Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Per GårdenSammendrag
Været i 1998/99 har vårt bra med en tørr og varm sommer som var langt over gjennomsnittet for distriktet både når det gjelder temperatur og nedbør. Vinteren var mer en normalvinter.Når det gjelder vekstfordelingen i 1998 var det mer eng i forhold til foregående år, dette skyldes nok i hovedsak overvintringssakdene i 1996 som førte til at mye eng måtte etableres på nytt, og det er dermed mye ny eng i feltet. Det ser nå ut til at det begynner å kom tilbake til det nivået som var før 1996 med forholdet mellom eng og andre vekster. Jordbehandlingen viser at det i 1998/99 stort sett var jordarbeiding på våren med litt om høsten, det har vært noe mindre jordarbeidingen 1998 enn snittet for de tidligere årene. Gjødseltildelingen, for hele arealet har det vært tildelt noe mer N/P/K enn de tidligere årene ( 2,5 kg/daa). Husdyrgjødselpredningen har vært stort sett som de tidligere årene med 2/3 i vekstsesongen og 1/3 om høsten/vinteren. Bruken av plantevernmidler, de har ikke vært brukt plantevernmidler i nedbørsfeltet i 1998/99. Avrenningen har vært mindre enn de tidligere årene og det kan skyldes at det drenerte myrområdet som bekken starter i nå har begynt å tømmes for vann slik at det vi ser nå er mer normale avrenning for feltet. Om det er dette som er tilfelle gjenstår å se, men vi vil kunne si noe mer når vi får en sesong til å sammenligne med. Tap av næringsstoffer, det har totalt blidt tatt ut 27 blandbrøver i perioden 1998/99. Tapet av næringsstoffer har vært mindre enn tidligere år og det kan nok skyldes den tørre sommeren med lite avrenning spesielt i perioder ved spredning av gjødsel. Tapet av Total-nitrogen er ca 600 g/daa mindre enn gjennomsnittet for de tidligere årene og tapet av Total-fosfor ca 170 g/daa mindre enn tidligere gjennomsnitt. Tapet av suspendert tørrstoff pr.daa er ca 50% av tidligere år. Funn av plantevernmidler, det har ikke vært tatt ut prøver for analyse av plantevernmidler.
Forfattere
T.S AamlidSammendrag
Som ledd i prosjektet "Produksjon av engfrø i økologisk landbruk" drog sommeren 1999 tolv norske frøavlere på tur til Danmark. Artikkelen formidler inntrykk fra økologisk frøavl av raigras og rødkløver.
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Med matvareberedskap i et i-lands perspektiv på et nasjonalt plan kan en forstå at hele landets befolkning har tilgang til nok og sunn mat i krise- eller krigssituasjoner nasjonalt eller internasjonalt. Mål om matvareberedskap har i hele etterkrigstida vært et sentralt element i norsk landbrukspolitikk. Tidligere var en opptatt av matvareberedskap i forhold til krig og handelskonflikter (avsperring). De senere åra er trusselbildet utvidet med krisetyper som økologiske katastrofer av ulike slag og verdens matvareforsyning på lang sikt. Forhåpentligvis vil en ikke få noen kriser som truer nasjonal matvareberedskap i Norge, men det er en viss, men ukjent, sannsynlighet for at et eller flere av krisescenariene kan inntreffe. Det kan nyttes flere strategier for å sikre nasjonal matvareberedskap i tilfelle en krise: 1. omlegginger i husholdningenes kosthold 2. lagring av produkter og innsatsfaktorer 3. sikring av leveranser fra andre land 4. opprettholde en løpende produksjon [...]
Sammendrag
I dette notat vurderer vi en metode for å beregne marginal avkastning for jord, og viser en del beregningsresultater for kornbruk. Vi tar for oss problemstillinger som vedrører funksjonstype og spesifisering av tilleggsinformasjon til den ordinære funksjonen. Vi har i de økonometriske beregningene tatt utgangspunkt i en produktfunksjon med avling målt i fôrenheter som avhengig variabel og tre innsatsfaktorer; kapital, arbeid og areal, som forklaringsvariabler. De marginale avkastningene har vi verdsatt med gjennomsnittlig, korrigert driftsoverskudd per FEm. Beregningene gir marginale avkastninger for areal på gjennomsnittspunktet på 400 kr per dekar pluss minus ca. 10 prosent for de aller fleste beregninger. Denne verdien vil gjelde for gjennomsnittskvalitet på jord. De ikke-logaritmiske funksjonstypene har jevnt over størst forklaringsgrad. Det er vanskelig å si utfra estimeringene hvilken funksjonstype som er best. R2-beregningene peker mot generaliserte Leontieffunksjoner. [...]
