Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Sjur Baardsen Gudbrand Lien Ståle StørdalSammendrag
The objective of tills article wits to explore how marginalization of revenues front timber sales relative to income from agriculture and employment affects profit efficiency (the ratio of actual profit to maximum obtainable profit). We also sought to identify and measure the effects of other relevant inefficiency factors. A translog profit. frontier function with all inefficiency module was estimated using a panel of 2.265 observations of 385 active Norwegian forest. owners for 1991-2004. We found that profit efficiency decreases as the revenues from timber sales fall relative to agricultural or wage income. Other factors decreasing the efficiency were logging distance (beyond what can be explained by logging costs), fragmentation of the forest property, and time. Factors increasing profit efficiency were experience (age). information (possession of a management. plan). and geographical location (centrality). Oil the basis of our results we make recommendations oil how forest owners can improve their profit. efficiency. We also suggest further developing and streamlining contract regimens as policy instruments for promoting efficiency. FOR. SCI. 55(6).524-532.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Jordtemperatur brukes flittig av agronomer for å bestemme når det er på tide å sette i gang tiltak i våronna. Når jordtemperaturen stiger over 5 ºC om våren regnes vekstsesongen for å være i gang. Klimatologer bruker derimot kriterier basert på temperaturen i lufta til å beregne tidspunkt for vekstsesongens start, slutt og lengde. Stemmer klimatologen og agronomens tilnærminger overens?Kan jordtemperaturer tilføre oss kunnskap om klimaendringer utover luftas temperatur?
Sammendrag
Mål og metode: I denne rapporten for Buskerud presenteres materiale som er samlet inn i forbindelse med etableringen av et arealregnskap for Norge med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 49 utvalgsflater lagt systematisk ut over hele fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor.....
Forfattere
B. Kronvang H. Behrendt H. E. Andersen B. Arheimer A. Barr Stig A. Borgvang F. Bouraoui K. Granlund B. Grizzetti P. Groenendijk E. Schwaiger J. Hejzlar L. Hoffmann H. Johnsson Y. Panagopoulos A. Lo Porto H. Reisser O. Schoumans S. Anthony M. Silgram M. Venohr S. E. LarsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Mange insekter vil utvide sitt utbredelsesområde mot nord dersom klimaet blir varmere. Det kan føre til at norske skoger får nærkontakt med nye og ødeleggende skadegjørere. En av artene vi har størst grunn til å frykte er en vakker sommerfugl med et uskyldig navn.
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Mange kjenner til rød furubarveps som har hatt omfattende masseangrep i norske furuskoger. Vanlig furubarveps er, til tross for navnet, en mindre vanlig art hos oss i dag, men den kan komme til å bli et større problem dersom klimaet blir varmere og tørrere.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Skogens historie på Vestlandet er spesiell. Fra 1950-årene og fremover ble bjørk- og furuskog erstattet med gran i et storstilt skogplantingsprogram. Mer enn 160.000 hektar ble plantet til, med økt skogproduksjon og CO2-fangst, samt endret landskapsbilde som resultat. Disse plantingene påvirker også flora og fauna.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
I løpet av de siste 20 årene har iberiaskogsnegl utviklet seg til å bli et alvorlig skadedyr i hager. Et NFR-prosjekt har i løpet av de siste 4 årene kartlagt artens utbredelse og livssyklus i Norge. Mulige bekjempingsmidler, inkludert bruk av naturlige fiender som nematoder, er også undersøkt. Det er vist at en ved å anlegge hagen slik at den ikke er attraktiv for iberiaskogsnegl kan oppnå en nedgang i populasjonen på inntil 50 prosent.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Arbeidsutvalget i Norsk frøavlerlag vedtok 1.september å bevilge kr 30.000 på år i 2009 og 2010 fra frøavlerlagets forskingsfond til nye forsøk med ugrasbekjempelse i frøeng av rød- og kvitkløver. Denne bevilgningen kommer i tillegg til frøavlerlagets hovedprosjekt med bekjemping av snutebiller i kløverfrøeng (kr 120.000 pr år) og til kr 50.000 pr år som våren 2008 ble satt av til nye ugrasforsøk i timotei og engsvingel. Det nye ugrasprosjektet i kløver støttes også av Felleskjøpet Agri med kr 25.000 pr år.
Forfattere
Ricardo Holgado John Ingar Øverland Bonsak HammeraasSammendrag
To arter av rotgallnematoder, Meloidogyne hapla og M. ardenensis, er vanlige å finne på friland i Norge. Sommeren 2008 ble det funnet en tredje art, M. naasi, på skadet hvete i Vestfold. Funnene er de første av denne rotgallnematoden i Norge og Skandinavia. Den er også funnet på flere ugras. M. naasi er en viktig skadegjører på bygg i tempererte områder.