Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Nye danske forsøk har vist at honningbier er effektive til å pollinerer rødkløver, til tross for at tunga til biene ofte er for kort til å rekke ned til nektaren i det 8-12 mm djupe kronrøret til rødkløverblomsten. Eldre norske erfaringer tilsier imidlertid at humler ofte er viktigere enn bier for pollineringa. Når vi i dyrkingsveiledninga for frøavl av rødkløver tilrår at det settes ut en kube pr 2-3 daa frøeng, er dette å betrakte som en forsikring, da vi ikke har nye norske forsøksreualteer som dokumentere effekten av ulike bitetthet i frøeng av rødkløver med ulik størrelse og ulik arrondering.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
I "Embetsoppdraget" for 2007 fra Landbruks- og matdepartementet er Fylkesmannen gitt i oppdrag å utarbeide regionale strategier for økt avvirkning og aktivitet. Buskerud fylke gjennomfører dette arbeidet i perioden 2007-2009. Målet med prosjektet er å gjennomføre en prosess hvor Fylkesmannen, kommunene og næringen blir enige om konkrete aktivitetsmål for verdiskapning, sluttavvirkning, tynning, foryngelse og skogskjøtsel på regionnivå i Buskerud. Forut for definisjon av mål skal ressursgrunnlag, etterspørsel, muligheter og skranker for økt aktivitet kartlegges. Den foreliggende rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for skog og landskap på oppdrag av, og i samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud. Den er ment å belyse ressurssituasjonen i fylket og potensialet for økt aktivitet i framtida, med utgangspunkt i data fra Landsskogtakseringen. Fylket ble første gang taksert av Landsskogtakseringen i 1926, og har siden den gang vært taksert 5 ganger. De nyeste dataene for fylket, som danner grunnlaget for størsteparten av analysene i rapporten, ble registrert i perioden 2000-2004.
Forfattere
Harald Bratli Odd Egil StabbetorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In Norway, public procurement of food to youth is not well developed in comparison to many other European and Scandinavian countries. School meals are only offered in very few primary schools, and the common school meal is a packed lunch (sandwiches) brought from home, consumed in the class room. Subscription schemes for milk were introduced around 1970, and for fruit around 1995. Organic milk and fruit is offered only in some regions. Since 2007, fruit is served without payment in all schools with a lower secondary level (class 8-10 or 1-10). This effort was introduced as a first step to develop a free school meal in all public schools, which is a goal of one of the political parties in the current government. As in many other European countries, free school meals were offered (especially to poor children) in schools in the larger Norwegian cities around 1900. However, these meals were criticised for being unhealthy, and replaced by whole grain bread, milk and vegetables around 1930. Increasing private wealth, and increased demand for investments in school buildings, books etc changed the public priority and free school meals disappeared in Oslo around 1960. Today, there is not a general agreement about the optimal school meal composition, and whether or not the meals should be funded by the public. However, the increasing length of the school day and unsatisfactory scores of Norwegian pupils in international comparison tests (e.g. PISA) makes the school meal sector highly relevant in the public debate. Three cases that will be studied in a research project about public organic food procurement for youth are briefly described: The municipality of Trondheim, Øya music festival in Oslo and the Air Force Academy. (Increased) serving of organic food is an important aim in all these cases, and young people are an important target group. The report is produced within the project “innovative Public Organic food Procurement for Youth”, iPOPY, and will be updated and revised during the project period (2007-2010).
Sammendrag
På seinsommaren 2008 vart bladskimmel for første gong påvist i lisespringfrø (Impatiens walleriana) i Noreg. Sjukdomen fører til misvekst, bladgulning, knopp- og bladfall. Store åtak er registrert i grøntanlegg og privathagar i Oslo og Bergen.
Sammendrag
I denne rapporten er det foretatt en evaluering av tilskuddsordningene ”avrenning til vassdrag og plantevernmidler ” som del av regionale miljøprogram. Det er sammenlignet ordningene fra 2003 ved felles nasjonale tilskuddsordninger med ordningene etablert i regionale miljøprogram for 2006. Evalueringen sammenligner likheter og ulikheter i utformingen av ordningene, gjennomføringsgrad og beregnete miljøeffekter. […]
Forfattere
A. Lehtinen A. Hannukkala B. Andersson Arne Hermansen Vinh Hong Le Ragnhild Nærstad May Bente Brurberg B.J. Nielsen J. G. Hansen J. YuenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2007 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras/hybrid raigras, rødkløver og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 14 sorter var ferdig testet og av disse er 5 anbefalt godkjent, 1 timotei, 1 engsvingel, 2 raisvingel og 1 rødkløver.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Selv om dødsvarslerprosjektene i 2005 og 2006 har kartlagt en del av mørketapene i området, er det ennå stor usikkerhet knyttet til de høge lammetapene på østre Malangshalvøya. Dette gjør det vanskelig å sette inn tiltak som er treffsikre. Man bør her tenke mer generelt og først og fremst fokusere på helse- og tapsforebyggende arbeid i besetningene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Grenda Rygnestad er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. I grenda er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.