Sammendrag
I Nord-Norge blir storparten av arealet brukt til å produsere grovfôr som skal foredles gjennom husdyr på samme gardsbruket. Avlingsresultat vil derfor bestemme tilgangen på egetprodusert grovfôr. Dette stiller bøndene overfor mange tilpassingsproblemer i husdyrholdet, og det har stor betydning for kostnader og lønnsomhet. Erfaringer fra mange år tilsier at overvintringsskade på eng er et betydelig problem for mange brukere. I dette notatet forsøker vi å kvantifisere avlingsvariasjon og forskjeller i økonomisk resultat mellom bruk med stor og bruk med liten variasjon. Vi benytter NILFs driftsgranskinger i jord- og skogbruk for årene 1993 til 1997. I analysene har vi med bruk fra Nordland, Troms, Finnmark og Jæren som har vært med i driftsgranskingene i alle 5 årene. Dermed har vi data for alle bruk over en periode med både gode og dårlige avlingsår og år med problemer med overvintringsskader. Jæren er tatt med i analysene for å belyse forskjeller i avlingsvariasjon mellom landsdeler i Norge. For å belyse hvor stor variasjonen er mellom år i avlingsresultat for eng og beite og grønnfôr på mjølkeproduksjonsbruk i Nord-Norge beregner vi på bruksnivå gjennomsnittlig avling per dekar, avlingens standardavvik innenfor bruk, og tilhørende variasjonskoeffisient. Vi finner at Jæren har mer stabile avlinger enn de tre nordlige fylkene. Avlingsvariasjonene mellom fylkene i nord for samme vekst er ikke vesentlig forskjellige. Grønnfôr har gjennomgående større variasjon enn eng og beite. Beregningene viser at for eng og beite i Nordland, Troms, Finnmark og Jæren ligger gjennomsnittlig relativ variasjon omkring hhv. 18 %, 18 %, 15 % og 11 %. For grønnfôr er tilsvarende tall hhv. 44 %, 28 %, 38 % og 19 %. [...]
Sammendrag
This report focuses on agriculture and its impacts in rural areas. Agriculture is an important activity in the Norwegian periphery, directly and indirectly. A deregulation of agriculture will most probably have negative impacts on agricultural production and employment. This, in turn, will have negative impacts on other sectors. Since agriculture is overrepresented in the periphery, and there are few alternative sources of employment, reduced activity in agricultural can lead to increased centralisation. This can be a problem since the relatively low population densities already imply a danger of depopulation in the periphery. Some motivations for regulating agriculture are based on the sector's importance in the periphery. Regulations are also motivated by other facts. It is very difficult to distinguish precisely between rurality and other motivations. However, part of the motivation is agricultural production itself, or aims that can be deducted from production. Distribution of income is an example of this. From a theoretical point of view, subsidies should, in order to be as efficient as possible, be directed directly towards the problems they are meant to cure. If the aim for granting agricultural support is rural development and not agricultural production, then it is better to grant subsidies that do not depend upon production. Rural development (RD) can be thought of as complementary to agricultural production (AP): (*) RD = f(AP), f'(AP) > 0 This means that you get more RD if AP increases, and less RD if AP decreases. By subsidising AP, you will automatically get more RD. The function (*) does not, however, say anything about the efficiency of subsiding AP for gaining RD, compared to using the same amount of subsidies directly at gaining RD. The function does not describe whether subsidies that are production dependent are preferable to non-production subsidies from a rural development point of view. Using the function (*) and the fact that the secondary effects of reducing agricultural subsidies may be substantial in the peripheries, one may argue, however, that agriculture is important and that agricultural production is an essential industry for rural development. We would also like to underline the fact that agricultural has several non-food impacts and that multifunctionality is much more than rural development. It is especially difficult to distinguish between «rural development» and «cultural landscape». The relationship between them should probably be discussed further.
Sammendrag
In this paper we first discuss the consumption behaviour of Norwegian farm households. Then, possible consumption models are outlined and our data sample is described. In the next section we discuss the use of panel data methods to estimate our consumption function. Finally, the results from estimating a consumption function with the DPD computer program are discussed. The preliminary results indicate that the GMM estimation using the system estimator of Blundell and Bond (1998) may be superior to the other methods. The parameter of the lagged dependent variable is inside the limits indicated by the OLS and the within estimator. The second lag of the dependent variable is rejected as an instrument and there are strong indications of serial correlation. Later on, we have to transform the model to make the serial correlation disappear. In a later version of this paper we will test if the MPC is changing over time. We will also test if there are different effects from price- and production dependent agricultural income and other income.
