Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
I noen tilfeller er det lett å forstå at arter har problemer med å overleve. Kystområdene fra Sørlandet til svenskegrensa er utsatt for et sterkt press på grunn av menneskelige aktiviteter. Kystoreskoger har i mange tilfeller blitt hugget og områdene brukt til ulike formål.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Det er kjent omkring 200 arter av minerfluer her i landet. Disse små fluene opptrer som skadedyr ved å ha larver inne i ulike plantearter, noe som fører til estetisk skade i prydvekster og nedsatt avling hos matplanter. Vanlige norske arter som havrebladminerflue på gras, Phytomyza ranunculi på soleier, Kristtornminerflue på kristtorn, Chromatomyia horticola på erter og Phytomya lonicerae på kaprifol blir behandlet.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Grenda Åraksbø er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. I grenda er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Forfattere
Knut G Berdal Thomas Bøhn Jihong Liu Clarke Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Helge Klungland Casper Linnestad Richard Meadow Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke Thrane Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Larvene til gulrotflua (Psila rosae) lever på gulrot og andre skjermplanter, både ville og dyrkede arter. På røttene til gulrot ses angrepene som rustbrune sår, og ofte innsnevringer av rota. Angrep på unge planter kan gi total avlingssvikt. Fluene kontrolleres vanligvis med en kombinasjon av vekstskifte og sprøyting etter behov. Behovsvurderingen baseres på fluenes aktivitet i feltet (limfellefangster) og skadeterskler. I denne artikkelen oppsummerer vi situasjonen etter at sprøytemidler med en ny virkningsmåte er tatt i bruk. Utvidet bruk av limfellene og justering av sprøytetid anbefales.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det har de to siste åra blitt godkjent fire nye engvekstsorter. Disse sortene, som alle eies av Graminor AS, er Litago hvitkløver, Lidar timotei og Figgjo og Fjaler flerårig raigras. I artikkelen er det sett nærmere på sortenes egenskaper, og det er tatt med betraktninger som frøfirmaene har for de nye sortene i tida framover.
Sammendrag
Mulighetene for effektiv bekjempelse av rapsglansbiller er viktig for å gi god økonomi i oljevekstproduksjonen. Fordi det ikke har vært andre godkjente plantevernmidler på markedet, har billene i de siste 10 årene kun blitt bekjempet med pyretroider. Nå har denne ensidige bruken ført til at billene er blitt resistente i flere områder på Østlandet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingvild Wartiainen Camilla Tobiassen Siv Grete Bjervamoen Martin E. Smith Steinar Wikan Hans Geir EikenSammendrag
I 2007 ble det samlet inn 331 sporprøver fra brunbjørn i Øst-Finnmark, og denne rapporten beskriver de 31 ulike individene som ble påvist ved den påfølgende DNA analysen. I 2007 ble det anvendt to ulike innsamlingsmetoder for sporprøver fra brunbjørn. Gjennom hele sesongen ble det på vanlig måte ved innsamling i felt (av SNO og andre) samlet inn 207 sporprøver fra bjørn (133 ekskrementer og 74 hårprøver) i Øst-Finnmark. I tillegg ble det i et eget prosjekt satt ut hårfeller med luktestoff i et 441 km2 stort område sør i Pasvikdalen (11 % av Sør-Varangers totale areal). Hårfelleprosjektets studieområde ble delt i 5 x 5 km ruter, med en felle i hver rute. Det ble satt ut 23 hårfeller i Sør- Varanger, og hver felle ble flyttet innen 5x5 km ruten etter en måned (total innsamlingstid 2 måneder, periode: 14. juni til 15. august). Det ble samlet inn 124 hårprøver fra hårfelleprosjektet i Sør- Varanger. Til sammen i disse to innsamlingene (331 sporprøver) ble det identifisert 31 ulike individer av brunbjørn i Øst-Finnmark, der 13 individer (42 %) ikke var registrert tidligere i Norge. Hoveddelen av bjørnene, 29 individer, ble påvist i Sør-Varanger kommune. Av de 29 individene var der 19 hannbjørn, 9 hunnbjørn, og 1 ikke kjønnsbestemt (dvs. 69 % hannbjørner). I tillegg ble det identifisert 2 individer i Porsanger kommune (1 hunnbjørn og 1 hannbjørn). I perioden 2004 til 2007 er det registrert 53 ulike individer av brunbjørn i Sør-Varanger kommune (58 % hannbjørner). Av disse 53 individene er 22 individer påvist i Sør-Varanger mer enn et av de fire årene som DNA analyser har vært foretatt ved Bioforsk Svanhovd. Åtte av de 53 individene er bekreftet døde i samme periode.