Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Freezing and thawing influence the transport potential and pathways for contaminants by altering the soil physical properties. Firstly, soil frost delays or impedes infiltration of rain and meltwater, reducing the transport rate of dissolved contaminants. But at the same time, particle bound contaminants may be mobilised because the reduced infiltration capacity increases surface runoff and erosion risk. Secondly, freezing water expands and imposes mechanical stresses on the soil, which may cause aggregate breakdown and facilitate particle detachment and transport. The influence of repeated freezing and thawing on aggregate stability of different soils is poorly documented for Nordic winter conditions. The purpose of this study (Kværnø and Øygarden, subm.) was to quantify the effect of variable freeze-thaw cycles and soil moisture conditions on aggregate stability of three soils: Silt, structured clay loam (Clay A) and artificially levelled silty clay loam (Clay B). These soils are representative of two erosion prone areas in South-eastern Norway. Field moist surface soil was sieved into the fraction 1- 4 mm, and packed into cylinders. The water content of the soil was adjusted, corresponding to matric potentials of -0.75, -2 and -10 kPa. The soil cores were insulated and covered, and subjected to 0, 1, 3 or 6 freeze-thaw cycles: freezing at "15"C for 24 hours, and thawing at 9"C for 48 hours. Aggregate stability was measured in a rainfall simulator (representing rainfall) and a wet-sieving apparatus (representing surface runoff). The aggregate stability of Silt was found to be significantly lower than of Clay A and Clay B. Clay A and Clay B had similar aggregate stabilities, even if it was expected that the artificially levelled Clay B would have lower stability. Freezing and thawing decreased the aggregate stability for all three soils, but the effect was more severe on the silt soil. There was no evident effect of water content on the aggregate stability, probably due to experimental limitations. The wet-sieving apparatus resulted in less aggregate breakdown than the rainfall simulator. Rainfall impact seemed to be more detrimental than wet-sieving the more unstable the soil was, that is, after many freeze-thaw cycles, and on silt soil. The results indicate that freezing and thawing is an important factor influencing the erosion risk of the studied soils. In the future, climate change is expected to give more unstable winters with more freezing and thawing events. Combined with more precipitation as rainfall during the winter period both runoff and erosion will probably increase, possibly resulting in heavier loads of particulate bound contaminants to surface waters. The results are also helpful for improving predictions of contaminant fate and transport, as most of the existing hydrological and soil erosion prediction models do not satisfactorily describe soil processes occurring under Nordic winter conditions. This study focused on arable soils with conventional agricultural management, where plant nutrients and pesticides pose a threat to water quality. It would be useful to conduct similar experiments on soils where other organic and inorganic contaminants are of concern, e.g. on soils where sewage sludge and compost have been applied, and soils in road cuttings and on contruction sites. References Kværnø, S.H. & Øygarden, L. submitted: The influence of freeze-thaw cycles and soil moisture on aggregate stability of three soils in Norway.
Sammendrag
Forsøkene med sorter og soppbekjempelse i høsthvete de tre årene gir ikke noe grunnlag for å differensiere anbefalingene om soppbekjempelse mellom sortene. Det er imidlertid forskjeller i mottakelighet for mjøldogg. I år der mjøldogg er dominerende, kan dette være annerledes. For å betale utgiftene til plantevernmidlene som er brukt i forsøkene, må en ha en meravling på ca. 50 kg/daa. Midlene og doseringen er imidlertid ikke valgt ut i fra en økonomisk vurdering, men for å holde sortene mest mulig friske. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold. Først etter flere års forsøk vil en kunne si om det er så store forskjeller mellom høsthvetesortene at dette må tas hensyn til ved varsling.
Sammendrag
Det er foretatt en undersøkelse av vannkvaliteten i 14 småbekker med tilførsel til vestre del av Vansjø og Mosseelva. Det ble tatt ut stikkprøver i bekkene rutinemessig hver 14. dag (ca. 22 ganger) samt fem ganger i flomepisoder i perioden oktober 2004 til oktober 2005. I tillegg ble det tatt ut stikkprøver hver tredje time gjennom tre flomepisoder i tre av bekkene. Vannprøvene er analysert for konsentrasjon av totalfosfor og løst fosfor i filtrerte prøver. Avrenningsmålinger fra Skuterudbekken i Ås er brukt for å beregne fosfortap i bekkene. Årlig gjennomsnittskonsentrasjon av fosfor i bekkene varierer i følge undersøkelsen fra 45 μg/L til 930 μg/L. Den årlige middelfosforkonsentrasjonen i 12 av de 14 bekker ligger over maksimumsmiljømålet på 50 μg/L. Beregningen av fosfortapene er basert på estimering av manglende flomkonsentrasjoner og interpolering mellom stikkprøver. Tapene fra nedbørfeltene varierer mellom 11 og 240 g P/daa. Basert på disse nedbørfeltene er de totale tilførslene til vestre Vansjø (ovenfor Mosseelva) estimert til ca 1,7 tonn fosfor i perioden fra 19. oktober 2004 til 19. oktober 2005. Avrenningen i måleperioden var mye lavere (257 mm) enn ellers i perioden 1994-2004 (målt i Skuterudbekken). Normalavrenningen for de siste ti årene var på 532 mm. Gitt en lineær sammenheng mellom avrenning og fosfortap indikerer dette at normale tilførsler ligger på ca 3,4 tonn fosfor/år. I tillegg kommer fosfortap fra nedbørfeltet til Mosseelva som utgjør ca 0,4 tonn fosfor/år.
