Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Leslie A Wanner Gunhild Hageskal Birgitte Henriksen Sonja Klemsdal Anne Marte TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon Holien Einar Timdal Harald Bratli Tor Tønsberg Reidar HauganSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Grønnsakdyrking foregår ofte på intensivt dyrkede arealer med tilførsel av store mengder næringsstoffer, noe som gjerne fører til store overskudd i næringsbalansen. Tap av næringsstoffer fra slike arealer er som regel større enn fra øvrige jordbruksarealer. Risiko for avrenning av fosfor er særlig stor på grunn av generell sterk fosforgjødsling og ved at slike åkerkulturer er mer utsatt for jorderosjon, særlig etter høsting i forbindelse med sterke nedbørsepisoder.
Forfattere
Håkan Broman Mikael Frisk Mikael Rönnqvist Mikael RönnqvistSammendrag
The storm Gudrun hit southern Sweden in January 2005 and approximately 70 million cubic meters of forest was wind felled. The existing logistic planning at forest companies in the damaged area had to be changed over night. There was a direct shortage of both harvest and transportation capacities. Key questions that arised were which terminals to use, where to harvest, where to store, which transportation modes (truck, train, ship) to use. In this paper we describe how the forest company Sveaskog made use of Operations Research (OR) as an important decision support in their supply chain planning in the aftermath of the storm.
Sammendrag
Reindriftsnæringen i Norge er en av de viktigste bærerne av samisk kultur og identitet, og har en stor betydning for det samiske samfunnet både økonomisk, sysselsettingsmessig, sosialt og kulturelt. Reindriftsbransjen produserer årlig mellom 1 500 og 2 500 tonn reinkjøtt til det norske markedet, dvs. et relativt lite volum som tilsvarer et forbruk på kun 0,5 kg per person i året. Reineiernes slakteuttak påvirkes av endringer i både produksjons- og markedsforhold og slakteuttaket er derfor noe varierende. Importvernet skal også skjerme reindriftsnæringen mot konkurrerende import. For å sikre stabil tilførsel av reinkjøtt til det norske markedet, har man regulert importen med sikte på å kompensere for svingninger i slakteuttaket. På bakgrunn av den vanskelige markedssituasjonen i 2003, ble det verken i 2004, 2005 eller foreløpig i 2006 åpnet for importkvoter for reinkjøtt. I 2005 var importen kun på 15,3 tonn reinkjøtt mot 713,7 tonn i 1999. Mesteparten av det som ble importert siste året, var fra Sverige og Finland. Eksporten av reinkjøtt fra Norge er relativt begrenset, bl.a. pga. høyt prisnivå. Reineiere og driftsenhetene i reindriftsnæringen utgjør det første leddet i verdikjeden frem til forbruker. Reineierne har på markedssiden liten tradisjon for å organisere seg og står i markedet dermed frem som en fragmentert gruppe. Dette har delvis endret seg de siste årene som følge av at Boalvvir BA, reineiernes eget salgslag, ble etablert i 2004. Industrileddet er naturligvis mer konsentrert. I dag finnes det 20 registrerte reinslakterier hvorav de fem største slakteriene står for 8085 % av all slakt. Enkelte av disse slakteriene videreforedler og distribuerer kjøttet ut til forbrukermarkedet selv, mens andre leverer kjøtt til ulike videreforedlere og grossister, deriblant Gilde Norsk Kjøtt. Reinkjøttet blir videre distribuert til de ulike forbrukermarkedene. Tidligere gikk den største andelen av reinkjøtt til storhusholdningsmarkedet, men det har de senere årene blitt en vriding der større deler av reinkjøttet selges i dagligvaremarkedet. En økende del av reinkjøttet selges også som lokalproduserte produkter gjennom andre markedskanaler. […]
Forfattere
Bernard Slippers Rimvis Vasiliauskas Brett Hurley Jan Stenlid Michael J. WingfieldSammendrag
The Forestry and Agricultural Biotechnology Institute, University of Pretoria and the Department of Forest Mycology and Pathology, Swedish University of Agricultural Biotechnology Institute, Uppsala, Sweden are collaborating on a study of the Siricid-Fungal symbiosis, and its parasites. This project aims to address questions in two general areas, namely (a) the evolution and biology of mutualistic symbiosis and (b) the monitoring and control of wood inhabiting pests and pathogens that threaten biodiversity and forest production in introduced and native environments...
Forfattere
Mikael Frisk Maud Göthe-Lundgren Kurt Jörnsten Mikael Rönnqvist Mikael RönnqvistSammendrag
Transportation planning is an important part of the wood flow chain in forestry. There are often several forest companies operating in the same region and co-ordination between two or more companies is rare. However, there is an increasing interest in collaborative planning as the potential savings are large, often in the range 5-15%. A key question is how savings should be distributed among the participants. In this paper we investigate a number of possibilities based on economic models including Shapley value, the nucleolus, separable and non-separable costs, shadow prices and volume weights. We also propose a new allocation method based on finding as equal relative profits as possible among the participants. A case study including eight forest companies is described and analyzed.
