Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Kontroll av vegetabiler for restmengder av plantevernmidler har tradisjonelt vært utført ved hjelp av GC med selektive detektorer som NPD og ECD. En slik instrumentering krever en manuell tolkning av kromatogrammer fra de to detektorene samt at overskridelser av grenseverdier og påvisning av ulovlig bruk må verifiseres med analyse på GC-MS. Tolkningsdelen krever lang erfaring og mange måneders opplæring av personell. I tillegg er den svært tidkrevende (0,5-1 time pr. prøve). Tolkningen av kromatogrammene er såpass komplisert og operatøravhengig at mulighetene for å utgi falske negative prøvesvar alltid er til stede. Full Scan GC-MS analyse kombinert med Deconvolution Reporting Software (DRS) fra Agilent Technologies erstatter den manuelle tolkningen med automatisk søk i to databaser med massespektra. DRS programvaren er en applikasjon som kombinerer resultatene fra MS-chemstation, AMDIS (Automatic Mass Spectral Deconvolution and Identification Software) og NIST (National Institute of Standards and Tecnology) databasesøk. Den automatiske tolkningen tar kun 1-2 minutter pr. prøve og resultatene skrives ut på en rapport. Vår erfaring viser at GC-MS-DRS sparer tid, gir sikrere identifikasjon og avslører flere pesticider i prøvene. I tillegg har det vært mulig å senke bestemmelsesgrensen for en rekke pesticider.

Sammendrag

I 2004 startet et relativt omfattende klimaforskningsprogram i Bioforsk med en total ramme på ca. 20 millioner kroner over 5 år. I løpet av de tre årene som har gått, er det blit gjennomført en lang rekke forsøk for å belyse hva som kan skje ved en framtidig klimaendring, blant annet med høsthvete.

Sammendrag

Agurkgrønnmosaikkvirus (Cucumber grenn mottle mosaic virus, CGMMV) er et svært smittsomt virus som hører til i Tobamovirus-slekten (samme slekten som tomatmosaikkvirus) . CGMMV infiserer planter tilhørende gresskarfamilien (Cucurbitaceae). Hos oss er CGMMV bare å finne som skadegjører i agurk. Etter at dette viruset ikke har vært funnet i Norge på over 20 år, har det nå dukket opp et tilfelle av dette viruset. Dette gjør det aktuelt å se på noen fakta angående agrukgrønnmosaikkvirus.

Til dokument

Sammendrag

Det finnes mange upleide lauvtrebestand rundt om i landet, og omfanget er økende. Formålet med dette arbeidet var å se nærmere på hvordan unge og upleide bestand reagerer på tynningsinngrep. Totalt 29 forsøksflater ble lagt ut i 1997 og 1998, fordelt på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Materialet omfatter følgende treslag (flateantall): hengebjørk (7), dunbjørk (7), svartor (7), gråor (1), ask (2) og eik (5). Alle flater hadde ei kontrollrute, T0. Der arealet ga plass for to tynningsruter, ble ei rute tynnet svakt, T1, S% 20 og ei sterkt, T2, S% ≈ 25. Revisjon av flatene ble utført i 2003 og 2004, i de fleste tilfeller seks år etter anlegg. De gjensatte trærne etter tynning økte raskt årringbreddene med 30-100 % i forhold til trærne på kontrollrutene, og gjennomgående mest etter sterk tynning. Arealmessig tilvekst på kontrollrutene ble satt til 100 og sammenlignet med de tilhørende tynnete ruter. Der utgangstettheten var meget høy før tynning, S% ≈ 10, gikk den relative grunnflatetilveksten for bjørk og ask ned med 10-15% etter svak tynning og ca 35 % etter sterk tynning. Endringen ble mindre på flater der utgangstettheten var lavere før tynning, S% > 14. Svartor og eik fikk mindre nedgang. Bare unntaksvis var forskjellene mellom de ulike behandlingene statistisk sikre. Den relative volumtilveksten ble lavere enn den relative grunnflatetilveksten. På alle kontrollrutene var det positiv sammenheng mellom trærnes diameter på anleggstidspunktet og diametertilveksten i forsøksperioden. Også på tynnete ruter var det samme tendens, men ikke så tydelig. Resultatene bidrar til å styrke grunnlaget for valg av behandlingsstrategi i avveiingen mellom arealproduksjon og de enkelte trærs utvikling.

Sammendrag

Tradisjonelt har  nyper i Norge blitt høstet fra ville planter som vokser på beiter og langs åker- og skogskanter, eller på andre åpne plasser som f.eks. skredmark. Hovedsakelig har nyper blitt brukt som syltetøy eller te. Parallelt med velstandsutviklingen i samfunnet har denne tradisjonen begynt å dø ut sammen med kunnskapen om hvordan man bruker nyper. Imidlertid vokser mange arter godt og danner modne nyper av god kvalitet som synes å være resistent mot de fleste sykdommer og skadedyr. I vurderingen rundt hvordan man skal kunne utnytte denne ressursen var tanken på kultivering nærliggende. Det ble derfor sett på noen faktorer som er viktig for å lykkes. Artikkelen omhandler noen av erfaringene rundt dette i Stjørdal . Rosa dumalis er den mest vanlig arten i regionen, og er valgt som en modell for domestisering. Den er også bemerket som viktig i Sverige (Ugla & Nybom 1999), og i øst- Anatolia, Tyrkia, blir nyper høstet fra ville nyper hovedsakelig R. dumalis (Ercesli 2006 PC). Planten er opprett og har en passende høyde for hand- og maskin-høsting. Fruktavlingene er gode og stabile fra år til år, og frukten er relativt stor. Den kan bli kraftig skadet av larven til nypeflua, ellers er planten frisk.