Forfattere
Lars Nesheim Gustav FystroSammendrag
The resources of rock phosphates are limited. Common use as P fertiliser has to be considered, both in environmental and economical perspectives. Applied superphosphate in many former plant nutrient investigations ruled out the possibility of consistent discussions of the separate S and P effects. The objective of the presented field experiments was to test how plant growth in grassland relates to proposed critical values of herbage P to N relationships. Three field trials were established on soils low in P. Five levels of P fertilisation (0, 5, 10, 20 and 50 kg P ha-1 yr-1) and two levels of N (normal and 50 % of normal) were applied. The trials were harvested in two subsequent years. Plant P uptake on unfertilised plots was higher then expected, and uptake of applied P was lower. Thus, the relation between relative dry matter yield and P/N in plants was not as detailed examined as planned, however, the yield decrease following low P/N was in accordance to our hypothesis. When 20 kg P ha-1 was applied only 14 % was found in the harvested material.
Sammendrag
This analysis is based on climatic data and increment cores from about 550 Forest officers from latitude 58-70N and longitude 6-18E. The strength of the data is the high number of plots scattering over most of the Norway spruce forest area in Norway. Tree ring-widths were transformed to ring indices to remove age disturbances and strengthen the climatic signal on the tree growth.We used regression analyses to examine the annually growth responses of these ring indices against 42 monthly climatic variables. The climatic variables we used were mean month temperature, precipitation and Palmer drought severity index (PDSI) with a range from previous year July to current years August.The results showed some correlations of climate on growth, with the June weather as most important. The most important variable in the lowlands (altitude 500 m) of southeastern Norway was the June precipitation, and the June temperature in the rest of the country.
Sammendrag
Søtkirsebærknoppar på bukettgreiner og skot vart undersøkt for smitte av Colletotrichum acutatum før knoppsprett i 4 sesongar. Både knoppar frå greiner som var smitta med C. acutatum året før og naturleg infiserte knoppar vart undersøkt. Soppen sporulerte på knoppane med små oransje hornliknande strukturar. Frå naturleg infiserte greiner var det frå 2 til 80% knoppar med sporulering på bukettgreiner og 0 til 53% på knoppar frå skot. Tilsvarande på knoppar frå greiner smitta året før var 38 til 79% på bukettgreiner og 4 til 45% på skot. På bukettgreinene som har både generative og vegetative knoppar var det mest sporulering på dei generative. Slike infeksjonar på knoppar er truleg ei viktig kjelde til smitte av C. acutatum om våren.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Referat fra NJF seminar 391 ved Balsgård i Sverige. I mange av de nye vekstene det blir jobbet med i Norden, er det svært høyt innhold av stoffer som man tror kan gi helsegevinst. Artikkelen omhandler nye resultater fra undersøkelser med helsefremmende stoffer i bærvekster. Artikkelen omhandler i tillegg flere nye vekster som det har vært arbeidet med i Norden, blant annet nyper, tindved, eldkvede og vindruer. Interessen for dyrking er nye vekster er økende både i Norden og i de Baltiske land.
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Skogoppsynets overvåkingsflater inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av skogovervåkingen i Europa (ICP Forests). Overvåkingen på skogoppsynets flater har pågått siden 1988 med skogbrukssjefene som observatører. I 2005 ble det utført registreringer på 557 flater med 30277 trær, og av disse har nå 15090 trær på 348 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 18 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utlagt, hovedsakelig i granskog, og inndelt i fire flatetyper: hogstklassene III, IV, V, samt en ekstremflate i gammel skog med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging. Gjennomsnittelig kronetetthet for gran var i 2005 med 83,6% noe lavere enn året før. Endringene fra 2004 til 2005 var små, men negative i de fleste landsdelene, og uten klare trender i forhold til langtidsserien. Unntaket var Agder, som hadde en tydelig nedgang i kronetetthet. Utviklingen av kronefarge for gran fulgte i 2005 de samme trendene som i 2004 med økende misfarging på Østlandet og i Agder, og en forbedring eller stabilisering av kronefarge i resten av landet. Gjennomsnittelig hadde ni av ti grantrær i Norge normal, grønn farge. […]
Forfattere
Håkan Broman Mikael Frisk Mikael Rönnqvist Mikael RönnqvistSammendrag
The storm Gudrun hit southern Sweden in January 2005 and approximately 70 million cubic meters of forest was wind felled. The existing logistic planning at forest companies in the damaged area had to be changed over night. There was a direct shortage of both harvest and transportation capacities. Key questions that arised were which terminals to use, where to harvest, where to store, which transportation modes (truck, train, ship) to use. In this paper we describe how the forest company Sveaskog made use of Operations Research (OR) as an important decision support in their supply chain planning in the aftermath of the storm.
Sammendrag
The effect of clover species and level of concentrate supplementation on milk fatty acid (FA) composition has been studied. White (WC) and red clover (RC) grown in mixture with grasses were preserved in round bales and fed to autumn calving dairy cows during the first 10 weeks of lactation. Milk FA was higher in linolenic acid, vaccenic acid and rumenic acid for RC than for WC silage (0.90 vs. 0.79 %, 1.52 vs. 1.36 %, 0.90 vs. 0.75 % for these 3 FA, respectively), and RC silage gave a higher n-3/n-6 milk FA ratio than WC (0.98 vs. 0.72). Concentrate supplementation decreased the level of vaccenic acid (1.21 vs. 1.68 %), linolenic acid (0.63 vs. 1.05 %) and the n-3/n-6 ratio (0.55 vs. 1.16) as compared with no supplementation, and the effect of supplementation was similar for the two silages