjonstettheten ble observert på forskjellige steder i Sør-Etiopia. Disse resulatene tyder på at C. similis opptrer sporadisk, men kan fra tid til annen bygge seg opp til skadelige nivåer. Billene lever på både korn (bygg, hvete, tef, mais, sorghum og fingerhirse) og ville grasarter (Leersia hexandra (Sw.), Avena abyssinica (Hoechst) og Lolium temulentum (L.)). Populasjonstetthetene og skadeomfang på korn viste stor variasjon med høyest tetthet og skadenivå på bygg.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ulike metoder for behandling av frøhalmen i engåra ble i perioden 2000-2005 prøvd ut i feltforsøk med timotei (Phleum pratense L.) og engsvingel (Festuca pratensis Huds.) på forskjellige steder i Sørøst- Norge. Resultatene viste at kutting av halmen, enten ved første eller andregangs tresking, ved hjelp av skurtreskerens kutteutstyr avlingsmessig kan være et brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i begge de to artene. For å oppnå et vellykket avlingsresultat med halmkutting bør stubbehøyden ved tresking være så lav som mulig (helst mindre enn 10 cm). Er stubben ved tresking lengre bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. En annen viktig faktor for å lykkes med halmkutting/snitting er at den kutta/snitta halmen blir jevnt spredt på feltet, slik at nye skudd raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. I forsøkene var det ikke sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret høstgjødslingspraksis i frøengene. Også brenning av halmen like etter tresking var en rask og effektiv måte å renske opp i frøengene på, men på grunn av faren for sjenerende røykutvikling anbefales ikke denne metoden i praksis.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ulike metoder for behandling av frøhalmen i engåra ble i perioden 2000-2005 prøvd ut i feltforsøk med timotei (Phleum pratense L.) og engsvingel (Festuca pratensis Huds.) på forskjellige steder i Sørøst- Norge. Resultatene viste at kutting av halmen, enten ved første eller andregangs tresking, ved hjelp av skurtreskerens kutteutstyr avlingsmessig kan være et brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i begge de to artene. For å oppnå et vellykket avlingsresultat med halmkutting bør stubbehøyden ved tresking være så lav som mulig (helst mindre enn 10 cm). Er stubben ved tresking lengre bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. En annen viktig faktor for å lykkes med halmkutting/snitting er at den kutta/snitta halmen blir jevnt spredt på feltet, slik at nye skudd raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. I forsøkene var det ikke sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret høstgjødslingspraksis i frøengene. Også brenning av halmen like etter tresking var en rask og effektiv måte å renske opp i frøengene på, men på grunn av faren for sjenerende røykutvikling anbefales ikke denne metoden i praksis.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Soil mapping by means of the EM38 device is offered commercially in many countries. The most common way to perform the mapping in the field is to tow the instrument on a sled behind a terrain vehicle. This normally involves mounting the instrument at a certain height h above the ground. The measurements of ECa with EM38 are, however, strongly affected by this height. The objective of this research is to find a simple but robust method to correct for the height at which the EM38-measurements were made. Measurements with EM38 were conducted in an field trial with alternative fertilizer applications (0, 60, 90, 120 and 150 kg N ha-1) to spring barley, at two sites with morainic loam in SE Norway; Apelsvoll Research Centre (60°42"N, 10°51"E) and Kise Research Station (60°46"N, 10°48"E). Two weeks after sowing/fertilization in spring 2003 (May 27), ECa was measured at both sites on all five treatments in three of the 20 replicate blocks on the ground and at 20, 40 and 60 cm above the soil surface. In conclusion, the correction functions presented offer theoretical models to correct EM38-measurements when measuring at an instrument height of 20 cm above the ground surface, a height which is within the interval of what is commonly used in practice for mobile operation of the device.
Sammendrag
Because light is assumed to suppress sporulation of many downy mildews (DM), it is a common component in forecast models. We evaluated effects of light intensity and quality, temperature, and diurnal periodicity on sporulation of Bremia lactucae, the causal agent of lettuce DM. We found that suppression of sporulation by light was strongly dependent upon temperature; with little suppression by light below 10 ºC. The greatest suppression of sporulation occurred at 400-450 nm, although a lesser effect was detected at 450-550 nm. At 15 ºC, a diurnal pattern of sporulation was observed independent of light and darkness. Current forecast models for lettuce DM use sunrise and sunset to delimit the hours during which leaf wetness and high RH can induce sporulation. Our results indicate that effects of short nights and extended twilight conditions, as in Nordic countries, should be incorporated into forecast models. Also, temperature should modify model predictions of sporulation, as the suppression of sporulation by light may be greatly reduced at temperatures below 15-20 ºC. The diurnal rhythm could interact with light and temperature to confound the results of controlled environment studies, and may be the controlling factor in timing of sporulation at low temperatures.