Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Halden kommune. Mange av resipientene i kommunen drenerer til Haldenvassdraget. Dette vassdraget er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse representerer en betydelig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en betydelig kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. Kommunen har derfor besluttet å foreta en beregning av forurensings-tilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Til dette arbeidet har kommunen valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra kommunens arkiver er registrert i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 114 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er beregnet til 120 kg fosfor, 952 kg nitrogen og 1466 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 63 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks.
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Haldenvassdraget. Vassdraget er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse representerer en betydelig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en betydelig kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. I regi av samarbeidsprosjektet ”Miljøprosjekt Haldenvassdraget” har kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden derfor besluttet å foreta en beregning av forurensings-tilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Til dette arbeidet har kommunen valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data om separate avløpsanlegg er registrert i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 3348 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter i Haldenvassdraget er 3923 kg fosfor, 29738 kg nitrogen og 44289 kg organisk stoff i følge våre modellberegninger. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 71 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks, og dette betyr at det er omfattende behov for oppgradering av mindre avløpsanlegg.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Stensvand Venche Talgø Gunn Strømeng Heidi Udnes Aamot Jorunn Børve Arild Sletten Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Rusasetvatnet er av Ørland kommune vedtatt restaurert med en vannhøyde 14,8 moh og areal 250 daa. Denne rapporten er en plan for restaureringen av vatnet med detaljert beskrivelse av arbeidet. Dette dokumentet er også anbudsgrunnlag for arbeidet som skal utføres. Denne rapporten bygger på tidligere Jordforskrapport 47/04, reguleringsplan utarbeidet av Lund & Nilsen vedtatt i Ørland kommune august 2005, samt planarbeid utført av grunneierne høsten 2005. Det er gjort grunnundersøkelser og geotekniske stabilitetsberegninger for å sikre at arbeidet kan gjennomføres slik det er beskrevet. Grunnundersøkelsen er gjort i samarbeid med NGU. Arbeidet med å restaurere vannet er delt i to faser; én innledende fase hvor arealet dreneres med tanke på å skape et tilstrekkelig tørt bærelag slik at utgraving av vannbassenget kan gjennomføres. Massene som graves ut skal deponeres lokalt rundt vannet og noe skal brukes til å lage en demning som avgrenser vannets utbredelse mot vest og nord. En del masser skal brukes for å lage øyer i vannet. Utløpet av vannet skal formes som en naturlig bekk med tilrettelegging for fiskevandring og fiskegyting. For å hindre tilslamming av Reitanbekken/Balsneselva skal det etableres en fangdam i elveløpet. Nedstrøms fangdammen skal elva senkes. Rapporten inneholder også et miljøoppfølgingprogram for arbeidet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. M. Dahal B. K. Sitaula R. M. Bajracharya K. Atreya Alhaji JengSammendrag
Soil and nutrient losses are a major threat to farmland productivity in Nepal. Thus, soil and nutrient losses were monitored and analyzed from two and three crop patterns per year in Ansikhola watershed. Erosion was monitored from multi-terraced garicultural plots consisting of 2 to 3 terraces. The agricultural soil of the watershed was generally rich in terms of organic matter and nutrients (N, P, K). The nitrogen content of soil in leve lowland farm plots was higher in the 2 cropping plots compared to the 3 cropping plots. The soil pH ranged from 4.4 to 5.2 in both intensive and less intensive areas. Soil and nutrient losses were comparitively higher from intensively cropped areas; however, overall losses were less than average losses in other similar watersheds in Nepal.
Sammendrag
Ulike metoder for å stimulere deklorering av DDT i sedimenter er undersøkt; ex-situ behandling av oppgravde masser i biopiles (hauger), in-situ behandling for strandkantmaterialer (in-situ land) og under vann (in-situ vann). Behandlingene ble optimalisert for å oppnå reduserende forhold og for å stimulere reduktiv omdanning av DDT til DDD. Under behandlingsforhold i dette prosjektet, var 30 ukers behandlingstid for kort tid til å bekrefte omdanning av DDT, kun trender ble observert. Kombinasjonen innstråling og plastdekke viste at en kan opprettholde en temperatur på 25-30°C i store deler av ranken ved lufttemperaturer rundt 10°C. Disse temperaturene er funnet gunstige for nedbryting av DDT. Også ved synkende lufttemperatur opprettholdes en temperatur høy nok til å stimulere nedbrytning. Underlag med 5 cm isopor hadde god evne til å hindre reduksjon i jordtemperaturen i nedre lag av jordmassene i ranken. Ulike tilsetningsmaterialer for å skape anaerobe forhold ble sammenlignet. Kumøkk og potetrev (biprodukt fra potetindustrien) gav størst reduksjon i oksygennivå
Forfattere
Tor Einar Rogne Jørgen Todnem Tor LunnanSammendrag
Det er utført gjødslingsforsøk på fem stølsvollar i Sør-Norge (720-1040 m.o.h.). To haustesystem, ei eller to haustingar vart prøvd saman med fem gjødslingar: Ugjødsla, 1,5 kg fosfor (P= + 10 kg kalium (K) og P + K med tillegg av 5, 10 eller 15 kg nitrogen (N)/daa. Felta er hausta i fire år. I tillegg til avling og fôrkvalitet er førekomsten av karplanter registrert kvart år. Artstalet pr. rute (0,4 m2 registrert) varierte frå 9 til 18 planteslag på ugjødsla ruter mellom felta. Det var statistisk sikker nedgang i artstal med stigande gjødsling på dei to mest artsrike felta. Konkurransesvake artar gjekk ut, og på eitt av felta vart finnskjegg konkurrert ut av engkvein. Gjødslinga auka avlinga med frå i middel 180 kg tørrstoff på ugjødsla ruter til 470 kg ved den sterkaste N-gjødslinga. Proteininnhaldet og askeinnhaldet auka med stigande gjødsling. Det var små utslag av hausteintensitet på botanisk samansetjing og avling, men fôrkvaliteten var best ved to haustingar.