Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er sjeldan her i landet at deler av eplekarten vert så sterkt oppvarma av sola at det vert sviskade på skinnet. I avgrensa omfang vart det registert på einskilde eplekart i juli i Ullensvang. Sjølve skaden arter seg som flekker på skinnet med fargeendringar som går frå kvit til meir solbrunt. Ved alvorleg skade vert skinnet mørkebrunt med utvikling av daudt vev under. Slike eple er verdilause som sal til frisk-konsum, men kan nyttast til saftproduksjon.
Sammendrag
Resultat frå forsøk med ulike dekkesystem for søtkirsebær sin effekt på mikroklima og fruktkvalitet er skildra i ein vitskapleg artikkel på engelsk. Resultata er delvis publisert på norsk i følgjande artikkel: Børve, J., A. Stensvand & M. Meland, 1997. Verknad av plastdekking på rotning hjå søtkirsebær. Informasjonsmøte i plantevern 1997 Grønn forskning 2/97. 252-255.
Forfattere
Jørgen Ueland Petter MarumSammendrag
I dette forprosjektet har vi arbeidet med to problemstillinger parallelt: 1) Vurdere behovet for vern av eng- og beiteplanter og 2) hvordan vi kan gå frem for å finne lokaliteter som sikrer den genetiske variasjonen av disse. Dokumentasjonen av forandringene i kulturlandskapet er stor og dermed sannsynligheten for et vernebehov for kulturtilpassede arter likeså. Hittil er behovet for vern særlig vurdert på bakgrunn av tilstedeværelse/fravær av arter. Fordi vi har valgt å konsentrere oss om fôrplantene gras og kløver, blir ikke det generelle trusselbildet så opplagt, fordi særlig gras "finnes overalt". Det viser seg også at det kan være vanskelig å måle truethet av gras og kløver med kvantitative metoder som for eksempel DNA-teknikker. Vi har kommet frem til at en utvelgelse av lokaliteter bør foregå uavhengig av målbarhet med DNA-teknikker. Her ønsker vi å bruke de lokaltilpassede egenskapene som viktigste kriterium. Vi anbefaler å starte registreringer av lokaliteter på grunnlag av lang kontinuitet, upløyd mark de siste 30-50 år og tilstedeværelse av motiverte brukere. Disse kriteriene må sees i forhold til klimatiske variasjoner, topografi og jordsmonn. I tillegg må det prioriteres å bygge opp en database som gjør den enkelte lokalitetens dokumentasjon søkbar for flere innfallsvinkler. Svar på "grad av truethet" vil ikke bli fremlagt nedenfor, men metodiske innfallsvinkler for å komme nærmere et svar diskuteres. Arbeidet har vært konsentrert til Oppland fylke.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Francis Nwilene May-Guri Saethre Olusegun OkhidievbieSammendrag
African rice gall midge (AfRGM), Orseolia oryzivora Harris & Gagné (Diptera: Cecidomyiidae), is a serious insect pest of rainfed and irrigated lowland rice in West Africa. Several AfRGM management strategies have been advocated. Of these, host plant resistance and biological control appear as environmentally friendly options, compatible with other non-disruptive pest control methods. Most of the Oryza sativa rice varieties resistant to the closely related Asian gall midge are moderately to highly susceptible to the AfRGM in West Africa. As of today, no O. sativa with high levels of resistance to AfRGM is available. However, high levels of resistance to AfRGM exist among Oryza glaberrima varieties. The difficulty in identifying source material with stable resistance to AfRGM may be due to rice genotypes differing in their reaction to genetically diverse pest populations. Combined effects of AfRGM parasitoids "endoparasitoid Platygaster diplosisae Risbec (Hymenoptera: Platygasteridae) and the solitary ectoparasitoid Aprostocetus procerae Risbec (Hymenoptera: Eulophidae) may result in up to 80% parasitization of AfRGM late in the growing season. Unfortunately, this high level of parasitization does not necessarily mean effective control of AfRGM, but it does show that the parasitoids have potential for the control of AfRGM and, if well manipulated, will provide effective control of AfRGM. Given that considerable progress has been made in identifying sources of resistance to AfRGM, but that levels of resistance are very low, can AfRGM parasitoid activity be interfaced with low levels of resistance for more efficient control of this pest? To optimize the benefits from integrating the breeding for resistance to AfRGM and biological control, four rice varieties showing different levels of resistance were used to determine whether these differences in resistance affected parasitism of P. diplosisae and A. procerae under no-choice conditions. It is desirable that these management options be either complementary or synergistic and not antagonistic, disruptive and complex. Knowledge of such interactions should be explored by plant breeders and chemical ecologists aiming at producing rice varieties possessing appreciable levels of resistance to AfRGM and able to encourage parasitoid activity in rice-based ecosystems.
