Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
J YstaasSammendrag
Artikkelen gjev ei omtale av administrasjonen og leiing ved Ullensvang Forsøksgard gjennom 50 år 1949-1999.
Forfattere
J YstaasSammendrag
Artikkelen gjev ei omtale av administrasjonen og leiing ved Ullensvang Forsøksgard gjennom 50 år 1949-1999
Forfattere
J Ystaas Lars SekseSammendrag
Artikkelen gjev ei kort omtale av kunnskapsformidling og rettleiing ved Ullensvang Forsøksgard gjennom 50 år 1949-1999
Forfattere
J Ystaas Lars SekseSammendrag
Artikkelen gjev eit oversyn over og kort omtale av finansieringskjelder og samarbeidspartnarar ved Ullensvang Forsøksgard gjennom 50 år 1949-1999
Forfattere
Lars SekseSammendrag
Artikkelen gjev eit oversyn over og kort omtale personalet ved Ullensvang Forsøksgard gjennom 50 år 1949-1999
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Siden sortsgodkjenninga i 1989 har frøomsetningen av den norske brytsukkerertsorten "Aslaug" vært langt under potensialet på ca. 1500 kg pr år. Dette skyldes problemr med frøavlen. Frøavl av brytsukkerert bør kunne bli en nisjeprosuksjon i Aust Agder, og Planteforsk Landvik gjennomførte derfor forsøk med ulike høstetider og høstemetoder i frøavlen av denne arten i 1997 og 1998. Forsøka ble gjennomført med støtte fra Aust Agder næringsfond og Mons Fuhrs fond. Parallellt med forsøka ble det i 1998 innledet prøvefrøavl av brytsukkerert hos seks frøavlere i Aust Agder. På grunnlag av erfaringene fra 1998 og indikasjoner i litteraturen vil det i 1999 bli gjennomføsrt et nytt høsteforsøk med "Aslaug" brytsukkereert på Landvik. Sentrale spørsmål blir hvor tidlig (80, 65, 50 eller 35 % vann i frøa) ertene kan høstes og med hvilken intensitet (kaldluft på låvetørke eller varmluft) loa kan tørkes uten at det går utover spireevnen. Den praktiske prøvefrøavlen hos dyrkere i Aust Agder vil også fortsette
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Det vi kaller vanlig marikåpe omfatter 24 arter. Alle disse artene vokser i Norge, og kan brukes som medisinplanter. I tillegg kan vi finne fjellmarikåpe som også kan høstes til samme formål.
Sammendrag
There is growing interest in production of arable crops on organic farms with few or no livestock. This calls for more detailed knowledge on how to optimize the fertilization effect from preceding crops. As part of a research programme started in 1998 we are studying to what extent undersown clover can supply successive grain crops with neccessary nutrients, in particular nitrogen (N). We are also examining if and how release of N can be manipulated, in order to synchronize it with the N demand. In this paper we discuss central hypotheses and present some preliminary results from experiments with undersown clover crops. Considerable amounts of N (50-90 kg ha -1) were found in above ground clover biomass in a field experiment with undersown clover. In a laboratory experiment, above ground biomass of clover and straw (harvested in autumn) was mixed into the soil in amounts proportional to the measured field yields. This resulted in an insignificant net N mineralization during the first 80 days. The reason was immobilization of N during straw decomposition. By day 160, however, considerable amounts of N were remineralized. In a following experiment, both above and below ground biomass of clover and straw (harvested in spring) was incubated. This resulted in net N mineralization from the start of the incubation. Probably, mineralization of straw C during winter had reduced the N immobilization potential. We hypothesize that the N effect of clover subcrops, in principle, can be improved by separating in time straw C mineralization from clover N mineralization. We also speculate that this can be implemented in farming practices. Moreover, roots were disregarded in the first experiment, but included in the second. In a third incubation experiment, with red clover, we found that root N contributed with 30% of mineralized N from the clover biomasss after 25 days. Thus, root-derived inorganic N may explain the differences between the two first experiments.When assessing the N effect of crop residues on successive plant growth, root N and root degradability must, therefore, be taken into consideration. In organic arable crop systems with small amounts of animal manure, microbial fixation of atmospheric N must be maximized and losses of N from the system must be minimized. This is the subject of further research in this programme.
Forfattere
Per GårdenSammendrag
Været i 1998 har vært varmere enn normalt, årsmiddel ble 0.4 °C over normalen. Det var en varm sommer, men vinteren var omtrent som normalt. Når det gjelder nedbøren så har det regnet 123 mm over normalen. Det meste av den økte nedbøren kom i mai og nov/des.Vekstfordelingen var i 1998 ensidig eng for slått. Jordbehandlinge, det har ikke vært noen form for jordbearbeiding i nedbørsfeltet i 1998. Gjødseltildelingen, når det gjelder tildelingen av næringsstoffer til eng så har det vært litt mer bruk av husdyrgjødel en de tidligere årene. Spredningen av husdyrgjødselen har vært ca 50/50 i vekstsesongen og om høsten/vinteren. Ser vi på gjødseltildelingen for hele feltet ble det spredd totalt 3,5 kg/daa mer nitrogen i 1998 en snittet for tidligere år. Den økte bruken av husdyrgjødsel gir seg utslag i den økt spredning av Kalium med 5,4 kg/daa, mens økningen av Fosfor ble på 0,9 kg/daa. Bruken av plantevernmidler, det har ikke vært brukt planteværnmiddler i nedbørsfeltet i 1998 Avrenningen var for 1998/99 bare litt mindre enn for de tidligere årene og det skyldes den tørre sommeren som var i 1998, ellers så var det 4 tilfeller av oppstuving av vann i rennen i løpet av vinteren, disse episodene er det korrigert for. Tap av næringsstoffer var i 98/99 noe mindre enn gjennomsnittet for de tidligere årene og det kan nok skyldes den tørre sommeren da det ikke var tap av næringsstoffer i juli og august. Ellers så var det størst tap av næringssalter i løpet av vinteren og på våren. Det ble tatt ut 20 blandprøver for analyse i 1998/99. Reduksjonen av tørrstoff skyldes i hovedsak at det ikke har vært jordarbeiding i 98/99 og at kanalene som ble etablert i 1993 nå har festet seg godt med plantedekke. Funn av plantevernmidler, det har ikke vært tatt ut prøve for analyse av plantevernmidler, og det har ikke blidt spredd noen form for planevernmidler i feltet.