Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Stein Turtumøygard Annelene Pengerud Håkon Borch Eva Skarbøvik Lillian Øygarden Marianne Bechmann Nina M. Syversen Nils VagstadSammendrag
På oppdrag fra Vannområdeutvalget Morsa er det gjennomført beregninger av tiltakseffekter for gjennomførte tiltak innen spredt avløp, kommunale renseanlegg og avrenning fra jordbruksarealer i Morsa for perioden 2000 - 2006. Det er også sammenlignet endringer av kjemisk og økologisk status med teoretiske beregnete tiltakseffekter i nedbørfeltet. Fosfortilførsler fra spredt avløp er beregnet redusert med 57 % (fra 2,3 tonn pr år til 1,0 tonn pr år) fra 2000 til 2006. Basert på en ny beregningsmetode er tilførslene fra kommunalt avløp beregnet til 0,6 tonn pr år i 2005, mot 1,2 tonn pr år i 2000. Årlig fosfortap fra jordbruksarealer ble i 2000 beregnet til 12,2 tonn P, herav bakgrunnsavrenning 1,1 tonn P, det vil si en tilførsel på 11,1 tonn "antropogent" P fra jordbruksarealene. Effekten av endret jordarbeiding (3,7 tonn P), samt effekten av vegetasjonssoner og fangdammer (1,1 tonn P) gir en fosforavrenning fra jordbruksarealer på 6,3 tonn P i 2006. Totalt har jordbruket redusert tilførslene med 43 % i 2006 sammenlignet med nivået i 2000. Sammenlignet med overvåkingen viser de teoretiske beregningene at på tross av en middels til høy grad av tiltaksgjennomføring både innen jordbruk, samt kommunalt- og spredt avløp, er vannkvaliteten (basert på kjemiske parametre) fremdeles å anse som dårlig til meget dårlig i flere delnedbørfelt. Vannkvaliteten er klassifisert som meget dårlig i Hobølelva, Kråkstadelva og Veidalselva, dårlig i Mørkelva, Sæyvannet/Svinna, bekkefelt til Storefjorden og bekkefelt til Vanemfjorden, og moderat i Mjær. Det har vært noe forbedring i vannkvaliteten i flere delnedbørfelt både med tanke på kjemisk og biologisk tilstand, men fosfortapene fra både jordbruk og spredt avløp er i enkelte felt fremdeles svært høye, og flere tiltak bør iverksettes for å oppnå bedret vannkvalitet.
Forfattere
Anne Kari Bergjord Helge Bonesmo Arne Oddvar SkjelvågSammendrag
En canadisk model som simulerer utvikling av frost-toleranse i høsthvete under kontinental-klimatiske forhold ble videreutviklet for bruk i områder med et mer kystbasert klima. Forsøk med to sorter av høsthvete ble gjennomført i Midt-Norge gjennom to vintersesonger. Alle plantene ble herdet ved samme lokalitet, men etter herding, i midten av november, ble de distribuert til tre forskjellige lokaliteter med ulike vinter klima. Planter ble tatt inn fra felt til ulike tider gjennom høsten og vinteren og testet for frost-toleranse, uttrykt som LT50 (den temperaturen der 50 % av plantene ble drept). Resultater fra forsøkene ble brukt til å parameterisere og validere den nye modellen, kalt FROSTOL, som simulerer daglig utvikling av LT50 fra såing og utover gjennom vinteren. Frost-toleransen øker ved herding og reduseres ved avherding og stress, der stress forårsakes enten av lave temperaturer, eller av forhold med mer eller mindre telefri jord som er dekket med snø. Alle funksjonene i modellen styres av jordtemperatur i 2 cm dybde. En av funksjonene påvirkes i tillegg av snødybde, og to funksjoner av plantenes vernaliserings-status. De i alt fem koeffisientene tilhørende fire ulike funksjoner gav god korrelasjon mellom registrerte og simulerte LT50-verdier. En kryssvalidering av modellen indikerte at parameternes følsomhet i forhold til variasjoner i vintervær var tilfredsstillende liten.