Forfattere
Ingvild Wartiainen Anne Grethe Hestnes Ian R. McDonald Mette M. SvenningSammendrag
A Gram-negative, rod-shaped, non-motile, non-spore forming bacterium (SV96T) was isolated from wetland soil near Ny-Ålesund, Svalbard. On the basis of 16S rRNA gene sequence similarity, strain SV96T was shown to belong to the Gammaproteobacteria, related to Methylobacter psychrophilus Z-0021T (99.1 %), Methylobacter luteus ATCC 49878T (97.3 %), Methylobacter marinus A45T (97.0 %) and Methylobacter whittenburyi ATCC 51738T (95.8 %); the closest related species within the genus Methylomicrobium with a validly published name was Methylomicrobium album ATCC 33003T (95.0 %). Chemotaxonomic data (including the major fatty acids: 16 : 1v8, 16:1v7 and 16:1v5t) supported the af"liation of strain SV96T to the genus Methylobacter. The results of DNA"DNA hybridization, physiological and biochemical tests allowed genotypic and phenotypic differentiation of strain SV96T from the four Methylobacter species mentioned above. Strain SV96T therefore represents a novel species, for which the name Methylobacter tundripaludum sp. nov. is proposed (type strain SV96T =DSM 17260T = ATCC BAA-1195T).
Forfattere
Kim Johansen Marianne TomtumSammendrag
I overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler er det tatt ut og analysert totalt 547 prøver i andre tertial 2006. Det er analysert 467 rutineprøver av frisk frukt/bær, grønnsaker, krydderurter og poteter, 19 prøver av barnemat, 40 prøver av matkorn, 20 prøver for kartlegging av vegetabilske matvarer fra Asia og èn prøver av appelsinjuice (EU koordinert program). Det har i perioden vært to tilfeller av funn i økologiske produkter, henholdsvis sitron fra Spania og epler fra Argentina. I eplene fra Argentina ble det funnet så mye av skadedyrmiddelet dimetoat at det ble vurdert til å kunne representere helserisiko. Verdiene overskred i tillegg gjeldende grenseverdi for konvensjonelt dyrkete epler. I tillegg er det i én prøve av bønner med belg fra Thailand påvist samme middel (dimetoat) i mengder som har blitt vurdert til å kunne representerer helserisiko. Resultatene fra overvåkingsprogrammet viser for øvrig at 62,3 % av de undersøkte stikkprøvene av vanlig frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter er uten påvisbare rester av plantevernmidler. I 18 varepartier er det påvist rester over gjeldende grenseverdi. For matkorn er 62,5 % uten påvisbare plantevernmiddelrester. I ett parti norsk rug av sorten Picasso er det påvist rester over gjeldende grenseverdi av stråforkortningsmiddelet klormekvat. I kartleggings¬prosjektet "Vegetabilske produkter fra Asia" er kun 15 % av de 20 prøvene uten rester av plantevernmidler, mens 50 % av prøvene inneholder rester over gjeldende grenseverdi.
Forfattere
Svein Olav HolienSammendrag
Økonomien i melkeproduksjon har i de siste årene vært såpass svak at det har vært nødvendig med en reduksjon på kostnadssiden. I samarbeid med landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har NILF gjennomført et prosjekt der en så på mulighetene for å redusere kostnader i melkeproduksjon. På bakgrunn av bl.a. studietur til Sverige ble det valgt ut to bruk som skulle gjennomføre et nybyggingsprosjekt, og av kostnadsmessige grunner ble det bestemt at det skulle bygges kaldfjøs. Ei samdrift i ei fjellbygd og ei samdrift ved kysten ble valgt ut som pilotbruk, på den måten fikk en testa kaldfjøset både i kalde innlandsstrøk og i mildere kystklima. For begge brukene ble det gjennomført regnskapsanalyser for året før bygging, byggeåret og de to første årene etter bygging. Kostnadene i byggeregnskapet ble sammenlignet med kostnadsoverslagene i byggeplanen og produksjonsinntekter og kostnader i året før bygging ble sammenlignet med tilsvarende tall for de to første årene etter bygging. Byggeregnskapene viste overskridelser i forhold til planene for begge samdriftene. Størst var overskridelsene på mur/betongarbeid og trearbeid. Noe av årsaken til kostnadssprekken skyldtes at det ble brukt høyere standard enn det som var planlagt, stor oppdragspågang hos entreprenørene ga også høyere priser. Sammenlignet med regnskapsdata fra fullisolerte fjøs kom en gunstig ut. I årlige kostnader sparte en ca. kr 40 000 i form av mindre årlige avskrivninger hos kystsamdrifta. Regnskapene for de to første årene etter bygging ble sammenlignet med regnskapstall fra året før bygging. Målet med dette prosjektet var å få redusert kostnadene i melkeproduksjon og det er sett på både totale kostnader og variable kostnader per årsku. […]