Forfattere
May-Guri Saethre Francis Nwilene Olusegun OkhidievbieSammendrag
African rice gall midge (AfRGM), Orseolia oryzivora Harris & Gagné (Diptera: Cecidomyiidae), is a major constraint to rainfed and irrigated lowland rice production areas in the Guinea savanna, derived savanna and humid forest agro-ecological zones of West Africa. The two most important natural enemies of AfRGM are the indigenous parasitoids Platygaster diplosisae Risbec (Hymenoptera: Platygastridae), and Aprostocetus procereae Risbec (Hymenoptera: Eulophidae). A promising strategy to control AfRGM is the combination of host plant resistance (HPR) and biological control (natural enemies). Both of these approaches are uniquely suited to low-input insect pest control systems. However, the results of combining biological control and HPR in a new integrated pest management system is unpredictable, and their potential interactions not understood. The awareness of plant effects up the tritrophic system is essential in integrating plant breeding and biological control: the effects of resistance factors in the rice varieties on the developing midge larvae are likely to be exhibited on the next trophic level of association, i.e. on the AfRGM parasitoids. A joint project between WARDA and the Norwegian Crop Research Institute (NCRI) is focusing on the interactions of HPR and biological control of AfRGM. The present study highlights possible effects of ten rice varieties on biological parameters of P. diplosisae and A. procerae. The parasitoids" functional response in relation to prey density (percent parasitism), and their numerical response (reproduction) were investigated under no-choice conditions of rice varieties in individual cages and under multi-choice conditions of rice varieties in a paddy screenhouse. Preliminary results from the cage-experiments showed synergistic effects between the different rice varieties and A. procerae on AfRGM suppression.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
God overvintring er avgjørende for å lykkes med dyrking av høsthvete (Triticum aestivum L.). Risiko beregninger for dyrking av høsthvete i et klima i endring og på nye steder avhenger mye av tilgang på overvintringsmodeller som kan kvantifisere forhold mellom ulike klimatiske faktorer og plantenes evne til å overleve vinteren. Feltforsøk ble anlagt vinteren 2002/03 på tre steder, Stjørdal (63°29"N, 10°52"E, 26 moh ), Selbu (63°20"N, 11°01"E, 165 moh) and Oppdal (62°34"N, 9°40"E, 590 moh), med to høsthvete-sorter, Bjørke og Portal. Alle plantene ble sådd i kasser og herdet ute under naturlige forhold i Stjørdal. I november ble de så distribuert til de tre feltene. En gang i måneden fra november til april ble planter hentet inn fra feltene og testet for frost toleranse, vekstpotensial og innhold av karbohydrater. Resultater fra disse feltforsøkene vil bli brukt i det videre arbeidet med å utvikle en overvintringsmodell for høsthvete.
Forfattere
Stein Turtumøygard P.I. KraftSammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Time kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene i Jærvassdragene. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak. Til dette har man valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 484 anlegg. Det er også registrert data om 124 oljetanker.Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er ca 786 kg fosfor, 5568 kg nitrogen og 6770 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, som er et godt grunnlag for videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.
Forfattere
N. SyversenSammendrag
Vegetasjonssoners renseeffekt på overflateavrenning fra jordbruksarealer er undersøkt i to forsøksfelt med 5 og 10 m brede vegetasjonssoner bestående av gras i leirjordsområder på Østlandet. Renseeffekten viste ingen nedadgående trend i perioden 1992-2003 for fosfor, partikler og organisk materiale, mens renseeffekten for nitrogen ble redusert over tid. Det var ingen forskjell i renseeffekt gjennom vegetasjonssona om tilførselsarealet til sona lå brakk eller var i omløp med korn. Enkeltepisoder har stor betydning for renseeffekten samme år. Det var en større andel organisk materiale og silt- og sandpartikler som ble tilbakeholdt i vegetasjonssona enn det som rant gjennom sona. Noe leirpartikler sedimenterte også i vegetasjonssona, sannsynligvis som aggregater. 80-90 % av overflateavrenningen skjer om vinteren. Andelen overflatevann i forhold til total avrenning utgjør trolig opp mot 50 %, noe som gjør vegetasjonssoner til et viktig tiltak for å redusere totalt stofftap fra jordbruksområder. Det er ingen forskjell i renseeffekt i % mellom sommer og vinter. Økende mengde partikler inn i sona, viste større tilbakeholdelse av partikler. Renseeffekten varierte fra 60-90 % for fosfor, nitrogen, partikler og organisk materiale.
Sammendrag
Summary (English) Pharmaceuticals such as ibuprofen, carbamacepin and naproxen and the endocrine disrupters bisphenol A and nonylphenol are found in leachates from Norwegian municipal landfills. Ibuprofen and the musk compounds tonalid and galaxolide were found in all samples, but the concentration in the old, inactive part of the landfill was particularly high. The endocrine distruptors bisphenol A and nonylphenol were also detected in all samples, and the concentrations in two water samples taken downstream the landfill, were in the same range as found in the old part. The PAHs found in the leachates were methyl substituted naphtahalen, biphenyl, acenapthylene, acenapthene, fluorene and phenanthrene. All samples were filtrated (< 0,5 ?m) before analysis. Filtrates from two wells were analyzed to measure transportable organic pollutants. Most of the PAH compounds were detected both in filtrate of water sample from the new, active part of the landfill and filtrate of influent water to the treatment plant which is located 200 m downstream the landfill. This was also the case for the polycyclic musk compounds and bisphenol A. Nonylphenol was detected only in the filtrate from samples in the new landfill.