Sammendrag
A Canadian model that simulates the course of frost tolerance in winter wheat under continental climatic conditions was adopted and further developed for use in an oceanic climate. Experiments with two cultivars were conducted during two winters in Central Norway. All plants were hardened at the same location. After hardening, in mid November, they were distributed to three locations with contrasting winter climates. Plants were sampled several times during autumn and winter and tested for frost tolerance, expressed as LT50 (the temperature at which 50% of the plants were killed). Results from the experiment were used in parameterization and cross validation of the new model, called FROSTOL, which simulates LT50 on a daily basis from sowing onwards. Frost tolerance increases by hardening and decreases by dehardening and stress, the latter caused by either low temperatures, or by conditions where the soil is largely unfrozen and simultaneously covered with snow. The functional relationships of the model are all driven by soil temperature at 2 cut depth. One of them is in addition affected by snow cover depth, and two of them are conditioned by stage of vernalization. Altogether five coefficients allotted to four of the functional relationships produced a good agreement (R-2 = 0.84) between measured and modelled values of LT50. A cross validation of the model indicated that the parameters were satisfactorily insensitive to variation in winter weather. (c) 2007 Elsevier B.V. All rights reserved.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Forsøket var en delundersøkelse i dokumentasjonen av et nytt avløpsfritt rensekonsept for svartvann fra toalett. På campus til UMB på Ås i Norge ble det under to sommerperioder, to vintrer, en høst og en vårperiode målt fordampning av vann fra et barkbasseng plassert under en betongrampe med to åpne sidevegger. Under sommerforhold ble det målt en fordampning på fra 0,9 til 1,1 kg vann/m2 døgn når vannspeilet lå fra 0 til 10 cm under toppen av barklaget. Når vannspeilet lå dypere sank fordampningen til 0,2 og 0,13 kg vann/m2 døgn. Under vinterforhold ble fordampningen målt til 0,25 kg vann/m2 døgn. Fordampningen på vinterstid skjedde hovedsakelig i mildværsperioder hvor deler av vannet nær overflaten smeltet. For å øke fordampningen bør en større del av barken i umettet sone komme i kontakt med gjennomstrømmende luft ved at overflaten økes ved bruk av barkranker, en aerodynamisk utforming av luftstrømningskanalen over barkbassenget, utformingen av bassenget og eventuell bruk av vifter. Varmekabler kan brukes under vinterforhold for å redusere isdannelse i barkbassenget.
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
I British Columbia, Canada er de midt oppe i tidenes største barkbilleutbrudd. Til nå er om lag 135.000 km2 furuskog angrepet, og volumet drepte trær utgjør flere hundre millioner kubikkmeter. Hvis angrepet fortsetter å vokse med samme fart som det har utviklet seg de siste årene vil halvparten av det hogstmodne arealet av kontortafuru i British Columbia være drept innen utgangen av 2008, og innen utgangen av 2013 vil 80 prosent være borte. Billene har i løpet av de siste årene også spredt seg nordover og østover i Canada, og truer nå store furuområder som aldri tidligere har vært utsatt for angrep. Kombinasjonen av et gunstigere klima og en kraftig økning i mattilgangen har skapt nærmest ideelle forhold for barkbillene i Canada, og er årsaken til at det pågående utbruddet er mer omfattende enn noen tidligere utbrudd. Utbruddets enorme geografiske omfang og den høye tredødeligheten gjør at angrepet endrer hele økosystemer, og de økologiske og økonomiske ettervirkningene av angrepet vil være merkbare i flere tiår fremover.