Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Richard Meadow Annette Folkedal SchjøllSammendrag
Bekjempelsesmidler som har vært brukt mot kålfluene i mange tiår vil nå forsvinne fra markedet. Dette har medført en kjempeutfordring i å finne nye metoder og midler for kålfluebekjempelsen. Et prosjekt ble startet opp i 2004 ved Planteforsk (nå Bioforsk) og Landbrukets forsøksringer (LFR) for å utforske flere metoder for bekjempelse, inkludert nye skadedyrmidler, i de viktigste kålvekstene som dyrkes i Norge. I tillegg er det i 2005 startet et prosjekt som er eid av Norges Gartnerforbund som tar opp samme problematikk, men som kun er rettet mot kålrotproduksjon. Resultatene så langt er presentert.
Sammendrag
Gåsebeiting på innmark har økt de siste tiårene. Som en følge av dette er erstatning for tapt avling en av flere mulige virkemidler for å hindre konflikt mellom landbruksdrift og gåsebeiting. En god og rettferdig erstatningsordning krever imidlertid at man har gode metoder for å måle avlingstap. Flere undersøkelser viser at slike målinger er svært usikre.
Sammendrag
På oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet har Bioforsk Jord og miljø undersøkt hvilke kommersielle rengjøringsmidler som brukes til vask av vegtunneler og skilt, gjort en miljømessig vurdering av såpestoffene som inngår i disse produktene og gjort forsøk for å klarlegge binding og nedbrytning av såpestoffene
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin Hanslin Bjørn MoltebergSammendrag
Foredraget gir de viktigste resultater fra et prosjekt med tilførsel av organiske gjødseltyper og biostimulanter til golfgreener på Bioforsk Landvik og Apelsvoll, samt et fotballfelt på Særheim. Det konkluderes med at ingen av de prøvde produktene kan erstatte mineralgjødsel, men enkelte av produktene kan fungere som supplement i perioder da graset er stresset.
Sammendrag
Kan valg av grasart i eng bidra til å redusere beiteskader forårsaket av grågås? En undersøkelse av gjessenes preferanse hos fem ulike grasarter viser at hundegras og timotei beites lite av gås når de har andre arter å velge i.
Forfattere
Astrid Johansen Jørgen TodnemSammendrag
Resultat frå ei undersøking av ulike typar haustbeite til sau gjennomført ved Bioforsk Øst Kvikne, hausten 2005. Ugjødsla hå gav dårlegare slakteresultat og slakteutbytte enn italiensk raigras og gjødsla hå. Italiensk raigras har høgare næringsverdi og betre gjenvekstevne enn gjødsla hå, og vil i situasjonar med begrensa arealtilgang vere eit ypparleg supplement for sluttfôring av lam på haustbeite.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Med finansiering fra Statens vegvesen og Strategisk instituttprogram "Nedbørfeltorientert forvaltning av store vassdrag" har Bioforsk Jord og miljø undersøkt rensegrad og slamkvalitet i rensedammer som renser overvann fra sterkt trafikkerte veger.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Jon Atle RepstadSammendrag
Etter søknad fra Felleskjøpet Øst Vest, Strand Brænderi AS, Felleskjøpet Rogaland Agder, Felleskjøpet Trondheim og Kimen Såvarelaboratoriet AS har Norges forskingsråd innvilget det fireårige prosjektet "SAFESEED". " SAFE supply of climatially adapted forage SEED through reduced storage losses". Målet med prosjektet er å redusere lagringstapet av norske frøpartier. Forsknings- og utviklingsarbeidet vil ble utført som et samarbeid mellom frøforretningene, Kimen Såvarelaboriet og Bioforsk Øst Landvik. Lagringsforsholda på de kommersielle frølagerne skal undersøkese, og det skal utarbeides spirekrafttester for å forutsi lagringsevnen til ulike frøpartier.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tradisjonelt baserer vokterhundprinsippet seg på en gjensidig sosial binding mellom hund og sau. Men sosialiseringsmetoden er avhengig av bruksmåte. Jo mer selvstendig hundene skal jobbe i lag med sau, dess sterkere sosial binding til sau kreves.
Forfattere
Ketil Haarstad Petter SnilsbergSammendrag
Sigevann fra 3 avfallsfyllinger er analysert for sportstoffer, og sammenholdt med målinger i resipient, og avrenning er sigevannets andel i avrenningen vurdert.