Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Authors
Bjørn Molteberg Trygve S. AamlidAbstract
I ulike forum er det registrert et ønske om en nøytral vurdering av grasarter og -sorter til bruk i grøntanlegg i Norden. Initiativet til "Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg" ble tatt av stiftelsen Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF). Basert på prosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca cultivars for use on golf greens in Scandinavia", som var et samarbeidsprosjekt mellom STERF, Mattilsynet (offisiell sortprøvings-og godkjenningsmyndighet i Norge) og Bioforsk, var arbeidet i første omgang begrenset til grasarter og -sorter til greener. Seinere er guiden, etter ønske og tilleggsbevilgning fra STERF, utvidet til å omfatte arter og sorter også til andre typer grøntanlegg. Denne utvidelsen er basert på den offisielle, nasjonale sortsprøvinga av plengras i Finland, Sverige, Danmark og Norge de siste om lag 20 åra. Bare sorter som har gjennomgått en grundig og nøytral utprøving i minst ett av de nordiske land er således funnet verdige til omtale i guiden. Den offisielle sortsprøvinga av plengras i de nordiske land er nå stort sett avviklet. Dette har sammenheng med at EU ikke lenger setter krav til VCU ("Value for Cultivation and Use") for testing av gras til grøntanlegg. For å komme med på nasjonale sortslister eller på EU-lista er det nå tilstrekkelig at sortene har bestått en såkalt DUS-test, dvs. at de er skillbare ("Distinct") fra andre sorter, ensartede ("Uniform") og stabile under oppformering ("Stable"). For kjøpere av frø til grøntanlegg er det imidlertid bruksegenskapene (VCU) som har størst betydning, og derfor ble det for fairway, fotballbane og vanlig plen i 2005 startet et fellesnordisk sortprøvingsprosjekt under navnet "Scanturf" (www.scanturf.org). Samme år ble det startet en omfattende prøving av ulike arter og sorter til fairway/tee og fotballbaner ved Östra Ljungby naturbruksgymnasium. Det foreligger også planer for en felleseuropeisk sortsprøving av gras til grøntanlegg, og endelig er det i regi av STERF i 2007 igangsatt et nytt skandinavisk sortprøvingsprosjekt på green. De nærmeste åra vil det dermed bli produsert nye resultater som betinger en regelmessig oppdatering av sortsguiden, sannsynligvis hvert tredje eller fjerde år. Foruten den konkrete omtalen av ulike sorter inneholder guiden også en generell artsomtale basert på nordisk flora, nordisk og amerikansk faglitteratur, diverse publiserte skriv og rapporter i Bioforsk (tidligere Planteforsk), samt kataloger og oppslagsverk fra grasfrø- og foredlingsfirma. Mest nytte vil nok brukerne ha av anbefalingstabellene for sorter til ulike typer grøntanlegg i slutten av guiden.
Abstract
I to års forsøk med beising av settepoteter med ulik smittegrad av svartskurvsoppen har beising bare ført til litt raskere spiring, og ingen sikre effekter på avlingsmengde og tørrstoff. Settepoteter med lavt smittenivå av svartskurv spirte raskest. Mengden svartskurv-sklerotier på knollene ble litt redusert ved beising, men frekvens av knoller med svartskurv-sklerotier ble ikke redusert. Det ble ikke sikre forskjeller i virkning av beisemidlene eller påføringsmetodene på avling eller kvalitet.
Authors
Eldrid Lein MoltebergAbstract
Det er et mål at det norske potetmiljøet skal ha et forhold til fysiologisk kvalitet av settepoteter og den betydning dette har for avlingsmengde og kvalitet. Dette målet ønsker vi å nå innen 2009 gjennom prosjektet: ”Optimal fysiologisk kvalitet hos settepoteter - forberedelser mot et åpnere marked”.
Abstract
Berber er en ’ny’ nederlandsk sort som har vært med i norske verdiprøvingsfelt noen år, og er den av de nye utenlandske sortene som en har fattet størst interesse for.
Authors
Per Jarle MøllerhagenAbstract
Sortene vi dyrker har ulike egenskaper på en rekke områder som er viktig i settepotetproduksjon. Faktisk kan en si at de aller fleste av kriteriene som er viktige i øvrig potetproduksjon, også er viktige ved dyrking av sertifiserte eller egne oppformerte settepoteter.
