Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
I økologisk drift vil ofte næringsforsyningen være en utfordring. Dette gjelder spesielt på sauebruk som disponerer lite husdyrgjødsel i forhold til areal. Det er som regel lite tilgjengelig konvensjonell husdyrgjødsel å få tak i fra nabobruk. Dermed kan alternativet være å kjøpe gjødsel godkjent for økologisk drift. Det finnes i dag flere typer å velge mellom. Resultatet basert på to vekstsesonger viser at alternative gjødseltyper kan gi positiv effekt på avlingsmengde i eng i gjødslingsåret og ved ettervirkning påfølgende år og også til dels positiv virkning på avlingskvalitet. Lønnsomheten vil avhenge av bl.a næringstilstanden i jorda, gjødselpris, fraktpris, mulighet for å kjøpe økologisk grovfôr og pris på produkt. Det er ønskelig med en alternativ gjødseltype framstilt lokalt eller regionalt. Transport av granulert fjørfegjødsel fra Sør-Norge og Danmark er lite forenlig med økologiske prinsipper.
Sammendrag
Gibberellin er eit plantehormon som førekjem naturleg i høgare planter. Det fremjar særleg vekst, men har også innverknad på t.d. kvile, fruktsetjing og modning. I mange land vert søtkirsebærtrea sprøytte med den syntetisk framstilte gibberellinsyra GA3 3-4 veker føre hausting når fruktene er stråfarga (gule). Dette fører til at fruktene vert fastare, fargeutviklinga utsett og dermed modninga med opp til ei veke Gibberellin manglar praktisk utprøving i Noreg og er ikkje godkjent til kommersiell bruk. For å skaffa turvande dokumentasjon for offentleg godkjenning til yrkesdyrking i Noreg, vart det gjennomført biologisk utprøving ved Bioforsk Ullensvang i 2005 og 2006 og hjå dyrkarar i Lærdal og Telemark i 2005. Resultata viste at bioregulatoren GA3 utsette modninga med nær ei veke og gav fastare og større frukter hjå sortane Van og Lapins. Dette fører til ei meir robust frukt i marknaden. Lagringseigenskapane vart ikkje endra. Høveleg dosering er 20 ppm GA3 som ei sprøyting ved strå-gul farga kart.
Forfattere
Britta FromSammendrag
Nordland har kortere vekstsesong, lavere sommertemperaturer og vanskeligge overvintringsforhold enn jordbærdistriktene i Sørog Midt-Norge. Jordbærdyrking i Nordland stiller derfor særlige krav til sortsvalg og til driftsteknikk. Intensiv drift med stor plantetetthet og kontinuerlig tilførsel av vann og gjødsel (dryppgjødsling), gir mest årviss avling og best inntjening. Felt bør anlegges tidlig på forsommeren for å sikre god overvintring. Feltet bør dekkes med duk i perioden fra september til mai. Forutsetning for å oppnå en god avling er en tett blomstersetning i feltet. Det kjølige klimaet giver forholdsvis dårlige betingelser for blomsterdannelse, og resulterer i få blomster per plante. Derfor bør en plante tett. Tett planting behøver ikke medføre økt risiko for råteangrep. For felt i Nordland bør det tilføres mindre gjødsel i løpet av vekstsesongen enn anbefalt i jordbær distriktene i Sør- og Midt-Norge. Det kjølige klimaet gjør at en kan gjennomføre en jordbærproduksjon med mindre bruk av plantevernmiddel enn sørpå. Jordbærsorterne ’Korona’ og ’Polka’ er fremdeles det sikre valget for de fleste lokaliteter i Nordland. ’Hannibal’ og ’Babette’ kan anbefales som høytytende nykommere i sortimentet. Begge har bær av mer robust kvalitet enn ’Korona’, og er som sådan særlig velegnet til dyrking i et regnfullt klima.
Sammendrag
Tiller demography and contribution to seed yield were studied in first year seed crops of smooth bromegrass (SB, Bromus inermis ‘Lofar’) and meadow fescue (MF, Festuca pratensis ‘Salten’) planted on different dates and with increasing plant densities (A: 15 Jun. / 11 plants m-2, B: 15 or 30 July / 44 plants m-2, C: 15 August or 10 September /178 plants m-2) in field trials at Landvik, SE Norway. While the total tiller population in most crops increased until seed harvest, it decreased during panicle elongation in crops of SB and MF that had reached 2000 and 3500 tillers m-2 in early spring, respectively. Except for the fact that many of the primary tillers of SB died after producing barren stems, tillers formed in August and September had the greatest chance of becoming reproductive and produced the heaviest inflorescences in both species. Most tillers produced in winter or early spring either remained vegetative or died, but spring-emerging tillers contributed up to 30% of the total seed yield in early-established, low-density crops of MF. It is concluded that spring-emerged tillers contribute more to seed yield in MF than in SB and more in seed crops established early at low plant density than in crops established late at higher density.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Different methods of straw residue management were evaluated in field trials with seed crops of timothy (Phleum pratense L.) and meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) in SE Norway during 2000-2005. Compared to straw removal, which up to now has been the most common straw management practice in seed production of the two species, straw chopping and spreading at the back of the combiner during seed harvest did not reduce seed yield in the following year when stubble height was kept at a low level (preferably less than 10 cm). However, in order for newly developed tillers to rapidly penetrate the straw layer in autumn, the chopped straw had to be spread uniformly in the field. The experiments did not provide any support for an extra input of nitrogen in autumn, either in timothy or meadow fescue, when the straw was chopped rather than removed. In both species, also burning of straw and stubble soon after seed harvest was an efficient and fast clean-up method in the field after harvest. However, due to problems with smoke emission, especially near traffic roads and populated areas, field burning is not recommended as a preferable straw management method.