Sammendrag
Med utgangspunkt i ein rekneskapsmodell på sektornivå for hushaldsinntekter for jordbrukarhushald drøftar vi i dette notatet enkelte spørsmål som bør/må avklarast før det eventuelt er mogeleg å utvikle prognosemodell for utvikling i slike hushaldsinntekter. Eit spørsmål er om ein kan gå ut frå profittmaksimering eller ein annan målfunksjon. Usikkerheit er eit sterkt argument mot profittmaksimering. Eit anna moment er at jordbrukarhushald er både produsentar og konsumentar. Nyttemaksimering kan vere meir relevant enn profittmaksimering, eventuelt at ein nyttar modellar som forutset båe delar. Det er grunn til å tru at på kort sikt (innafor ein produksjonsperiode) produksjonsopplegg og arbeidsfordeling svært fast. Inntektene blir difor direkte avhengige av eventuelle endringar i prisar og andre eksterne faktorar, som t.d. været. På lengre sikt, men framleis kort sikt i økonomisk meining, er det mogeleg å endre produsert kvantum og arbeidsinnsats i jordbruk og annan aktivitet. I notatet er tre modelltypar drøfta: økonometriske modellar, optimeringsmodellar (kortsiktige) og langsiktige modellar (eventuelt med tidsperspektiv innebygt). Under kortsiktige optimeringsmodellar har ein i hovudsak sett på rekursiv lineær programmering. Hovudvekta i dette notatet er ikkje på langsiktige modellar, så det er i hovudsak dei to første modelltypane som er mest aktuelle. Både økonometriske modellar og rekursiv programmering byggjer på ein føresetnad om at bøndene i framtida reagerer omtrent som dei har gjort i tidlegare år. Spesielt i sektormodellar er det grunn til å ta eksplisitt omsyn til teknologiske endringar. Desse skuldast i stor grad forsking og utvikling utanfor jordbruket, og vert innebygde i innsatsfaktorar til jordbruket. I økonomiar i vekst er det erfaringsmessig sterkare auke i lønsnivå utanfor jordbruket enn i jordbruket. Dette kan delvis oppfattast som ein verknad av teknologisk utvikling i dei enkelte næringar og etterspørselsforhold. På den andre sida har jordbruket mykje langsiktig og spesialisert kapital. Dette kan bidra til at tilpassingane i jordbruket går relativt seint, at eventuelle overskotsproblem er vanskeleg å få slutt på, og at inntektsnivået (faktorinntekta) er relativt lågt. I dette arbeidet har vi ikkje forsøkt å kvantifisere modellen.
Sammendrag
This report was written in connection with the preparations of the Norwegian authorities for the new round of WTO negotiations on further liberalization of world trade. The report surveys the natural conditions in Australia, France, New Zealand, Norway and the USA, and studies their influence on agriculture, e.g., on farm size, farmland distribution, types of production and production costs. However, it is not easy to limit the analysis to merely the natural conditions for farming, since a number of other political, legal, economic, historic and cultural factors also determine the conditions for agriculture in a country. The report includes agroclimatic data such as length of growing-season, temperature sums, mean temperatures and mean precipitation. Not surprisingly, the climate in Australia and New Zealand is significantly different from the climate in Norway. In these two countries, low temperatures are not a major growth-limiting factor, as they are in (parts of) France, Norway and the USA. Especially in Australia, growth is mainly limited by too high temperatures, excessive radiation, evaporation and lack of rainfall. [...]
Sammendrag
The study examines the economics of combined milk and meat production as an alternative to the current specialised milk production on Norwegian goat. The reasons for the study are 1) to increase goat farm incomes,2) to improve the annual distribution pattern of goat milk and 3) to reduce negative publicity of farmers killing surplus goat kids just after birth. The most promising management practice would be to change the time of kidding from February to late April or May, combined with suckling the kids during the daytime until August. The kids are to be slaughtered in August in order to utilise the summer grazing period and market the kids the month before start of the lamb slaughter season. While the kids are being suckled, the does are milked once per day and after weaning the does are milked twice a day, thereby increasing milk deliveries during autumn and winter when milk prices are higher. A discussion of how the natural conditions and the Norwegian agricultural policy contribute to the results increases the value of the study.