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2006 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, engelsk (flerårig) raigras, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk raigras som var ferdig testet. I alt 24 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent, (2 engsvingel, 4 engelsk (flerårig raigras), 2 engrapp, 1 hvitkløver og 1 westervoldsk raigras.

Til dokument

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registreringsog høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2006 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, engelsk (flerårig) raigras, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk raigras som var ferdig testet. I alt 24 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent, (2 engsvingel, 4 engelsk (flerårig raigras), 2 engrapp, 1 hvitkløver og 1 westervoldsk raigras.

Til dokument

Sammendrag

NINA og Skog & Landskap (tidligere Skogforsk og NIJOS) har i 2006 fortsatt arbeidet med kartlegging av hotspot-lokaliteter og metodeutvikling for overvåking av rødlistearter i AR-KO prosjektet, som er en del av ”Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold”. Kartleggingsresultater Feltarbeidet har i 2006 omfattet insekt-, sopp- og lav-registreringer på hule eiker, insekt- og soppregistreringer på kalkrike arealer i indre Oslofjord, oppfølging av Miljøregistrering i Skog (MiS) i tilknytning til Landsskogsflater, samt videre testing av kartlegging/overvåking i transekter i tilknytning til Landsskogsflater (Landsskog-aktiviteten publiseres separat av Skog & Landskap). Kartlegginger har i 2006 vært utført i Aust-Agder (Åmli), Vest-Agder (Søgne), Telemark (Larvik, Stokke), Oslo, Akershus (Asker, Bærum), Buskerud (Hole), Oppland (Lunner) og Østfold (Halden). Totalt i 2004-2006 er nå 427 lokaliteter kartlagt i ulike naturtyper, hovedsakelig i kulturlandskap og skog. Hele 10 billearter og 5 sopparter er funnet nye for Norge hittil i prosjektet, de aller fleste av disse er rødlistet. Det er gjort funn av en rekke arter som tidligere hadde usikker status, og som nå med sikkerhet kan sies å ha populasjoner i Norge. Kartleggingen har også gitt nye funn bl.a. av en endemisk soppart for Oslofjordområdet, som i 2006 er beskrevet som ny for vitenskapen. I 2006 ble det funnet 118 forekomster av 75 rødlistede insektarter, hvorav 39 er i kategoriene kritisk truet (CR), direkte truet (EN) eller sårbare (VU) i henhold til Rødlista 2006. Det ble registrert til sammen ca. 75 rødlistearter av jord- og vedboende sopp i 2006, hvorav 52 rødlistearter i kalklindeskog som er et særnorsk element med en unik ansamling av rødlistearter i høye kategorier, samt 6 rødlistede lav på eik. AR-KO prosjektet utgjør med dette den største kartleggingsinnsats for rødlistede insekter og rødlistede sopp (vedboende + jordboende) som er gjennomført i Norge. Kunnskapen både om utbredelse og habitattilknytning som er et resultat av AR-KO prosjektets aktiviteter i 2004-2006 har da også utgjort viktig bakgrunnsinformasjon for vurderinger i den nye rødlista utgitt i 2006. Hotspot-habitater og videre kartleggingsbehov Med bakgrunn i den nye Rødlista har vi gjort en gjennomgang for å finne fram til a) hvilke habitater som ut fra dagens kunnskap huser flest rødlistearter, b) dagens kunnskap om disse habitatene, samt c) kartleggingsbehov fremover. Denne gjennomgangen er begrenset til sopp og insekter (med hovedvekt på biller). For sopp er det kun fokusert på habitater i skog. Når det gjelder jordboende sopp, peker lågurteikeskog og rike rasmarklindeskoger seg ut som viktige hotspot-habitater i skog, med mange rødlistearter og stort kartleggingsbehov, tett fulgt av kalklindeskog og kalkgranskog. Nordpå er rike boreale lauvskoger et av de viktigste hotspothabitatene. For vedboende sopp peker gamle, rike granskog/bekkekløft-miljøer seg ut som det rikeste hotspot-miljøet. Gammel eikeskog og gammel furuskog er andre viktige hotspot-habitater for vedboende sopp. rødlista, trua arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, flora, fauna, sopp, moser, lav, insekter, biller, hotspots, habitater, livsmiljøer, Norge, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Vestfold, Oslo og Akershus, Østfold Norway, redlist, red-listed species, endangered species, survey, monitoring, flora, fauna, fungi, bryophytes, lichens, insects, beetles, Coleoptera, hotspots, habitats

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2006 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel/strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk- og italiensk raigras. Totalt var det 50 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 39 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2006 (24 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 50. Disse er presentert i egen rapport. (Bioforsk Fokus Vol. 2 Nr. 5 - 2007).

Til dokument

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registreringsog høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2006 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel/strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk- og italiensk raigras. Totalt var det 50 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 39 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2006 (24 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 50. Disse er presentert i egen rapport. (Bioforsk Fokus Vol. 2 Nr. 5 - 2007).