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har utført ressurskartlegging i utmark i Froan. Arbeidet inngår som en del av et større forskningsprosjekt: ”Bruk av scenarier som verktøy for dialog, næringsutvikling og forvaltning i verna kystområder”. Forskningsprosjektet ledes av Senter for Bygdeforskning, og hovedmålet er å undersøke hvilket potensial bruk av tverrfaglige scenarier har for å skape en arena for dialog og konfliktløsning i omstridte kystområder. Prosjektet skal utvikle alternative utviklingsbilder, for øygruppa Froan på Trøndelagskysten. Arbeidet er tverrvitenskapelig, der natur- og samfunnsvitere samarbeider. Prosjektet er i hovedsak finansiert av Norges forskningsråd, med bidrag fra Frøya kommune, Frøya Nye Næringsforening, Trøndelag fiskeoppdretterlag, SalMar og Fiskarlaget i Midt-Norge. Skog og landskap har gjennomført en terrestrisk ressurskartlegging av hovedøyene i Froan som til sammen dekker omkring 15 000 dekar og over 50 ”større” øyer. Denne rapporten beskriver metodene for kartlegginga, samt resultatene og tolkningene av disse. Fra arbeidet er det framstilt 7 digitale kart: • Vegetasjonskart • Avleda beitekart sommer • Avleda beitekart vinter • Kart over antall beitedyr på øyene • Kart over lyngbrenning • Kart over torvuttak • Avleda kart over Naturtyper […]
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.). På oppdrag frå Tolga kommune nord i Hedmark, er det vegetasjonskartlagt 87 km² i bygda Vingelen. Viktigaste målsettinga med kartlegginga er å lage eit grunnlag for planlegging av beitebruk og landskapsskjøtsel i området. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleia temakart for sauebeite, storfebeite og naturtypar. Av kartleggingsområdet, aust for Lona, ligg 47% av arealet i fjellbjørkebeltet frå 700 m o.h. til skoggrensa kring 950 m. Resten av arealet ligg mellom 950 og 1200 m, med søre Langfjellshogna som høgast (1210 m). Området har eit typisk innlandsklima med kald vinter og varm sommar sett i høve til høgda. Årsnedbøren i bygda ligg på knapt 500 mm. Lett vitterlege bergartar dominerer berggrunnen og gjev godt grunnlag for plantevokster. Området har jamt lausmassedekke. […]
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.). I Vangrøftdalen, Kjurrudalen og kringliggande fjellområde er det vegetasjonskartlagt eit areal på 297 km² på oppdrag frå Os kommune. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 3 avleia temakart kring husdyrbeite og biologisk mangfald. Omlag 1/3 av kartleggingsområdet ligg i bjørkebeltet frå 670 m o.h. til skoggrensa på vel 900 m. Det meste av arealet over skoggrensa ligg i høgder opp til 1100 m. Nokre toppar når over 1200 m. Høgast av alle når sjølve landemerket for området, Forollhogna, med 1332 m. Området har eit typisk innlandsklima med kald vinter og varm sommar i høve til høgda. Årsnedbøren i bygda ligg rundt 500 mm. Lett vitterlege bergartar dominerer berggrunnen og gjev næringsgrunnlag for frodig plantevokster. Området har jamt lausmassedekke. […]
Sammendrag
Extensive damage by the needle parasites Delphinella abietis and Herpotrichia parasitica (Herpotrichia Needle Browning) was recently observed at the west coast of Norway. D. abietis was by far the most widespread, but once established in the field, the damage potential seemed to be equally high for both pathogens. D. abietis occurred on subalpine fir (Abies lasiocarpa), Turkish fir (A. bornmuelleriana), Siberian fir (A. sibirica), and nordmann fir (A. nordmanniana) in Christmas tree plantations, and minor damage was seen on Noble fir (A. procera) for bough production. H. parasitica was found on Turkish fir and nordmann fir in Christmas tree plantations. None of the diseases are new to Abies spp. in Norway, but they have not previously been reported from Christmas tree fields.
Sammendrag
Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjektet FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere og utføre frøavlsforsøk, og (3) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet eies av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet har Styringsgruppa for FJELLFRØ engasjert Bioforsk og Forsøksringen Telemark. Foreliggende rapport gir status for det faglige arbeidet pr 1.april og trekker opp videre planer for prosjektet.