Sammendrag
Eng av raigras (Lolium perenne L.) og kvitkløver (Trifolium repens L.) er samanlikna med timotei (Phleum pratense L.)/engsvingel (Festuca pratensis L.)/raudkløver (Trifolium pratense L.) på Særheim, Jæren, og eng av engrapp (Poa pratensis L.) og kvitkløver er samanlikna med timotei/engsvingel/raudkløver på Løken i Valdres ved ulike haustesystem og ved to nivå av N-gjødsling (12 og 24 kg N/daa og sesong). På Særheim heldt dei sådde artane seg godt og det vart lite ugras i enga. Det var små forskjellar i avling mellom engtypane på Særheim, men raigrasenga gav litt meir enn timoteienga ved intensive haustesystem. Raigrasenga hadde høgare jamt over fôrverdi enn timoteienga og kom totalt sett best ut i intensive system med høg fôrkvalitet. På Løken gav timoteienga størst avling første engåret, medan engrappenga gav vel så mykje som timotei ved intensive haustesystem andre- og tredje engåret. Timoteienga på Løken vart sterkt tynna ut ved intensive haustesystem. Her vart enga etter ei tid dominert av raudkløver og løvetann, medan graset greidde seg bra i eit toslåttssystem. Engrapp etablerer seg seint og gav tynn eng med mykje ugras første året, men bestanden tetta seg bra til og det var lite ugras andre- og tredje året. Mjøldogg er eit problem i engrapp. Det var små forskjellar i kvalitet mellom engtypane. Forsøka stadfester at timotei toler hyppig hausting dårlegare enn raigras og engrapp. For å halde god bestand av timotei ser det ut til anten første- eller andreslåtten bør haustast ved stor avling og moderat energiverdi. Ved tidleg førsteslått utgjer førsteslåtten ein moderat del av årsavlinga, og ein bør da leggje større vekt på kvaliteten av andre- og tredjeslåtten.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Det er kjent at mange viltveksande planteartar gjennom tidene har vore brukt som mat og i folkemedisinsk samanheng. Likevel er det etter som ein kjenner til gjort få undersøkinger av viltveksande vekstar i Norge med omsyn til mat- og helsefremjande plantar. Formålet med dette tiltaket/forprosjektet var å setje fokus på utnytting av det biologiske mangfaldet av viltveksande plantar og medverke til at fleire brukar og utnyttar urter. Det er også eit ønskje å medverke til at fleire økologiske produkt kjem på marknaden for å dekke den aukande etterspørselen etter økologiske varer. I 2006 vart plantedelar frå 14 ulike viltveksande plantar hausta i tre område i Troms og analysert for total antioksidant- kapasitet ved hjelp av FRAP-metoden. Resultatet viser at det er stor variasjon i innhald mellom plante-artane og at fleire artar som t.d. bjørkeblad (144 mmol/100 g) og mjødurtblomst (215 mmol/100 g) har høge verdiar for antioksidantinnhald.
Forfattere
Liv BirkelandSammendrag
I mai 2007 arrangerte FAO et tre dagers seminar om økologisk landbruk og matvaresikkerhet. Rapporten er en presentasjon av framlagte resultater og diskusjoner som fant sted under denne konferansen. Temaet blei belyst gjennom framlegging av forskningsresultat, ulike praktiske eksempler og studier. Omlegging til økologisk produksjon truer ikke verdens matvaresikkerhet. I områder som er sårbare for sult og feilernæring vil en tvert imot kunne oppnå bedre matvaresikkerhet ved å ta i bruk økologiske metoder. Økologisk produksjon er et virkemiddel for å redusere klimaendringen og for å gjøre landbruket bedre tilpasset et mer variert klima. Metodene har også fordeler med hensynt til vannkvalitet, vannhusholdning, jordkvalitet, biodiversitet og økologisk stabilitet. Økologisk landbruk kan bidra til å sikre sysselsetning på landsbygda og gi økte inntekter, bedre mattilgang og bedre ernæring til bønder. Videre vekst og utvikling av økologisk landbruk avhenger i stor grad av politiske valg og virkemidler. Det fordrer også en sterk og langsiktig satsing på forskning, utvikling og formidling av kunnskap. Sterk sentralisering og avhengighet av fossilt brennstoff truer matvaresikkerheten i den økonomisk rike delen av verden.