Authors
Astrid Johansen Jørgen TodnemAbstract
Fôropptak og utnytting av italiensk raigras sådd i blanding med havre, hausta og konservert til vinterfôr (rundballar) for bruk i tida omkring lamming er undersøkt i to fôringsforsøk våren 2007. Forsøka vart gjennomført ved Bioforsk Øst Sæter, Kvikne i Nord-Østerdal, på oppdrag frå Gilde Nortura som ei oppfølgjing og dels etterprøving av resultat oppnådd i forsøk gjennomført same stad eitt år tidlegare. I dei to forsøka vart høvesvis trilling- og tvillingsøyer fôra etter appetitt med blandingssurfôr av italiensk raigras (70%) og havre (30%) frå seks veker før til tre veker etter lamming. Trillingsøyene fekk raigras/havresurfôr som einaste grovfôr. Tvillingsøyene fekk halvt om halvt med surfôr av raigras+havre og vanleg rundballesurfôr av timotei. Timoteisurfôret var dessutan kontrollfôr i begge forsøk. I trillingforsøket vart både fôropptaket hjå søyene og endringar i vekt (søyer og lam) og hald (søyer) frå forsøksstart til fjellsending registrert . I tvillingforsøket vart det berre gjort vekt- og haldregistreringar. Det vart registrert haustvekt på alle lam frå forsøka som kom heim frå fjellet. Trillingsøyene hadde eit gjennomsnittleg fôropptak på 1,5 kg TS for heile forsøksperioden sett under eitt. Det var svært liten forskjell i fôropptaket i tida før og etter lamming. Dette samsvarte dårleg med det høge fôropptaket som vart oppnådd i forsøket året i førevegen (2,0 kg TS før lamming og 2,2 kg TS etter lamming i gjennomsnitt for tvilling- og trillingsøyer). Forskjellen i oppnådd resultat mellom dei to åra kunne ikkje forklarast ut frå den kjemiske samansetjinga eller gjæringskvaliteten av fôret ettersom det her var svært små forskjellar mellom åra. Derimot var andelen havre høgare i fôrblandinga som vart brukt i 2007 (30%) samanlikna med ho som vart brukt i 2006 (20%) og dette kan ha ført til noko dårlegare smak. Opptaket av timoteisurfôr var nær det same som opptaket av surfôr av raigras+havre før lamming i dette forsøket. Svært høgt tørrstoffinnhald i timoteisurfôret kan være med på å forklare at opptaket var 2,0 kg etter lamming og såleis høgare enn for raigrassurfôret. På den andre sida kan opptaket av kontrollfôr etter lamming vere overestimert på grunn av fôrsøl. Lågare fôropptak i trillingforsøket i 2007 samanlikna med forsøket i 2006 kan vere ei muleg forklaring på at det ikkje vart registrert daudfødslar. Likevel vart det oppnådd positivt respons av å gje raigrassurfôr samanlikna med timoteisurfôr med omsyn til fødselsvekt på lamma. Forklaringa ligg truleg i høgare næringsverdi i raigrassurfôret samanlikna med timoteisurfôret. Dette kan også vere med på å forklare at raigrassurfôr resulterte i minst like høg tilvekst på lamma, lågare TS-opptak i tida etter lamming til trass. Sjølv om utslaga var mindre tydelege, støtter resultata frå dei nye forsøka oppunder konklusjonen frå forsøket i 2006 om at ein ved å produsere og bruke høgkvalitetssurfôr av italiensk raigras+havre kan oppnå positiv effekt av dette på viktige resultatmål i sauehaldet.
Abstract
Viktige eigenskapar til ei grunnstamme er å regulera veksten og gje store og jamne avlingar av kvalitetsfrukt. Gjennom eit stort foredlingsarbeid i fleire land i Europa dei to siste 10 åra, har det lukkast å foredla fram ei rad grunnstammer med moderat vekst, tidleg bering og god bereevne. Denne rapporten omtalar resultat av utprøving av 27 ulike grunnstammer med redusert vekst til søtkirsebærsorten Lapins gjennomført ved Bioforsk Ullensvang i åra frå 1999-2006. Dette er del av eit europisk samarbeidsprosjekt der 11 land er med.
Authors
Trygve S. AamlidAbstract
Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11 % reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.
Authors
Audun KorsæthAbstract
Målet med dette prosjektet er å bidra til en optimalisert markedsregulering og utnyttelse av norskprodusert korn gjennom presise, tidlige avlingsprognoser. Det skal lages prognoser for alle kornartene per 1. august ved å kombinere historiske sammenhenger mellom vær og avling med været i inneværende års vekstsesong.
Abstract
Ugrasharving før kornets oppspiring eller på kornets 1-bladstadium vil i de aller fleste tilfellene redusere ugrasmengden. Ytterligere reduksjon får en ved å harve på nytt ved 3-4 bladstadiet. Som oftest vil harving rundt kornets oppspiring gi avlingsøkning sammenlignet med ubehandlet. Ny harving på 3-4-bladstadiet kan gi avlingsøkning, avhengig av ugrasmengden.