Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kvit gåseblom tilhører gruppen vinterettårige ugras. Den 10-50 cm høye planten har tynn pålerot. Stengelen er opprett, dels krypende og rotslående. De grågrønne, dunhårete bladene er enkelt eller dobbelt finnete, men er ikke så findelte som hos balderbrå. Blomsterkorgene er prestekrageliknende. Blomstring fra vår til høst. Fruktene, som inneholder frøene, har ikke fnokk. Siden frøene tåler en norsk vinter dårlig, og på grunn av moderne og effektiv frørensing, er planten på sterk tilbakegang. Opptrer som ugras i de fleste åkerkulturer, særlig i høstkorn, men også i yngre kunsteng og hager. Bekjempelse som for balderbrå.
Forfattere
Arne Stensvand Maria Herrero Håvard Eikemo Andrew Dobson David M. Gadoury Robert C. Seem Catherine Heidenreich Mary Jean WelserSammendrag
Artikkelen gir ein kort omtale av resultat frå eit forskingsprosjekt om mjøldogg i jordbær.
Forfattere
Arve Arstein Liv OstremSammendrag
Stor avling, høg fôrkvalitet og lite utsett for hjorteskade. Det er tre viktige stikkord om grasarten raisvingel. Artikkelen tek føre seg Karl Andre Gjelsvik i Askvoll kommune sine praktiske dyrkingserfaringar med raisvingel. I 2008 skal han hausta 50 daa med Hykor raisvingel tre gonger. Erfaringane hans er at Hykor overvintrar svært godt, toler mange slåttar og kan utnytte vekstsesongen noko betre enn tradisjonelle timotei-engsvingelblandingar. Førsteslåtten i 2007 gav knappe 900 fôreiningar pr daa, med ein FEm-verdi på 0,93. Gjødsling, fôrverdi og gjæringsresultat for tre slåttar i 2007 er gitt.
Sammendrag
Presentasjon av resultata av kartlegginga av dyrevelferden i LiA-bygga. Fagsamling i LiA-prosjektet, Alta 5. " 6. november. Konklusjon "I alle besetningane var det forhold som ut frådyrevelferdsomsyn kunne ha vore gjort betre "Kalvane kom dårlegast ut "Betre fruktbarheit hos kyrne i dei uisolerte fjøsa "Ekstra utfordringar i uisolerte fjøs når vind og vær endrar klimaet i fjøset ganske raskt "Røktaren viktigaste faktoren
Sammendrag
Tunnel wash waters characterize all waters that run of after washing procedures of tunnels are performed. These waters represent a wide spectrum of organic and inorganic pollutants, such as polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) and toxic metals. Removal of such contaminants from water runoff was investigated using laboratory tests after washing procedure was performed on two road tunnels in eastern Norway (Hanekleiv and Bragernes). Due to diverse character of both, treatment media and treated wash waters, the whole investigation was divided into two separate laboratory experiments. The treatment efficiencies were established based on the levels of concentrations and reductions of the measured contaminants in the effluents released from the tested media. In the first part of the article, the contents of nonpolar oil (NPO), 16 individual PAHs, and total PAHs are described. This part revealed that the combination of two organic sorbent materials provided the highest treatment efficiency for wash waters released from the road tunnel and from electrostatic filters. The greatest reduction levels reached 97.6% for NPO, 97.2% for benzo[a]pyrene, and 96.5% for the total PAHs. In the second part of the article, the concentrations and the removal rates of toxic metals are reported.
Forfattere
Peter Simon Erik JonerSammendrag
In this paper, we made an attempt to assess the conceivable interactions of insoluble, persistent nanoparticles with food matrix and living systems following from their physicochemical properties and to outline the analytical methods for the nanoparticles determination in food matrix. It is reasoned that adsorption of species and agglomeration and ageing of nanoparticles are phenomena originating in the relaxation of surface free energy. Further it has been deduced that nanoscale materials have a unique aility to interact with proteins and other biopolymers. The deductions also underline the catalytic activity of nanoparticles, primarily in oxodative reactions which may lead to the formation of reactive oxygen species and to the oxidative stress. The ability of nanoparticles to act as nuclei or germs in the induced heterogeneous crystallization is also considered.
Forfattere
Knut G Berdal Thomas Bøhn Jihong Liu Clarke Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Helge Klungland Casper Linnestad Richard Meadow Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut G Berdal Jihong Liu Clarke Merethe Aasmo Finne Helge Klungland Casper Linnestad Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke ThraneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Z. M. Azbukina Halvor B. GjærumSammendrag
Resultatene fra sammenlignende morfologiske studier av Aecidium lythri Dietel et Neger, 1899 (1900) beskrevet fra Chile på Lythrum hyssopifolia L og A. lythri Tranzschell, 1939 funnet i Øst-Asia på L. salicaria er presentert. De er like i sporemorfologi, men de kan lett skilles etter sorus størrelse og symptomer på blad av ulike arter i underslekten Lythrum. Basert på disse resultatene ble soppen fra Øst-Asia beskrevet som en ny varietet Aecidium lythri Dietel et Neger - var. asiaticum Azbukina et Gjærum.
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Vonne LundSammendrag
I både konvensjonell og økologisk mjølkeproduksjon skal vi ha fokus på god dyrevelferd i alle ledda i produksjonen. Kalvane er ein viktig del av besetninga, og eit godt kalvehald gir ein god start for ein god mjølkeproduksjon. Sjuke kalvar er også kostbart. Sjukdom kan forlenge oppfôringstida for både oksar og kviger med fleire månader, noko som dermed fører til ekstra fôrutgifter og bruk av fjøsplass. I tillegg kjem utgifter til veterinær/medisin og ekstraarbeid, pluss uro og bekymringar. Til tross for dette viser erfaringane at det er alt for vanlig å sjå bort frå kalven ved planlegging av mjølkeproduksjonsfjøs. For å vite korleis kalven bør oppstallast er det greitt å vite kalvens naturlege åtferd og behov, ikkje minst i økologisk produksjon der naturlig åtferd blir særlig vektlagd. Artikkelen gir eit innblikk i kalvens naturlege åtferd og korleis ein bør legge miljøforholda til rette for kalvane.