Forfattere
Ricardo Holgado Christer MagnussonSammendrag
Cereal cyst nematodes, Heterodera spp., are known world wide as parasites of cereals and grasses. Surveys in Norway have revealed that nematodes belonging to the H. avenae complex occur throughout the country. The cereal cyst nematode species so far recorded in Norway are H. avenae, H. filipjevi, H. pratensis, H. bifenestra and H. hordecalis. Within H. avenae the pathotypes, Ha 11 and Ha 12, "Ha- Knislinge", "Ha- Ringsåsen" and "Ha- Våxtorp" have been encountered. H. filipjevi is represented by the pathotype "West" HfW (Holgado et al., 2007). In cereals, peaks in cyst nematode populations and damage occur every 20-30 years, and seem to occur simultaneously throughout the Scandinavian Peninsula. We do not have reliable information on the mechanisms behind these wide spread fluctuations. Crop rotation and the use of cultivars with resistance are important measures for controlling cereal cyst nematodes, but require detailed information on the occurrence and density of species and pathotypes in the fields (Holgado & Andersson 2005, Holgado et al. 2005, 2006ab). In field soils Ha 11,/12, "Ha-Våxtorp" is often found together with HfW. Resistant cultivars are normally resistant to only one of two species or pathotypes in mixed field populations. Consequently the use of resistant cultivars will lead to an increase of the nematode species or pathotype capable of reproduction, which results in peaks of damage distributed in time. Failure in recognizing the time span of this dynamic may leave the farmer without access to appropriate cultivars when damage occurs. Different species and pathotypes of cyst nematodes may occur simultaneously on the same plant root (Holgado & Magnusson, 2007). This would be an unlikely event without mechanisms reducing competition. Differences in temporal, spatial and physiological niche dimensions between species would support diversity. A better knowledge of key-differences in niche parameters of cereal cyst nematode species would allow for an active management of specific populations, and stabilize their population densities at levels below the threshold of economic damage. Management of niches is management of diversity, and this would allow for an optimal selection of cultivars. In this way the unexpected peaks in cereal damage can be avoided to the benefit of a more stable and sustainable production. The dynamics and principles of coexistence of species in mixed populations need a stronger emphasis in management systems for cereal cyst nematodes.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
The concept of "advection" is a concept connected to horizontal transport of energy and mass by parcels of air in convective flow systems. It is a concept mainly used in the field of `meteorology", and the concept is given a definition in `International meteorological vocabulary" published by WMO -No.182 " in 1992. Thiis concept is also used in other fields of science, especially by biologists studying evaporation of water in fields and forests , leaf wetness duration in orchards, frost situations in crop canopies etc. Because `environmental fluid mechanics" should contain contributions from several different fields of science, meteorology, agronomy, fluid dynamics, soil sciences, hydrology agro meteorology etc., it is of importance that the specialists from the different branches of scientific research of environmental phenomena understand each other. The main intention of this presentation Is making this concept of `advection"more clear for different groups of scientists, and this is also a way of advertizing the need for general conceptual discussions in the field of `environmental fluid mechanics". The definition of `advection" given by `WMO" is presented, and then the concepts of divergence and convergence of flow systems of air are presented. The concept of turbulent flow systems are then briefly connected to this concept; and the concepts of `oasis effect" and `clothline effect" are discussed. Equations containing energy balance in the close vicinity of the ground is presented, and the advective components in these equations are discussed. Then the physical cntent of the Penman-equation and the Penman-Monteith-equation of potential and actual evaporation is shortly presented and discussed.( Advection is not contained in these equations.) The content of an empirical statistical formula, derived by determining `potential evaporation" using measurements from pan evaporimeters, is presented and discussed. In this case an `advection term" appears, and this `advection term" is connected to the `oasis-effect" of the evaporometer, and elements of the advective weather situation are contained in the monthly variation of the statistical coefficients. The difference in scope when describing weather by `empirical statistical equtions" or by equations derived by fluid dynamical concepts is also discussed- The possibilities of including advection terms in operational use in weather systems of agro meteorology of local spatial and temporal scale is discussed. Finally ideas for modifying the definition given by WMO on `advective flow systems" is presented. References: Johannson, W., 1969, Meteorologiska elements inflytande på avdunstningen från Anderssons evaporimeter, Grunförbätring, 22, 82-105 ( in Swedish).(`The influence of the meteorological elements on the evaporation from Anderssons evaporimeter") Rosenbewrg, N.J., Blad, B.D., and Verma, S.B., 1983, Microclimate The Biological Environment, John Wile & Sons, New york, Chichester, Brisbane, Toronto, Singapore, 405 pp. International Meteorological Vocabulary,1992, WMO/ CMM/ BMO - No. 182 Thom, A.S., 1975, Momentum, Mass and Heat Exchange of Plant Communities, in `Vegetation and the Atmosphere" edeited by J. L. Montei9th, Academic Press, 278 pp